– Det er ikke foreldrene som skal ha dårlig samvittighet, men politikerne

For noen år siden bekreftet en norsk undersøkelse funn fra internasjonale studier: Barn som hadde lange dager i barnehagen, hadde høyere nivå av stresshormonet kortisol enn barn som gikk hjemme, eller hadde kortere dager i barnehagen.

Funnet utløste en del presseoppslag i 2017, og en debatt i Klassekampen. Og så ble det stille. Diskusjonen om hva barnehagen gjør med de minste, kom aldri i gang blant våre folkevalgte politikere.

LES MER: Barn er 40 timer i barnehagen hver uke

Unngår debatt?

Det, mener den pensjonerte psykologen Sissel Unger og hennes pensjonerte barnepsykiaterektemann John Downing, er symptomatisk for vår offentlige samtale om barnehagen. Alt det som ikke passer inn i bildet av at to foreldre i full jobb og barnet i barnehagen er den beste løsningen for de små barna, feies under teppet.

Sissel Unger er ikke i tvil om at vi har valgt feil løsning:

– Det er skadelig for de minste barna å være i barnehagen, sier hun, og viser til tilknytningsforskning.

LES MER: Velger bort barnehagen

Tilknytning

Unger og Downing viser til forskningen til den amerikanske hjerneforskeren og psykologen Allan Schore, en av de fremste fagpersonene i verden på nevropsykologi og barns utvikling.

– Tilknytningen bygges over tid, helt fra barnet er inni mors liv, sier Unger, med henvisning til Schore.

Det er spesielt samspillet mellom mor og barn som er viktig i barnets første leveår, og så blir far en stadig viktigere omsorgsperson når barnet fyller ett år.

De første leveårene er en periode med voldsomt utvikling av hjernen. Et barns tidlige tilknytningserfaring former hjernens evne til sosiale og følelsesmessige funksjoner – resten av livet.

LES MER: Innfører makstid i barnehagen

– Eksperiment

Det er først i tredje leveår barn normalt sett er rustet til å takle en større sosial krets, ifølge Schores forskning. Hun mener det vi driver med når vi sender de minste barna i barnehagen, er et stort eksperiment. Den langsiktige konsekvensen kjenner vi ikke, men vi vet at problemer med psykisk og sosial helse senere i livet, ofte skyldes ustabile oppvekstforhold.

– Det er uforsvarlig, sier Unger.

LES MER: Lavinntektsmødre jobber ikke mer – selv om barna er i barnehagen

«Tilvenning»

Unger vemmes over institusjonaliseringen av barnet som barnehagen medfører.

– Smak på ordet «tilvenning», som vi bruker om det lille barnets første dager i barnehagen. Hva er det for noe? Barn skal ikke tilvennes en situasjon det ikke har godt av, sier Unger.

Hun mener vi i det minste må kalle det å «bidra til at barnet føler trygghet i den nye situasjonen» – og mener foreldre som et minstekrav må få lengre tid enn den lille uka som nå er satt av til formålet.

– Dessuten: Vi snakker om å levere barnet i barnehagen. Som en pakke! Du leverer jo ikke kona di på Gardermoen – du følger henne, sier Unger.

– Skal foreldre ha dårlig samvittighet for å sende de minste barna i barnehagen?

– Det er ikke foreldrene som skal ha dårlig samvittighet, men politikerne, sier Sissel Unger.

LES MER: Tarn barn skade av 40 timer i barnehagen?

Toårig permisjon

Hun og John Downing leverte en kommentar til det regjeringsnedsatte «Barnefamilieutvalget», som leverte sin innstilling i 2017: «Ett års permisjon for mor det første leveåret, så ett års permisjon for far det andre leveåret».

Mor må få 20 prosent redusert arbeidstid under fars permisjonsår, argumenterer de. Og foreldrene kan få til sammen 20 prosent redusert arbeidstid i tredje leveår, slik at barnet kan tilpasse seg barnehagen trygt og gradvis. Dette skal være regelen, selv om de åpner for en viss fleksibilitet.

– Mor – og far – skal tilbake til barnet sitt, sier Sissel Unger.

Jo Bredeveien

---

Tilknytningsteori

• Tilknytningsteori studerer dannelse og utvikling av følelsesmessige bånd mellom mennesker. Et hovedtrekk er at kvaliteten på tidlig tilknytning påvirker barnets emosjonelle og sosiale utvikling og psykiske helse på sikt.
• Teorien er utformet av den britiske psykiateren og psykoanalytikeren John Bowlby i etterkant av 2. verdenskrig.
• Ifølge Bowlby internaliserer barn sine opplevelser med omsorgspersoner, slik at tidlige tilknytningserfaringer danner en prototyp for senere relasjoner. Tilknytningsatferd aktiveres i situasjoner hvor barn føler seg utrygge, som når de blir midlertidig forlatt av omsorgspersoner.

---