Torbjørn Røe Isaksen

Næringsminister (H)

Under fredags­bønnen 15. mars begynte ­skytingen i Al Noor Moskeen og ­fortsatte i Linwood islamske senter. ­Terroristen ­hadde forberedt seg lenge og nøye. Angrepet ble sendt direkte på Facebook.

Til slutt var 51 mennesker drept, 49 personer ble såret. Den yngste drepte var tre år gammel. Tre år. Helt i begynnelsen av livet.

Ikke alene

Terroristen gjennomførte angrepet alene, men han er ikke alene. Han var en del av et internasjonalt, nettbasert spindelvev av høyre­ekstreme, voldelige, konspirasjons­teoretiske mennesker. Ofrene hans var på ingen måte tilfeldig valgt – slik heller ikke regjerings­kvartalet og AUFs leir på Utøya var det for massemorderen og terroristen 22. juli 2011. Terroristen på New Zealand ønsket å ramme muslimer. De drepte ble myrdet i et terrorangrep utelukkende for Guden de tror på, attpåtil en fredag hvor de var samlet til bønn.

LES OGSÅ: Muslimske kvinner ber om selvforsvarskurs

Terroren i Christchurch var et synlig og klart bevis på det ­voldelige muslimhatet som ­lever i noen ytterliggående miljøer. Jeg kaller det muslimhat fordi ­andre begreper er upresise og ikke ­fanger den samme trusselen om vold som dette. Islamofobi er for lite treffsikkert, rasisme er for generelt. Islamhatet treffer muslimer fordi de er muslimer.

Rettes mot gruppe

De fleste radikale og rasistiske forestillinger har noen grunnlagsmyter. Om den late og seksuelt ukontrollerbare svarte eller den slu og gjerrige jøden som ikke har noe fedreland. Mitt klare inntrykk – og jeg er bare en legmann i dette tilfellet – er at hatet, hvis man skraper under overflaten, ­rettes mot en gruppe fordi den er hva den er.

LES OGSÅ: Hvor skal jeg flykte?

Muslimhatet

Muslim­hatet bygger på en forestilling om at ­islam i bunn og grunn er en ­voldelig religion som ønsker å ­underlegge seg verden, at ­muslimer i Vesten – i noen konspirasjonsteorier med støtte fra politikere som ønsker å bytte ut befolkningen for å sikre sin egen makt – kommer til oss som ­potensielle erobrere, selv om de holder det hemmelig. De er derfor en type femtekolonister som ikke kan stoles på. ­Deres ­lojalitet er bare til sine egne, ikke til sitt land (og det landet, for ­øvrig, er i vårt tilfelle Norge). Ikke bare er ikke muslimer gode nordmenn, men de kan heller ikke være det samtidig som de er troende ­muslimer.

Det rettferdiggjør at en terrorist angriper og dreper 51 mennesker. For de drepte er i bunn og grunn fiender.

Særlig det siste er verdt å dvele over. For det gjør at muslimer, for å si det med et engelsk uttrykk, er damned if they do and damned if they don’t. Det blir en uoverstigelig kløft mellom det å være norsk og det å være muslim.

Muslimhat er altså ikke å være for en streng innvandrings­politikk.

Muslimhat er heller ikke å være kritisk til religion som ­sådan eller praktiseringen av islam spesielt. Religionskritikk er en grunnleggende rettighet i et liberalt ­demokrati, og det innebærer også at de troendes følelser ikke kan sette grensen for hva som er tillatt å si (dog mener jeg debatten som kollega Kjell Ingold Ropstad har dratt opp om forståelsen for religiøs tro i samfunnet vårt er viktig og relevant).

LES OGSÅ: Erna Solberg: Det er plass for deg her

Muslimhat er et systematisk hat og mistenkeliggjøring av en hel gruppe mennesker, ute­lukkende fordi de er hvem de er.

Muslimhat er en sikkerhetstrussel. På samme måte som ­politisk terror fra ­høyreekstreme, ytterliggående ­venstrekrefter ­eller radikale og voldelige ­islamister. Det må bekjempes også som en sikkerhetstrussel av våre egnede organer. En terrorist er en terrorist, uansett hudfarge, for å vri på det gamle antirasistiske slagordet om at en drittsekk er en drittsek, uansett hudfarge.

Krever mobilisering

Samtidig vet vi at sikkerhetstrusler ikke kan bekjempes av ordensmakten alene. Det krever en mobilisering i hele samfunnet – slik vi har mobilisert for å bekjempe 
voldelig, ekstrem islamisme ­eller antisemitisme. Vi har tiltak som kan fungere, tiltak som bygger opp under kunnskap, debatt og forståelse og på den måten ­bidrar til å bekjempe grunnlaget for ­islamhat. Besøk på skoler er bare et eksempel.

Angrepet på muslimer i bønn i New Zealand var et angrep på det liberale demokratiet. Det var et angrep på vårt system. Norske muslimer er ikke de andre. De er oss. Nordmenn.

LES OGSÅ: Røe Isaksen går hardt ut mot konspirasjonsteorier