Holder fast på Jesus i skoletiden

– Kjære Jar skole. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

Slik starter sokneprest Thomas Berbom årets første skolegudstjeneste i Jar kirke i Bærum kommune denne fredagen. Klokken er litt over 9 på morgenkvisten. Foran ham sitter om lag 200 musestille­ elever fra 1. til 6. trinn fra Jar skole. Femteklassingene har akkurat gått i lyspresisjon inn kirken og sunget Anne Grete Preus sin «Når himmelen faller ned». Presten velger å tolke låttittelen slik:

– Himmelen kommer ned til jorden, og da tenker jeg ikke på snø, men på julefortellingen om da det lille barnet ble født i Betlehem­, forteller han.

Scener som dette får humanetikere og andre grupper til å reagere. De mener religionsutøvelse og forkynnelse ikke hører­ hjemme­ i den offentlige­ skolen. I år nådde debatten en topp da selveste statsministeren kom med et kraftforsvar av skolegudstjenesten fra Stortingets talerstol­. «En unnlatelsessynd» og «historisk brudd» var karakteristikkene­ hun brukte om å kutte ut 
tradisjonen.

LES OGSÅ: Til de som feirer vil jeg si: God jul! Og de som ikke feirer vil jeg ønske lykke til med sin parallelle virksomhet

Positive skoler

I Jar kirke lar de seg tilsynelatende ikke påvirke­ av ståket.

Klokka 08.00, én time før gudstjenesten starter:

– Kirketjeneren har fått omgangssyke­, så jeg stod opp ekstra tidlig i dag, forteller en morgenfrisk sokneprest Berbom i kirkerommet.

Det meste er nå på stell: Lydsjekken er unnagjort. Juletrelysene­ er tent. Et lite bord er satt fram foran i midtgangen. Her skal fire elever under­ gudstjenesten­ tenne de fire, lilla­ lysene som står dandert i en krans av kvist.

Mens flere medier har meldt om skoler som velger å droppe skolegudstjenesten, får soknepresten i Jar hvert år tommel opp fra de tre barneskolene som de pleier å invitere. Ved Jar skole er det dessuten få elever som ber om fritak. Av 500 elever er det bare 30 som har ønsket et alternativt opplegg i år.

– Slik har vi hatt det i alle år, sier han.

Også kontaktlærer for femteklasse, som ankommer kirken en halvtime senere, bekrefter idyllen.

– Det er selvfølgelig noe debatt­ innad blant personalet på skolen­, men vi har opplevd samarbeidet­ med kirken bare positivt, forteller­ Cathrine 
Almenningen­.

De får dukke de som ikke vil ha velsignelsen.

Thomas Berbom, sokneprest i Jar

LES OGSÅ: HEF nedringt etter nynne-saken

I bønn før gudstjenesten

– Hva slags kompromisser har dere vært nødt til å inngå med skolen, sokneprest Berbom?

– Nei, egentlig opplever jeg ingen­ stor debatt om det. Jeg har full respekt for lærere som skal balansere mellom lære-
planer, egen samvittighet og kirkens ønsker­. Det handler om noen kompromisser, men ikke av det store, dramatiske slaget, forteller Berbom.

– Men litt snikmisjonering driver­ dere vel med?

– Det er jo det som er argumentet­ fra den andre siden. Selv opplever jeg det ikke sånn. De får heller dukke de som ikke vil ha velsignelsen, da, sier han og ler.

15 minutter før gudstjenesten skal han be en bønn sammen med kateket og kantor på sakristiet­.

– Da ber dere så klart om at alle barna i dag skal bli frelst?

– Ja, det hadde jo vært en drøm om alle ble både frelst og døpt i dag, svarer presten flirende og henter seg straks inn:

– Nei da. Vi ber om at det skal bli en god samling. At de som jobber­ her skal stå i sine opp-
gaver på en god måte. At elevene skal bidra på en fin måte.

KOMMENTAR: Na na na na na na na - Noen kunne bli krenket av den opprinnelige tittelen på denne kommentaren.

Lystenning og juleønsker

Om lag 30 minutter senere får han det som muligens kan oppfattes som bønnesvar. Rundt hundre femteklassinger, alle kledd i sorte og hvite klær, synger seg knirkefritt gjennom både «Nordnorsk julesalme» og «Himmel på jord» foran de andre elevene. I det hele tatt er gudstjenesten tettpakket av elevinnslag som barna har øvd på helt siden oktober­.

