Representasjon gir legitimitet

Lederartikkelen i Vårt Land 6. juni kommenterer en prosjektstilling ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Sykehjemsetaten i Oslo (SYE). Prosjektet har vært omtalt i media flere ganger, men det er behov for en bredere fremstilling.

Ett av kriteriene for ansettelse var representasjonsprinsippet. Dette har bakgrunn i følgende praksis: Gjennom 10 år har OUS knyttet til seg 14 frivillige representanter fra 10 ulike tros- og livssynsamfunn. Disse utgjør et samtalepartnerteam. Det har vært et prinsipp at disse ikke kun skal representere seg selv, et synspunkt som også har vært støttet av representant for Human-etisk forbund (Hef), Morten Fastvold (ref innlegg i VL den 4. februar 2021).

Argumentet er at når en pasient eller en pårørende etterspør samtale knyttet til åndelig eller eksistensiell omsorg, ønsker man som oftest noen fra eget tros- eller livssynssamfunn. Representasjon innebærer derfor både en tilhørighet og gir en legitimitet. Dette prinsippet har først og fremst sin bakgrunn i erfaringene med samtalepartnerteamet, men sammenfaller også med hva som gjelder for sykehusprester.

Den ansatte i prosjektstillingen benyttes mye til intern undervisning av ansatte, og har vært benyttet i drøftinger i Klinisk etikk komite ved OUS

—  Harald Nydal

Også ønskelig med utdanning

Ved siden av dette var det også ønskelig med utdanning i muslimsk teologi og at den som ble ansatt i prosjektstillingen sa seg villig til å gjennomføre masterstudiet «Lederskap, etikk og samtalepraksis» ved Teologisk Fakultet (TF).

Den ansatte i prosjektstillingen benyttes mye til intern undervisning av ansatte, og har vært benyttet i drøftinger i Klinisk etikk komite ved OUS. Det har da vært av betydning at den ansatte kan legge frem en selvstendig teologisk begrunnelse i helseetiske drøftinger, der det har vært etterspurt.

Prosjektstillingen er administrativt knyttet til prestetjenesten ved OUS, noe som har gitt mulighet til teologiske drøftinger internt, og som har vært til gjensidig nytte. Den ansatte har delt sin tid mellom OUS og SYE, og mottatt veiledning på egen samtalepraksis begge steder.

Gode erfaringer

Videre har Muslimsk Dialognettverk (MDN) sagt seg villig til at en nyetablert ressurs- og forskningsgruppe, bestående av både kvinner og menn, regelmessig står til rådighet for den ansatte for faglig teologisk veiledning og rådgiving.

Man henvendte seg også tidlig til flere utdanningsinstitusjoner med ønske om å etablere følgeforskning på prosjektet, og TF har etablert et forskningsprosjekt som fortsatt pågår.

På bakgrunn av gode erfaringer med prosjektet, har både OUS og SYE funnet mulighet til å forlenge prosjektstillingen.

[ Dobling av kunstig befruktning i Danmark ]