«Innlegget til Terje Stordalen er et angrep på bibeltekstenes autoritet»

Et sentralt poeng i min kommentar i VL 28. mars, som Stordalen svarer på (11/4), er at mange teologer i dag er mer opptatt av å ta et moralsk oppgjør med Bibelen enn av å avdekke «feil» i tekstene. Selv om Stordalen primært kritiserer teksten min, støtter han indirekte dette poenget ved å vise til en rekke tekster i Det gamle testamentet – om de førstefødte som dør i Egypt, om Job og om dødsstraff i Mosebøkene – for så å slå fast at Gud ikke «fremtrer som moralsk i disse tekstene».

Fordi tekstene er moralsk kritikkverdige, avviser Stordalen at de primært er å forstå som Guds ord. «Det synes mye bedre å si at bibeltekstene ble formulert av mennesker som levde i en annen tid og i andre kulturer. Derfor er tekstenes forståelser av Gud og Guds virkelighet uttrykt i språk, forestillinger og moraliteter som hørte hjemme der disse menneskene levde,» skriver Stordalen.

Angrep på tekstenes autoritet

Selv oppfatter jeg en slik forståelse av tekstene som et angrep på deres autoritet. Det gjør jeg fordi Jesus og apostlene betraktet Det gamle testamente som en hellig bok. Ja, Paulus slo fast at alle bøkene «er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd» (2. Tim 3,16).

Stordalen hevder at Bibelens tekster «har vært der gjennom hele vår kulturs historie, og lite tyder på at de er særlig truet». Jeg er usikker på hva Stordalen egentlig mener. For er det ikke et faktum at Bibelens betydning i det norske samfunnet er betydelig svekket? Uansett mener jeg at troen trues hvis vi slutter å se på tekstene som kirkens læremessige fundament. Og det tror jeg blir resultatet av å forstå tekstene slik Stordalen tar til orde for.

Terje Stordalen spør retorisk hvorfor tekstene må forsvares og skriver: «Og hva gjør at Ottosen føler seg særlig kvalifisert eller kallet?» Det er fristende å returnere spørsmålet. Hva gjør at Stordalen er så sikker på at akkurat hans egen teologiske forståelse «setter leserne fri til å lete etter Gud og Guds virkelighet bak, inne i, og mellom alle ordene»? Hva med kristne som er usikre på om de virkelig vil finne den sanne Gud hvis bibeltekstene sees på som menneskeord fremfor Guds ord?

Hva gjør at Stordalen er så sikker på at akkurat hans egen teologiske forståelse ‘setter leserne fri’?

Skeptisk til å skrelle vekk det problematiske

Når jeg skrev om å «forsvare Bibelen», var mitt poeng at jeg vil argumentere for at tekstene er Guds ord. Det er viktig fordi jeg tror alternativet innebærer at tilfeldighetene (og tidsånden) i stor grad vil avgjøre hvilke tekster som forkastes og hvilke som aksepteres. Antagelig er jeg også mer skeptisk enn Stordalen til muligheten for å skrelle bort alt det problematiske i tekstene og samtidig holde fast ved at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Hebr 13,8).

Så erkjenner jeg at flere tekster, især i Det gamle testamente, byr på utfordringer. Innenfor rammen av et kort leserinnlegg er det umulig å drøfte om tekstene kan oppfattes som mer moralsk akseptable enn Stordalen legger til grunn. Uansett er det en viktig forskjell mellom å drøfte problematiske aspekter ved tekstene og å si som Stordalen at «den moralitet og livserkjennelse … jeg har som menneske» gjør oss i stand til å konkludere på hvilke tekster som bør stemples som umoralske.

[ Første norske muslim til å fullføre en doktorgrad om islamsk feministteologi ]