Jeg droppet organisten

Kari Anne Eikenes

Musiker og 
miljøterapeut. 
Sto brud i 2015

«Velkommen til denne forestillingen!» sa brudgommen ved en morsom feiltagelse da han ønsket gjestene i kirken velkommen. Ikke visste han hva jeg, bruden, hadde stelt i stand.

Dette var vår dag og vi ville gjøre den så personlig som mulig. I tillegg til at jeg overrasket brudgommen med å synge «Nobody does it better» midt i innmarsjen, benyttet vi egne musikere framfor organisten. Min pensjonerte barndomsprest ble hentet inn for dagen, skuespillere fra barne- og ungdomsteateret fremførte Salomos Høysang, og solister fremførte «Come what may» og «Himmelblå».

Musikk og rungende sang

Jeg hadde lyst å gjøre noe annet, og samtidig utnytte kirkerommet og seremoniens gyldighet til det maksimale. Kirkerommet skulle fylles med musikk og rungende sang. Tekstene på fellessangene i kirken ble derfor lagt ut i bryllupsgruppen på Facebook i forkant, og musikerne fant en passende toneart, slik at alle kunne synge med, selv med klump i halsen eller akutt pollenallergi.

Med dette som utgangspunkt ble det rene forestillingen. Presten klappet og lot seg rive med, men passet likevel på å minne brudeparet om alvoret i valget ved å gifte seg, og sendte oss videre inn i kjærligheten.

SE VIDEO AV KARI ANNE SOM SYNGER TIL BRUDGOMMEN HER:

Før brudens sang spiller brudgommens onkel, Remi Olsen, egenkomponerte «Kari Annes bruremarsj» på torader

Kompetansen varierer

Jeg har mistet tellingen på hvor mange bryllup jeg selv har sunget i. Jeg startet å synge i bryllup som 13-åring, i 1994. Videre ble jeg også booket inn til begravelser, dåp og andre begivenheter.

Jeg merket raskt at kompetansen til organistene jeg møtte varierte. Det kunne være utfordrende å imøtekomme brudeparets ønsker dersom organisten måtte lære en ny sang, det var mangel på noter, eller hvis den rytmiske stilen i musikken opplevdes krevende.

Bruden ringer oftest mange måneder i forveien og booker meg til den bestemte datoen. Siden noen organister ikke trives med å akkompagnere solister, og en heller ikke vet hvilken organist som er på jobb den dagen, synes jeg det er tryggest å benytte egne musikere til slike oppdrag. Jeg ville fremstå profesjonell og levere en fremførelse både brudeparet og jeg er fornøyd med. Som vokalist kan det være utfordrende, samt frustrerende om en ikke har en stødig musiker som følger deg.

En gang, midt under en øvelse, stoppet jeg opp og stilte organisten spørsmålet: hvorfor har ikke organister et større ønske om å utvikle en mer moderne stil, slik at samspillet mellom vokalist og organist blir mer spennende? Organisten svarte at han var utdannet og ansatt for å spille kirkemusikk, og synes det var vanskelig å tilpasse seg forventningene til solister og ukjente låtvalg fra brudepar.

Utilgjengelige organister

I en kronikk i Vårt Land viser organist Maren Barlien Guntvedt til den 20 år gamle hiten «You raise me up», som et eksempel på moderne sanger mange brudepar ønsker seg. Når jeg tenker på det, blir jeg faktisk rolig - for det er jo egentlig ganske lenge siden. Det er deilig å vite at tiden kan gå sakte i visse rom og besøke steder som ikke har dårlig tid.

Maren påpeker at brudepar som ønsker seg mer popmusikk kanskje kommer fra de mindre byene, og det har hun nok rett i. Jeg tror store byer har bedre utgangspunkt til å bære høykulturen videre enn i de mindre byene, der en tilpasset personlig og tilgjengelig stil er mer ønskelig. Maren undrer også på om det er utdannelsen som bør tilpasses et mer moderne musikkbilde, eller om kirken bør ta ansvar for å oppdra folket i klassisk kirkemusikk.

Jeg har vært heldig og fått musikkoppdragelse gjennom min barndom, og som ung voksen i KFUK/KFUM. Jeg elsker en dyktig organist som lirer i fra seg mektige toner. Jeg vil påstå at en ikke kan sammenligne kraften fra et orgel med noe annet instrument.

Brudepar, etterlatte pårørende, nybakte foreldre, eller familiene som besøker kirken på julaften, er en målgruppe som ikke nødvendigvis besøker kirken andre ganger. Kanskje mangelen på vår oppdragelse i å kunne verdsette, og nyte av de grandiose, klassiske verkene, ligger i det utilgjengelige, eller det noe mystiske med kirkens organist. Hvem er personen bak det store instrumentet? På hvilke andre arenaer møter vi alle disse dyktige musikerne som behersker å spille kirkeorgel?

LES OGSÅ: Teolog: «Der andre har omfavnet nye musikksjangre, har Den norske kirke holdt på sitt som en lat monopolist»

Stiller meg bak Maren

Hvordan kan organistenes kompetanse synliggjøres mer, og kanskje da også utenfor kirkerommet?

Som vokalist har jeg truffet en del organister. Kirkemusikere sitter på en enorm kompetanse, og er bærere av en viktig kulturarv. Det er det ingen tvil om og det er heller ikke rettferdig å forvente at alle mestrer å møte moderne musikkstiler, og kan ferdes fritt mellom ulike tonearter eller kunne spille på gehør. Organistene har fått utdelt ulike talenter og ikke alle trives nede i kirkerommet sammen med solisten.

Norges musikkhøgskole (NMH) sier at tradisjonell kirkemusikk og videreføringen av den til fremtidige generasjoner veier tyngst i utdannelsen, men også at studiet skal tilpasses nåtidens musikkuttrykk. Jeg stiller meg bak rådene Maren gir til NMH, om hvordan den tradisjonelle kirkemusikkutdanningen bør suppleres med gehørtrening, teori fra jazz-verdenen og sjangerspesifikke kurs. Hun trekker også frem et generasjonsskifte som bidrar til en sein utvikling.

Spille i samme takt

Mange av de organistene jeg har jobbet med er nå pensjonerte. De bar preg av et enda eldre studieprogram enn Marens utdannelse. Noen er fortsatt er i arbeid, og bidrar kanskje med å bremse utviklingen ved å ikke slippe nye tanker og ideer inn. Som heller virker konservative og benytter standardiserte tradisjoner som skjold i denne debatten om kirkemusikkens potensielle utvikling.

Kanskje det bør samles inn mer erfaringer fra nyutdannede og dem som har jobbet i «You raise me up»-tiden, slik at både utdannelsen og praksis spiller i samme takt og i tempo moderate.

LES MER:

• Jazzpianist og kantor: «Å spille Shania Twain og Ed Sheeran kan også være utfordrende»

• «Salmene har for høyt toneleie»

• Kantor: «Se på fotballsupporterne. Deres tonehøyde ligger himmelhøyt over salmeboksen»

• Koronakrisen har tvunget folk til å avlyse bryllup. Morten og Johanne flyttet det heller til skogs