Noen av dem leser opp jule-
evangeliet. Andre tenner adventslys­. Seks elever leser opp såkalte «juleønsker» som de har skrevet selv: «Jeg ønsker at det skal bli slutt på krig i verden.» «Jeg ønsker at alle skal ha en hyggelig jul.» «Jeg ønsker at ingen skal feire jul alene.»

– I kirken kaller vi dette å be, forklarer presten til elevene.

Også andre liturgiske ledd er ikke helt som en vanlig søndagsgudstjeneste­. Prekenen er omgjort­ til andakt med følgende­ hovedbudskap: «Gud bryr seg om deg, derfor ble han født som en av oss i stallen i Betlehem­». Tros- og syndsbekjennelsen er imidlertid droppet. Det samme er Fadervår. Men velsignelsen er med, samt et par tradisjonelle julesalmer.

LES OGSÅ: HEF: – Gudstjeneste «light» er dobbelt dårlig

Deretter avslutter elevene med «Deilig er jorden» før prosesjonen med femteklassingene forsvinner ned midtgangen og ut i desemberkulda.

Vi har opplevd samarbeidet med kirken bare positivt­.

Cathrine Almenningen, kontaktlærer­ for 5. trinn ved Jar skole

LES OGSÅ: I flerkulturelle Oslo skal 9 av 10 skoler i kirken

Dårlig håndverk

For soknepresten er det et poeng å tilpasse innholdet til elevene.

– Det er det som på prestefint kalles kontekstualisering. Man velger ord ut fra hva man ønsker å formidle og fremstå. Jeg ønsker å gjøre dette barnenært og folke-
nært. Selv vil jeg oppleve det som dårlig håndverk om jeg ikke skulle tilpasse formidlingen etter­ det publikum jeg møter, sier 
han.

– Gir skolegudstjenesten et riktig bilde av hva en guds-
tjeneste er?

– Ja, det synes jeg, sier han og forklarer:

– I Jar menighet har vi mange ulike gudstjenesteformer, både høymesser, ung messe, gudstjenester for barn, lovsangsgudstjenester og familiemesser. Alle med ulikt preg og ulik liturgi. Vi jobber mye med gudstjenestens form og innhold og følger kirkens veiledning for de ulike gudstjenesteformene.

Fullverdig tilbud

Forrige uke meldte Kirkelig fellesråd i Oslo at ni av ti barne- og ungdomsskoler i hovedstaden deltar på skole-
gudstjenester. «Debatten om skolegudstjenester som går hvert år, virker medieskapt», konstaterte kirkeverge Robert Wright.

For rektor ved Jar skole, Tor Olav Tangen, er kirkegang et ønsket­ innslag før jul.

– Foreldreutvalget er klare på at de vil ha denne tradisjonen. Blant lærerne er det noe uenighet. Vi er imidlertid nøye på å ha et fullverdig tilbud til elever som ikke ønsker å være med, og begge tilbud innebærer aktiv­ påmelding­, sier Tangen.

Den årlige debatten kjenner heller ikke han seg berørt av.

– Debatten som pågår i media­ gir ikke det fulle bildet. Det er noen stemmer som blir forsterket­, sier han.

– Hvorfor kan ikke juleevangeliet like gjerne formidles på skolen?

– Jar skole er invitert av Jar kirke til julegudstjeneste. I invitasjonen­ lå et spørsmål om noen elever kunne bidra med å lese juleevangeliet. Dette var det elever som ønsket, og vi takket derfor ja til å bidra. Å holde kirkens­ arrangement på skolen ville være underlig – omtrent som å invitere noen til middag, men be om at de spise den hjemme­, sier rektoren.

LES OGSÅ: Buddhist-ekskursjon er lite egnet som alternativ til skolegudstjenesten, mener Utdanningsdirektoratet.

Kommer ikke lengre

Sokneprest Thomas Berbom ønsker dette med skolegudstjenesten: Å formidle julens budskap og fortellingen om Jesus.

– Det er det viktigste, sier han, som synes det er underlig at den samme debatten dukker opp hvert år.

– Vi skal selvfølgelig ha respekt­ for at det må være debatt­ om religionens­ plass i samfunnet og det offentlige rom, men i denne saken­ legges de samme argumentene frem år etter år. Vi kommer ikke lengre. Da må i så fall én av partene gi seg.

– Er det aktuelt for dere?

– Nei, vi vil fortsette å ønske skolene velkommen til guds-
tjenester før jul, sier Berbom, som samme dag skal lede nok en skolegudstjeneste­. Denne uken venter to nye.