Na na na na na na na

En barneskole i Stavanger tillater ikke barna å synge «Deilig er jorden» på juleavslutningen, skrev Stavanger Aftenblad onsdag. Skolen skal ha tatt bort ord som «nissunger», «julenissen» og «julen» fra kjente julesanger, fordi noen foreldre har reagert på at enkelte av tekstene var forkynnende. Beskjeden var at barna måtte nøye seg med å nynne «Deilig er jorden».

Vent litt! Nynning av julesanger?

Saken fra Stavanger er ikke en tullenyhet, men den er ikke helt sann, heller. I går forklarte rektoren ved skolen at forslagene om å avkristne julesangene kom fra skolens musikklærere, som hadde testet ut hvordan det ville vært dersom de gjorde det ekstreme for å tekkes foreldrene – altså tok vekk alle ordene som kunne lede tankene til at jula er en kristen høytid. Musikklærerne mente antakeligvis å være sarkastiske, men forslaget virket tydeligvis realistiske nok til at mange reagerte sterkt.

LES OGSÅ: Nå humanetikere utfordrer er det muslimene som får skylden

LES OGSÅ: HEF nedringt etter nynne-saken

Kan kanskje krenkes

Det er ikke så rart. For noen uker siden sendte Slemdal skole ut lapper som ba foreldrene gi tillatelse til at barna kunne gå rundt juletreet, fordi de ikke ville støte noen, siden «enkelte kan oppfatte det å gå rundt juletreet som utøvelse av religion». Også fire Bærum-skoler har bedt foreldrene krysse av om barna kan bli med i juletregang. I går sa Asbjørn Arntsen, som er førstelektor i musikk ved Universitetet i Agder, at Jesusbarnet kanskje bør ut av de nye julesangene for «i samlingsstunder i skole og barnehage er vi nødt til å møtes rundt sangtekster med fellesgods».

Rektoren ved skolen i Stavanger forteller at bakgrunnen for forslagene om å bytte blant annet «julelykt» med «vinterlykt», er at noen foreldre for et par år siden reagerte på at «enkelte kanskje kunne føle seg støtt» av julemarkeringen og de kristne ordene.

LES OGSÅ: Ole Paus: – Jesusbarnet må ikke bli juletidens tabu

Advares

Vi journalister skal ta noe av ansvaret for at vi lever i en krenkelseskultur. En person eller en gruppe som føler seg krenket, er ofte en god sak. Mediene vil sette søkelys på kritikkverdige forhold, og i et samfunn som er opptatt av å være inkluderende og tolerant, må vi jo reagere når svake grupper føler seg trampet på. Og hva er vel bedre enn å avverge de verste krenkelsene?

Spørsmålet er hvor tynnhudede vi skal ha lov til å være før varsomheten skaper tabuer. For noen år siden begynte amerikanske høgskoler og universiteter å utstede såkalte trigger warnings, en advarsel mot innhold som kan vekke ubehagelige følelser hos studentene. Nå følger også britiske læringsinstitusjoner etter. De opprinnelige advarslene skulle hindre at studenter som har vært ofre for traumatiske opplevelser, ble eksponert for innhold som kunne trigge ubehagelige reaksjoner. Men nå advares det om alt fra krigsfotografier og toppløsbilder til religiøse ytringer og beskrivelser av overgrep, selvmord eller rasisme.

LES OGSÅ: Folk raser på sosiale medier fordi Oslo-skoler skal ha avlyst Lucia-feiring av hensyn til muslimer.

Ikke åpne

Da amerikanske studenter tidligere i år ble spurt om ytringsklimaet på campus hindret dem i å si det de mener, svarte over halvparten ja. Den amerikanske religionsforskeren Alan Levinovitz skriver i The Atlantic at hans erfaring er at trigger warnings hindrer studentene i å snakke åpent om sin egen tro i undervisningen. De er redde for å bli anklaget for å spre hatefulle ytringer eller skape et fiendtlig læringsmiljø. Faren er at de dermed heller ikke vil bli utsatt for motargumenter. Levinovitz minner om at Sokrates ble henrettet fordi han respektløst utfordret de etablerte sannhetene i samfunnet. Det ville være dumt å gjenta den feilen.

LES OGSÅ: Her hjemme krangler vi om skolegudstjenester. I USA går det i kaffekopper.

Bare i tilfelle

Det er komfortabelt å trekke din egen virkelighetsoppfatning godt ned over hodet og nynne høyt for å slippe å høre hva alle de andre egentlig synger om. Men det blir veldig ubehagelig den dagen noen trekker i dusken og du får det skarpe lyset fra verden utenfor i øynene.

For det er ikke bare sosiale medier som kan være et ekkokammer. Også i hverdagslivet omgås vi stort sett med folk som ligner oss selv. Derfor er det mye det kan tenkes at enkelte kanskje kan komme til å føle seg krenket av – for å bruke skolenes hensynsfulle formuleringer. Det er helt sikkert noen adelige eller arbeidsledige som kan tenkes å bli litt krenket av å få fri på arbeidernes dag, for eksempel. Kanskje best å bytte navn til noe mer nøytralt, bare sånn i tilfelle?

Vi kan ikke rulle hverandre inn i bobleplast i tilfelle vi kommer til å dulte borti hverandre i framtida. Hva med å normalisere forskjellene i stedet for å prøve å nøytralisere dem?