– Vi må gjøre den samme distinksjonen i alle spørsmål om radikalisme. Man kan være ytterliggående, men innenfor den politiske debatten. Det er når man krysser over i konspirasjonsteorier og putter enkeltting inn i en større fortelling at man trår over en grense, sier Torbjørn Røe Isaksen (H).

I dagens Vårt Land går næringsministeren, som er gjestekommentator i sommer, hardt ut og skriver at muslimhat er en sikkerhetstrussel.

– Muslimhat er et trekk i tiden, som har vokst fram siden 11. september og bare eskalert de siste årene, sier Isaksen.

TORBJØRN RØE ISAKSEN: «Muslimhat er en sikkerhetstrussel. På samme måte som politisk terror»

Konspirasjonsteori

Terrorangrepet mot muslimer i Christchurch i New Zealand er en annen grunn til at han ville skrive tydelig om temaet, forteller han.

Med vår egen 22. juli-terror i minne må muslimhat, som annen ekstremisme med voldspotensial, bekjempes med både harde og myke midler, hevder Isaksen i kommentaren.

– Mohammed Usman Rana hadde en klok kronikk i Aftenposten i april, som fikk meg til å tenke gjennom temaet på ny.

Rana beklager der at ytre høyre ikke har tatt den intellektuelle kampen mot antimuslimsk ekstremisme – som Vestens muslimer etter hvert har tatt mot konspirasjonsteorier om Vesten – i egne rekker.

At muslimer i praksis er «femtekolonister», er en slik konspirasjonsteori. Ikke fordi de er vanskelig å integrere fordi kulturene er vanskelige å få til å passe sammen, men fordi noe ved islam er truende eller voldelig uansett hvor norsk du er på utsiden, sier Isaksen.

Han understreker at han ikke har noen konkret adressat for kommentaren sin.

– Den er rettet mot offentligheten. Dette diskuteres fra før av, men det er verdt å skrive klart og tydelig.

LES OGSÅ: Valgforsker: – Viser at Høyre er blottet for høyrepopulisme

Farlig forestilling

På spørsmål om noen nører opp under muslimhat i Norge, understreker Isaksen at det er viktig å være presis når man snakker om dette. Muslimhat er nettopp et presist begrep, fordi det er tydelig koblet til ekstremisme og trusselen om vold, mener han.

Dermed kommer det ikke så lett i skade for å ramme legitim innvandrings og religionskritikk – eller å bringe drøye ytringer til taushet, som snarere må tolereres men imøtegås i debatten.

– Så har du en annen del av samfunnsdebatten, som handler om hvem som nører opp under muslimhat – blant annet med forestillinger om at muslimer ikke kan være lojale, gode norske statsborgere. Det er en veldig farlig forestilling, som ikke er vanskelig å finne. Du trenger bare å lese kommentarfeltet til Resett, eller lese kommentarfeltet under statsministerens Id-hilsen på Facebook. Der var det mye som ikke hører hjemme i vanlig debatt, sier næringsministeren.

LES OGSÅ: Muslimhat gjorde kvinner så redde at moské arrangerte selvforsvarskurs

Fremskrittspartiet

I 2013 ble Fremskrittspartiet for første gang et regjeringsparti. Siden har Høyre måttet leve med anklager om at de tar for lett på utspill fra Frp som nører opp under muslimhat eller som bidrar til å normalisere holdninger i et slikt idéunivers.

– Christian Tybring-Gjedde sa i en parallellsesjon om innvandring og integrering på Frps landsmøte at muslimer er uintegrerbare. Rammes han av kronikken din?

– Jeg er grunnleggende uenig med ham hvis han har sagt det. Jeg har verken hørt eller sett det selv. Tusener av bevis på at han tar feil går rundt på gatene hver dag. Samtidig er det klart at mange som kommer til Norge er ekstremt vanskelige å integrere, også på grunn av kultur. Men det gjelder ikke bare muslimer.

Men bidrar han til forståelsen og kunnskapen som du mener vi må fremelske for å bekjempe muslimhat? Er det forskjell på å si at muslimer er uintegrerbare og å si at en muslim ikke kan bli skikkelig norsk?

Jeg er helt uenig med ham, men mener likevel at det ikke nødvendigvis er et illustrerende eksempel. Det er viktig å skille drøye meninger i en politisk debatt og ekstreme meninger, selv om det ikke er noe godt bidrag til debatten. Hvis man derimot mener ingen muslimer noensinne kan integreres, og dermed per definisjon ikke er lojale, norske statsborgere, så krysser man en grense.

Hva med Human Rights Service, som dere gir statsstøtte til?

– Jeg leser dem lite. Jeg har ikke på mange år sett at HRS har kommet med konstruktive innspill i debatten. De har også gjort noen ting som jeg mener er langt over streken, som bygger opp under tanken om at en ikke kan være ordentlig norsk hvis man er muslim.

LES OGSÅ: Da den norske muslimen ble religiøs

Grensetilfeller

– Er det ikke litt beleilig å trekke en så skarp distinksjon som du gjør i en virkelighet der det er glidende overganger.

– Ja, men det er en helt avgjørende distinksjon mellom hva som er drøyt, går for langt eller til og hva som er ekstremisme. Men det finnes mange grensetilfeller.

De må heller tas tak i gjennom samfunnsdebatten, mener Isaksen. Og i mobiliseringen for kunnskap og forståelse som også må til for å bekjempe muslimhat.

– Erfaringen fra arbeidet mot antisemittisme er at vi også må mobilisere ved å påpeke antisemittisme, eller ting som ligger farlig nær, i samfunnsdebatten. Det siste eksempelet på det er NRK Satiriks sin sketsj. Et tiltak jeg synes er godt, er Veiviser- programmet. Der besøker norske jøder skoler og forteller om sin erfaring i Norge.

– Ønsker du deg muslimske veivisere ved skoler etter modell fra det programmet?

– Kanskje kan det være en modell, ja, men jeg er veldig pragmatisk på akkurat hvordan dette arbeidet skal gjøres, sier Isaksen.

LES OGSÅ: Støtter egen handlingsplan mot islamofobi

Tybring-Gjedde svarer

Han viser til regjeringens varslede handlingsplan mot rasisme, etnisk og religiøs diskriminering. I vår gikk imidlertid Ap og SV inn for en egen handlingsplan mot muslimhat.

Ønsker du en egen handlingsplan for dette?

– Det er viktig at muslimhat behandles spesifikt, med egne tiltak knyttet til det. Men om det skal være en egen handlingsplan eller ikke, har ikke jeg sterke meninger om.

Finnes muslimhat i Høyre?

– Ikke i Høyre som parti, men det finnes sikkert blant personer i Høyre, svarer Isaksen.

Frps Christian Tybring-Gjedde skriver i en tekstmelding til Vårt Land:

«Røe Isaksen får stå for sine egne meninger. Jeg har ikke noe behov for å bli trukket inn i markedsføringen av hans egen selverklærte toleranse. Min livserfaring har lært meg at et reelt samfunnsfellesskap krever aksept og tilslutning til samfunnet frihetsverdier. Alt annet blir kun slagord.»