– Vi trenger en egen handlingsplan mot muslimhat for å få problemstillingen høyt på dagsorden, sier Mudassar Kapur.

Han er den første av Høyres stortingsrepresentanter som offentlig tar til orde for dette. Kapur sitter også i partiets sentralstyre.

For ham handler det ikke bare om terroren mot moskeen i Bærum:

– Utviklingen går så raskt i negativ retning, særlig på nettet. Vi ser netthets, falske nyheter og nettofora som spyr ut fordommer, hat og myter. Disse holdningene sprer seg så videre i samfunnet, sier Kapur.

LES OGSÅ: Ropstad vil vurdere handlingsplan mot islamofobi

Historikken

I vår gikk SV og Arbeiderpartiet inn for en egen handlingsplan mot muslimhat.

Til nå har regjeringen derimot sagt nei. Tiltak mot muslimhat vil inngå i den varslede handlingsplanen mot rasisme og diskriminering, har vært beskjeden.

Etter terrorangrepet mot moskeen i Bærum har derimot både livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), kulturminister Trine Skei Grande (V) og statsminister Erna Solberg (H) åpnet for en egen plan kan være en mulighet.

Det gleder Kapur, som viser til at regjeringen har jobbet mye med den aktuelle problemstillingen allerede.

– Ingen har vært mot tiltakene. Jeg mener likevel at det bør være en egen handlingsplan, sier Høyre-politikeren.

Paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge har etterlyst en slik handlingsplan mot muslimhat i lang tid.

LES OGSÅ: SV går inn for handlingsplan mot islamofobi

Vil ha hurtigarbeidende arbeidsutvalg

Kapur mener det haster og vil ha på plass «et hurtigarbeidende arbeidsutvalg». Han har klekket ut et knippe mulige tiltak på egenhånd, blant annet inspirert av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme:

• Registrere muslimhat som motiv for hatkriminalitet i alle politidistrikter.

• Gjennomføre holdningsundersøkelser med en fast intervall.

• Etablere og forsterke forskningsprogrammer om muslimhat i Norge

Kapur foreslår også et konsept som ligner på de jødiske og samiske veiviserprogrammene. De går ut på at unge voksne først får grundig opplæring, for så å reise rundt til skoleklasser for å fortelle om hvordan det er å være jøde eller same i Norge.

Det høres ut som en god modell. Det er ofte lurt å benytte seg av arbeidsmåter som er innarbeidet fra før av, sier Kapur..

Forstander Ervin Kohn i jødiske Det Mosaiske Trossamfund etterlyste nylig et muslimsk veiviserprogram for å bekjempe fordommer. Islamsk Råd Norge støtter ideen og Basim Ghozlan i Muslimsk Dialognettverk har varslet et pilotprosjekt.

LES OGSÅ: Ap går inn for handlingsplan mot muslimhets

Implementering

Skal planen monne, og ikke bare bli et skrivebordsprosjekt, må kommunene og fylkene settes i sving, understreker Kapur.

– Det må høyt på dagsorden i Kommune-Norge. Det betyr at når kommuner, fylker og etater samles til kvartalsmøter, så må dette stå høyt på dagsorden. Som med integreringspolitikken må implementeringen være et lokalt ansvar, som jobbes med hver dag.

Men internett er grenseløst og problemstillingen er også internasjonal, legger Høyre-politikeren til. Han representerer Norge i Europarådet i Strasbourg og varsler at han vil ta opp tematikken der.

HL-senteret kartla holdninger til muslimer i 2017. Funnene tyder på at drøye holdninger ikke bare finnes på nettforaene du nevner. For eksempel mente tre av ti i et representativt utvalg av befolkningen at «muslimer ønsker å ta over Europa». Hva synes du om det?

Ting sies nå om muslimer som ble sagt om pakistanere da jeg vokste opp. Rasismen kan noen ganger rettes mot en folkegruppe, nå sauses den sammen til et felles hat mot muslimene. Det viser bare at et sånt arbeid aldri er over. Og at ulike handlingsplaner må sees i sammenheng.