Høyre er i utakt med sine liberale velgere

Vårt Land skriver at Grønn ungdom vil åpne for aktiv dødshjelp for døende pasienter med store smerter, og dette vil selvfølgelig innebære strenge krav om tilregnelighet for å få dødshjelpen innvilget. Grønn ungdom kommer til å sende inn programinnspill til MDGs landsmøte.

Tone Wilhelmsen Trøen i Høyre svarer til Vårt Land at dagens lovgivning bygger på menneskets verdighet og respekten for det enkelte liv. Høyre vil bevare ordningen og støtter ingen lovendring. Trøen mener at det aldri må være tvil om at døende mennesker med sterke smerter skal møtes med helsehjelp, og god lindrende behandling.

Norsk helsevesen er imidlertid ikke i stand til å gi bedre lindrende behandling innenfor dagens regler og praksis. Dette opplevde jeg senest sist uke. En pasient i en teriminalfase ble behandlet som «pakkepost». Pårørende måtte selv være pådrivere for at pasienten skulle få lindrende medisin, og de måtte selv reise til apoteket for å hente medisinen. Omsorgsstedet hadde ikke fått med seg hva pasientens situasjon egentlig var.

Heldigvis har Unge Høyre skjønt det. På sine nettsider skriver ungdomspartiet at en stor del av menneskeverdet er at en har størst mulig kontroll over eget liv. Å ha kontroll over sitt eget liv innebærer også i særskilte tilfeller å ha rett til å avslutte sitt eget liv.

Liberale velgere

Aktiv dødshjelp kan skje på forskjellige måter, men fellesnevneren er at personen selv har bedt om å få avslutte livet sitt. Det er ikke det samme som behandlingsbegrensning, som er tillatt i Norge i dag. Behandlingsbegrensning er å avslutte unødig livsforlengende behandling med den følge at pasienten ofte dør av grunnsykdommen. Men, som professor Jan Bernheim i Belgia sier, så er lindrende behandling og frivillig dødshjelp verken alternative eller motstridende – de hører sammen.

I Norge er døden til sammenligning gjemt i et tabubelagt medisinsk skap, skrudd fast i gulvet med juridiske skruer.

Norske velgere blir stadig mer liberale i moralske og etiske spørsmål, viser valgundersøkelsen som Institutt for samfunnsforskning gjennomførte etter stortingsvalget i 2021. Ved stortingsvalget i 2017 var det så vidt flertall – 50 prosent – for at aktiv dødshjelp burde tillates. Fire år senere var andelen vokst til 58 prosent. 63 prosent av Høyres og 59 prosent av Aps velgere er «helt enig» eller «nokså enig» i at aktiv dødshjelp bør tillates. Men Høyre vil altså bevare dagens ordning, til tross for at et flertall av partiets velgere ønsker endring.

Fra motstandere av dødshjelp får man innvendinger om at man vil ha vanskeligheter med å lage en lov som på en tydelig og rettferdig måte bestemmer hvem som skal få benytte seg av aktiv dødshjelp. Videre argumenteres det med at de som ønsker selvråderett over egen død overlater denne oppgaven til politikere, psykiatere og legestand. Som en forkjemper av selvbestemt, frivillig livsavslutning må jeg få si at her er det mye slarv. Vi snakker ikke om å drepe pasienter. Aktiv dødshjelp er et samlebegrep for det forhold at noen hjelper en annen å dø på dennes uttrykkelige forespørsel om slik hjelp.

Forlenger vi døden?

Aktiv dødshjelp er dessverre fortsatt straffbart etter straffeloven i Norge i dag. Derfor arbeider Foreningen Retten til en verdig død for å endre lovverket slik at legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere, kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når dette er en pasient sitt høyeste ønske.

Mens alle pasienter i Norge blir møtt med et kategorisk nei, blir pasienter møtt med velvilje og fleksibilitet i Nederland. I Norge er døden gjemt i et tabubelagt medisinsk skap, skrudd fast i gulvet med juridiske skruer.

Om politikerne lytter til sine velgere vil de måtte løsne litt på disse skruene, og vi kan vi resonnere slik: En handling kan ha to ulike effekter, en god effekt og en dårlig effekt. Hvis hensikten er god; målet er å lindre, da kan den dårlige hensikten, framskyndet død, legaliseres. Spørsmålet blir da: Forlenger vi livet, eller forlenger vi døden?