Velgerne overrasker: Stort flertall for aktiv dødshjelp og surrogati

Trenden avdekkes i tall fra den store undersøkelsen av forrige stortingsvalg. Verdiliberale vinder blåser nå over hele det politiske landskapet.

Surrogati, abort, aktiv dødshjelp og homofil adopsjon – hvor flytter velgerne seg?

For Vårt Land har Institutt for samfunnsforskning hentet ut oversikt over hvordan partienes velgere forholdt seg til stridssakene ved forrige valg. Tallene viser blant annet at:

• Nær to tredjedeler av Høyres velgere er nå positive til aktiv dødshjelp.
• Et rødt parti har størst innslag av surrogati-tilhengere.
• I KrF er velgerne overraskende knallharde i én stridssak.

– Valgundersøkelsen viser påfallende liberale holdninger blant velgerne og den viser klare endringer, sier Johannes Bergh, som har ledet valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.

Kanskje største «meningsmåling» av verdispørsmål

Bergh og kolleger presenterte den store Stortingsvalgundersøkelsen 2021 i slutten av september i fjor. Den pakker ut velgernes vandringer og blant annet saker som avgjorde valget.

Men for å kartlegge holdninger bak stemmegivning stilles også en rekke enkeltspørsmål om stridsspørsmål: Ikke bare «gjengangere» i politisk debatt – som økonomi, distrikt og miljøvern. Men også verdiorienterte spørsmål om syn på abort, surrogati, dødshjelp og adopsjon for homofile.

1562 personer er intervjuet i undersøkelsen. Det høye antallet spurte gjør i praksis også Valgundersøkelsen til en grunnleggende «meningsmåling» blant velgere flest om verdispørsmål.

Slik er hovedbildet – store endringer over tid

Liberale holdninger til utvalgte verdisaker preger velgerne mer enn noen gang:

Ved stortingsvalget i 2017 var det så vidt flertall – 50 prosent – for at aktiv dødshjelp burde tillates. Ved siste valg – i 2021 – var andelen som sa seg «helt enig» eller «nokså enig» vokst til 58 prosent.

• Abort: Andelen som oppga et «nei til abort» skrumper inn: Synspunktet samler bare åtte prosent – mot 14 prosent helt- eller nokså enige fire år tidligere.
• Adopsjon: Lik mulighet til adopsjon for homofile som for heterofile, har samlet økende støtte i de siste tre store valgundersøkelsene. Ved forrige korsvei var 66 prosent helt eller nokså enig – nå støtter hele 71 prosent slik likestilling.
• Surrogati: Påstanden «det bør bli tillatt å bruke surrogatmor for å bære frem et barn i Norge» samler for første gang et klart flertall av velgerne: 56 prosent. Fire år tidligere støttet 44 prosent tilsvarende utsagn.

Dødshjelp: «Overraskende liberale holdninger»

Under forrige stortingsvalgkamp var det knapt debatt om de to mest kontroversielle temaene: Dødshjelp og surrogati. Valgforsker Bergh mener funnene i undersøkelsen dokumenterer en holdningsendring blant velgerne.

– Men det at spørsmålene ikke var veldig aktuelle tema i valgkampen, kan også ha bidratt til at det er lettere for folk å si seg enig, påpeker han.

Samtidig er trenden klar: Befolkningen blir mer liberal, uavhengig av hvilken sak det er snakk om. Og tendensen har vært der over år.

– Aktiv dødshjelp er et kontroversielt og vanskelig tema. Derfor er det overraskende at det er såpass liberale holdninger til dette – på tvers av partiene, mener Bergh.

---

Stor gjennomgang

• Siden 1957 har forskere ved Institutt for samfunnsforskning hentet inn data om stortingsvalg og analysert hvorfor velgerne stemte som de gjorde.
• Analysen av stortingsvalget i 2021 kom i boken «Politikk i urolige tider» i september 2023.
• Valgforskerne kaster ikke bare lys over hvordan velgere flytter seg, men også hva som var valgets viktigste saker. Og konfliktlinjer som ligger i bunn for partivalg.

