9 av 10 skal i kirken

– Jeg er ikke overrasket over tallene. Skolegudstjenestene er ingen stor debatt på skolene. I stedet registrerer vi at skolene har et stort og positivt engasjement for disse arrangementene, sier kirkeverge Robert Wright i Kirkelig fellesråd i Oslo til Vårt Land. De har foretatt en registrering av alle barne- og ungdomsskoler i hovedstaden. Der går det frem:

• 126 av 141 skoler, det vil si om lag 90 prosent av grunnskolene, deltar på skolegudstjenester i Oslo.

• Tallene er like høye for områder av byen der en stor andel av befolkningen tilhører andre religioner.

– Det forteller oss at elever og foreldre med annen tro kan ha glede av å delta i denne norske juletradisjonen. Jeg tror de aller fleste ser verdien av at barna våre, uansett tro og bakgrunn, kan samles om de norske julesangene, og den vakre fortellingen om barnet som ble født i Betlehem, sier kirkevergen i en pressemelding sendt ut av Kirkelig fellesråd mandag.

LES OGSÅ: Solberg gir ikke etter for Human-Etisk Forbunds ønske om skolegudstjeneste

Medieskapt debatt

De 10 prosentene som ikke deltar på skolegudstjenester, er stort sett ungdomsskoler. Noen av skolene er dessuten nyopprettet, og det har derfor ikke vært tid til å etablere et samarbeid mellom skole og kirke, ifølge registreringen til Kirkelig fellesråd.

– Dette bekrefter at skolegudstjenestene står sterkt i den norske kulturen, også i en mangfoldig hovedstad, sier Wright i pressemeldingen. Tilbakemeldinger han har fått fra menighetene i Oslo er at tallene har vært «høye og svært stabile» over flere år.

– Debatten om skolegudstjenester som går hvert år, virker medieskapt, konstaterer han.

LES OGSÅ: Må velge mellom skolegudstjeneste eller besøk i buddhistisk tempel

LES MER: ... men det liker ikke Utdanningsdirektoratet

Foreldre reagerer

Det er generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund (HEF) langt på vei enig med ham i.

– Dette er en diskusjon som dukker opp hvert år og som media ser ut til å være veldig opptatt av. Samtidig er dette også en diskusjon som følger av at del foreldre reagerer på tradisjonen. Det er ikke utelukkende HEF og kirken som diskuterer det, sier hun.

– Synes du mediedekningen står i stil med hvor mange som faktisk reagerer på tradisjonen?

– Hvor mange som faktisk reagerer vet vi ikke, nettopp fordi det er mange som ikke orker å gå inn i diskusjonen, sier Mile. Hun viser blant annet til en forelder på Voss som nylig tok kontakt med dem sa at ingen meningsmotstandere tør si ifra om tradisjonen.

På Voss ble alle rektorer enige om å si nei til julegudstjenester i år, men kirken reagerte – noe som endte opp med en kompromissløsning: Julesamlingen i kirken skal være obligatorisk for alle, uten fritaksrett. Til gjengjeld skal forkynnende elementer fjernes fra gudstjenesten. Torsdag forrige uke gav imidlertid Fylkesmannen i Hordaland skolene pålegg om å tilby elever fritak fra samlingen.

LES OGSÅ: Staten anbefaler påmelding til skolegudstjenester

Griper inn i kulturbegrepet

– Er du overrasket over at 9 av 10 grunnskoler i Oslo takker ja til skolegudstjeneste?

– Nei, dette var som vi forventet. Det ser ut til at flere skoler velger aktiv påmelding, og det er positivt, sier Mile.

Nordmenn flest er da også positive til skolegudstjenesten. Sju av ti nordmenn mener at rektorer bør legge til rette for at elevene får gå på skolegudstjeneste før jul. Det går fram av en spørreundersøkelse InFact Norge AS gjorde for avisen Dagen forrige måned.

– Oppslutningen om julegudstjenester strekker seg langt ut over dem som anser seg som personlig kristne. Dette griper inn i kulturbegrepet: Dette er en del av vår kulturbakgrunn og er noe skoleelever bør få oppleve i forbindelse med jula, sa fagsjef Knut Weberg i InFact til avisen.

LES OGSÅ: Erna med kraftforsvar for skolegudstjenesten