Å bestemme over egen kropp

4. desember skrev KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland et innlegg i Vårt Land om hvordan kampanjen vår om aktiv dødshjelp ikke burde åpnes for ettersom flere føler ensomhet i julen. Vi mener Bjuland misforstår kampanjen.

Ensomhet og press i juletider og en økning av antall selvmord er en helt annen sak enn aktiv dødshjelp, og burde ses på som en egen problemstilling. Hva er det som fører til denne ensomheten? Hvordan kan vi motarbeide dette?

Å senke selvmordstallene er et systemisk problem. Helsevesenet har ikke nok kapasitet til å tilby alle som trenger eller ønsker hjelp den hjelpen de har behov for. Å tilrettelegge for at alle har muligheten for å få den helsehjelpen de har behov for, både fysisk og psykisk, er noe vi i Humanistisk Ungdom fokuserer på. Aktiv dødshjelp er like mye psykisk som fysisk helsehjelp.

De terminalt syke

Det er ikke mennesker som opplever ensomhet i juletiden som er fokusgruppen til kampanjen. Det er terminalt syke vi mener at aktiv dødshjelp skal være tilgjengelig for. Og dette gjennom en regulert vurdering av helsepersonell, med fokus på en psykologisk utredning av ens egen evne til å samtykke.

Vi mener at så lenge personen det gjelder kan samtykke, så skal de få lov til å ta valget selv

Det er flere etiske problemstillinger en kan ta tak i. Skal barn få lov til å benytte seg av tilbudet før de er medisinsk myndige? Skal pårørende få lov til å ta valget når pasienten ikke har samtykkeevne? Vi mener at så lenge personen det gjelder kan samtykke, både juridisk og gjennom en vurdering av helsepersonell, så skal de få lov til å ta valget selv.

Det er også viktig å styrke smertelindrende og palliativ behandling, som selvsagt skal stå som et alternativ til hvordan et menneske ønsker å dø. Passiv dødshjelp, eller behandlingsbegrensning, er en aktiv handling i seg selv. Det er en aktiv handling å avslutte behandlingen som bidrar til at et liv fortsetter, selv om det ikke kalles aktiv dødshjelp. Aktiv dødshjelp, på den andre siden, gir pasienten mulighet til å ta valget om død i egne hender.

Menneskets verdi

Det er sant at menneskers verdi aldri tar slutt, men betyr det at menneskers verdi er besluttet av hva andre folk mener er rett for dem? Eller er menneskers verdi at mennesker selv kan bestemme over egen kropp?

Ifølge Den norske kirkes medlemsundersøkelse fra 2021 ønsker 44 prosent å åpne for aktiv dødshjelp i Norge, og kun 24 prosent er aktivt imot det. Det utgjør ca. 1,54 millioner mennesker. Skal vi ta bort deres muligheter til å ha råderett over egen kropp bare fordi det er andre politiske saker i vinden? Eller har vi muligheten til å jobbe for flere ting samtidig, for å gjøre tilværelsen til flere bedre?