---

Men hva forteller egentlig partiene velgerne?

Nær alle partiene er blitt mer liberale. Men hva sier partiene selv?

Om å tillate surrogati har bare Venstre vedtak i nærheten av et klart ja, da til såkalt «altruistisk surrogati». KrF, Sp, Rødt og SV har partiprogrammer med klart nei.

Frp er alene om å ha en åpning for aktiv dødshjelp: Tillate det «i noen situasjoner» og da «regulert av et strengt lovverk». KrF og Sp har programfestet nei. Et knapt landsmøteflertall i SV vraket fremstøt for å utrede dødshjelp.

I Høyre og Aps programmer er de mest omstridte verdispørsmålene uten omtale. Like fullt skjer det noe blant velgerne deres.

To reale motpoler skiller seg ut

Hos begge er det klart flertall for å tillate aktiv dødshjelp: 63 prosent av Høyres og 59 prosent av Aps er «helt enig» eller «nokså enig».

• Rødt (72 prosent) og Frp (71 prosent) skiller seg ut med mest positive velgere.
• Liberale Venstre og Sp er i motsatt ende av skalaen – med «bare» 57 prosents støtte til å tillate aktiv dødshjelp.
• Bare KrF er svært avvikende – med massiv motstand.

Lov å la surrogatmor bære frem barn? SV topper «listen»

Det var etter stortingsvalget i 2013 valgforskerne føyde til holdninger til surrogati i spørsmålslisten. Ved forrige valg var altså holdningene blant velgerne mer liberale enn noen gang.

• SV topper listen over velgere som er positive til surrogati i Norge.
• Deretter følger Venstre og Frp. I Høyre er det seks av ti velgere.
• KrF, Sp og Rødt har flest velgere som uttrykker seg «helt uenig». Men selv i Rødts leir er det et knapt flertall for.
• KrF er alene om ikke å ha flertall for surrogati blant velgerne. Men også der en av ti «nokså enig».

Om å likestille adopsjon for homofile og heterofile er det bare i Frp, Sp og KrF at under 70 prosent av velgerne ikke støtter prinsippet. De tre partiene har tradisjonelt trukket til seg velgere mer konservative enn gjennomsnittet i verdisaker.

I abortspørsmålet er støtten til dagens lov nærmest unison: Også blant Frps og Sps velgere mener over tre firedeler at «den enkelte kvinne må selv få bestemme om hun vil føde sitt barn».

I en situasjon der KrF mister velgere, er det trolig dem med de mest tydelige standpunktene og kjernevelgere som blir igjen.

—  Valgforsker Johannes Bergh

Hardt mot abort i KrFs landskap

Ett parti fremstår totalt annerledes i tallene fra Institutt for samfunnsforskning: Både om adopsjon for homofile og syn på abort skiller KrFs velgere seg dramatisk ut fra velgere flest.

Store deler av KrF-velgerne står for en steil holdning, som i praksis kan gi utfordringer for partitopper som vil modernisere eller liberalisere partiet:

• Hele 78 prosent er negative til at adopsjon skal likestilles. Hele 51 prosent erklærer seg «helt uenig».
• Nær halvparten – 49 prosent – mener dessuten at «abort bare bør tillates dersom kvinnens liv og helse er i fare».
• Under en femdel av KrFs velgere støtter prinsippet om selvbestemt abort.

Valgforsker: Naturlig at KrF samler de som stritter imot

KrF fikk dårlige 3,8 prosent i stortingsvalget 2021 – og antallet spurte velgere er derfor lavere. Det kan gi feilkilder. Like fullt er tallene tydelige nok til å vise en klar tendens.

– I en situasjon der KrF mister velgere, er det trolig dem med de mest tydelige standpunktene og kjernevelgere som blir igjen. De med et mer liberalt syn har kanskje gått til andre partier, påpeker Bergh.

Han påpeker at KrF har markert seg mot hovedstrømmen og tradisjonelt vinner velgere på verdisaker.

– Da er det naturlig at KrF avviker og samler den typen velgere som stritter imot sekulariseringstrenden i samfunnet, sier Bergh.