Verdidebatt

Statsforvalteren diskriminerer ikke

STATSSTØTTE: Det er så man ikke tror sine egne øyne når man leser Jehovas vitner sitt angrep på Statsforvalterens avgjørelse.

Den 17. mars 2022 publiserte styreleder Jørgen Pedersen en kronikk på vegne av Jehovas vitner (JV), der han går til angrep på Statsforvalteren og prøver å tåkelegge og forvirre situasjonen så mye som mulig. Uten å egentlig relatere seg til kjernen i problemstillingen, eller forholde seg til den nye loven som er vedtatt.

Pedersen starter med å gi et svært unyansert bilde av situasjonen. Han påstår at avgjørelsen har sirkulert i media og mottatt sterk kritikk fra flere fagfolk og representanter for andre trossamfunn, helt uten å samtidig erkjenne det faktum at svært mange fagfolk, et stort antall kommentatorer, ledere og en massiv del av opinionen støtter avgjørelsen.

Jan Frode Nilsen, eks Jehovas vitne.

Deretter viser han til Sverige, og sier at man der har fått erstatning for å ha blitt nektet statsstøtte i flere år. Dette er grovt misvisende. Jeg anbefaler å se SVT sin nylig lanserte dokumentar som tar for seg dette. Prosessen her pågår nå for å få forandret loven slik at JV igjen mister støtten. Det er også verdt å merke seg at det nå er en debatt på Island, der politikerne viser til den norske avgjørelsen.

Statsforvalteren har bare gjort jobben sin. Hverken mer eller mindre

—  Jan Frode Nilsen

Pedersen fremstiller det som om den norske avgjørelsen er noe helt enestående, men den er en del av en internasjonal trend der søkelyset på Jehovas vitners overgrep gjør at det tas grep.

Bakgrunnen for avgjørelsen

Pedersen hevder at bakgrunnen for avgjørelsen er eposter fra tre misfornøyde tidligere JV, og fremstiller det som om vi tre har villedet Statsforvalteren med tomme påstander. Dette er langt fra virkeligheten. Bakgrunnen for avgjørelsen er først og fremst den nye Loven om tros- og livssynssamfunn som trådte i kraft 01.01.2021. Statsforvalteren avslo søknaden deres fordi de ikke tilfredsstiller de nye kravene, og ryker på to punkter i § 6. Det at Statsforvalteren i 1999, 2012 og 2019 påpekte at loven ikke ga grunnlag for å nekte støtten er jo nettopp en av grunnene til at det ble laget en ny lov. Man trengte definerte regler på dette.

Nå ser vi resultatet. JV gjør et famlende forsøk på å tilbakevise de to punktene de ryker på, nemlig (1) retten til fri utmelding uten straff og (2) utilbørlig sosialt press mot barn. Punkt 1 er ubestridt om man går gjennom Jehovas vitners instrukser, og Statsforvalteren har fått omfattende bevis på dette. Dersom noen vil slutte å være JV er straffen sosial isolasjon fra alle JV, inkludert sin nærmeste familie. Det finnes ingen bakdør der man kan forlate JV uten denne straffen. Dette er organisert og spesifisert i instruksene til de eldste. Et spindelvev man ikke unnslipper.

Det at JV er blitt frikjent i straffedomstoler angående denne praksisen er uvesentlig, da det vi snakker om her ikke er strafferett. Strafferett og forbud er noe helt annet enn det å ikke oppfylle betingelser for en pengeutbetaling. JV tåkelegger når de blander inn forbud og forfølgelse i dette.

Jo, de døper barn

I neste avsnitt, for å forsvare seg mot punkt (2) kommer han med en oppsiktsvekkende påstand: at JV ikke døper barn! JV døper ikke spedbarn, men svært mange oppvoksende JV døpes i alderen 12-16 år, og noen lenge før det igjen. Dette er barn!

Svært mange oppvoksende JV døpes i alderen 12-16 år, og noen lenge før det igjen. Dette er barn!

—  Jan Frode Nilsen

Disse barna har ingen utvei om de ombestemmer seg senere, om de er skeive, om de mister troen, eller om de innser at de er blitt lurt. Da blir de utstøtt. De mister familien sin, og vil aldri kunne snakke med dem igjen om de ikke igjen blir JV. Dette er instruksen, det er slik Vakttårnet sier at det skal være. De risikerer også det man kaller «offentlig refs», eller at det holdes en tale om å «merke seg vedkommende», noe som i praksis kan medføre en organisert utfrysing av barnet. JVs regler sier at alle døpte skal behandles som voksne, uansett alder. Et brudd på betingelsene for å kunne søke statsstøtte.

JV presterer å sammenligne det å miste kontakten med sin familie med andre krav og lover i samfunnet. En arbeidskontrakt, et førerkort, og mener at dette er tvang på samme måte? Det er så man ikke tror sine egne øyne.

Nei, man diskriminerer ikke

Den nye loven fra 2021 er et resultat av en omfattende demokratisk prosess, der det politiske Norge nettopp ønsker å sette betingelser for pengeutbetalingene.

Man må følge et minstekrav til oppførsel. Dette er ikke for å drive forfølgelse av en religion, men for å beskytte de som rammes. En organisasjons rett til fri utøvelse av religion vil alltid måtte balanseres mot enkeltindividets menneskerettigheter, når disse to er i konflikt.

Statsforvalteren har bare gjort jobben sin. Hverken mer eller mindre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt