Verdidebatt

Statsforvalteren diskriminerer Jehovas vitner

STATSSTØTTE: Statsforvalteren stigmatiserer en religiøs minoritet og diskriminerer alle – også barn og unge – som tilhører trossamfunnet.

Den 27. januar 2022 gjorde Statsforvalteren i Oslo og Viken kjent sin avgjørelse om å nekte Jehovas vitner statsstøtte for 2021.

Avgjørelsen har sirkulert i media og har mottatt sterk kritikk fra flere fagfolk, også fra representanter for andre trossamfunn. Kritikken er forståelig, for denne ensidige avgjørelsen om å nekte statstilskudd av religiøse grunner er uten presedens, og den diskriminerer omkring 20.000 Jehovas vitner og deres sympatisører i Norge.

Overraskende nok kommer Statsforvalterens avgjørelse bare noen måneder etter at myndighetene i Sverige ga Jehovas vitner der erstatning for å ha nektet dem statsstøtte i flere år.

Jørgen Pedersen, styreleder i Jehovas vitner

Bakgrunnen for avgjørelsen

Hva er bakgrunnen for Statsforvalterens avgjørelse? Alt begynte da tre misfornøyde tidligere Jehovas vitner sendte eposter til Barne- og familieministeren og Statsforvalteren, der de kritiserte flere av Jehovas vitners trosoppfatninger og framgangsmåter. Denne typen kritikk er typisk for misfornøyde tidligere medlemmer av et trossamfunn. Flere anerkjente eksperter innen religionssosiologi har advart mot slike ensidige anklager.

Det er også viktig å huske at Jehovas vitner er et anerkjent kristent trossamfunn som har eksistert i Norge i over 120 år, og som fritt får praktisere sin tro i over 200 land. Deres tro og religiøse praksis er basert på Bibelen og har gang på gang blitt anerkjent som lovlig av nasjonale og internasjonale domstoler, inkludert Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Likevel bestemte Statsforvalteren seg for å ta anklagene fra de misfornøyde tidligere vitnene på alvor, og ba trossamfunnet om å kommentere epostene deres.

For å kunne gi et meningsfullt svar ba trossamfunnet Statsforvalteren om å spesifisere hvilke anklager i epostene som var under granskning. Statsforvalteren nektet å spesifisere det. Jehovas vitner ga derfor Statsforvalteren generell informasjon og spurte igjen om det var noe som måtte utdypes nærmere. Jehovas vitner fikk ikke noe svar før 27. januar, da de fikk vite at Statsforvalteren hadde besluttet å nekte dem statsstøtte på grunn av én side ved deres religiøse eksklusjonspraksis. (Interessant nok kommenterte ikke Statsforvalteren noen av de andre anklagene fra de tre misfornøyde tidligere medlemmene, men har tydeligvis avvist dem som ubegrunnede.)

Statsforvalterens feilaktige tolkninger

Statsforvalteren kritiserer ikke Jehovas vitners religiøse eksklusjonspraksis som sådan: Deres undersøkelser viser at det å utelukke en voksen som uten å angre bryter Bibelens normer, er helt lovlig. Statsforvalteren har faktisk selv ved flere anledninger – i 1999, 2012 og 2019 – konkludert med at «utstøtelsespraksisen ikke var i strid med gjeldende rett».

Det å bli et av Jehovas vitner er et bevisst og informert valg som blir truffet av voksne eller av modne unge etter et grundig studium

—  Jørgen Pedersen

Ifølge Statsforvalteren er problemet at en som «trekker seg» (formelt tar avstand fra troen), blir betraktet på samme måte som en som er ekskludert. Statsforvalteren går også imot eksklusjon av mindreårige, noe man hevder vil skade deres rettigheter. Statsforvalteren baserer avgjørelsen på sin egen feilaktige tolkning av noen av Jehovas vitners publikasjoner. Statsforvalteren har ikke konsultert trossamfunnet for å undersøke de faktiske forholdene, og det ser heller ikke ut til at man har konsultert noen av de erfarne religionssosiologene som har studert Jehovas vitner i årtier.

Jehovas vitner døper ikke barn

Statsforvalteren hevder at den bibelske praksisen med å ekskludere «kan oppleves som press eller tvang for å få barn til å oppføre seg på en viss måte». Denne personlige tolkningen er svært problematisk.

For eksempel praktiserer ikke Jehovas vitner barnedåp, i motsetning til mange andre trossamfunn. Det å bli et av Jehovas vitner er et bevisst og informert valg som blir truffet av voksne eller av modne unge etter et grundig studium. I Vakttårnet (Jehovas vitners best kjente publikasjon) for 15. mars 1998, s. 14, sto det: «Jehovas vitner [anbefaler] at man innvier seg til Gud, men de tvinger aldri noen, ikke engang sine egne barn, til å foreta en slik innvielse. I motsetning til mange kirkesamfunn døper ikke Jehovas vitner sine spedbarn, som om det var mulig å tvinge dem til innvielse uten å la dem ha fordelen av å treffe et personlig valg.»

Istedenfor å beskytte barn, ignorerer Statsforvalterens avgjørelse barns – særlig modne unges – rett til trosfrihet

—  Jørgen Pedersen

Norsk lovgivning slår fast at modne unge kan treffe avgjørelser som kan ha stor og langvarig innvirkning på deres liv, og at de kan bli stilt til ansvar for det de gjør. For eksempel er man ifølge straffeloven §20 strafferettslig tilregnelig etter fylte 15 år. En tenåring kan også signere en arbeidskontrakt, skaffe seg førerkort, gi samtykke til sex (etter fylte 16 år), osv. I ikke-religiøs sammenheng er det få som vil påstå at det krenker barns rettigheter å dømme en 15-åring for å stjele, si opp en 16-åring som bryter en arbeidskontrakt, eller bøtelegge en 17-åring for ulovlig kjøring. Dette kan uten tvil «oppleves som press eller tvang for å få barn til å oppføre seg på en viss måte», men ingen vil med rette hevde at det krenker barns rettigheter.

Diskriminerer og stigmatiserer

Når Statsforvalteren straffer Jehovas vitner ved å frata dem statsstøtte fordi de holder seg til sin veletablerte bibelske trospraksis, er det i virkeligheten et uttrykk for akkurat det som Statsforvalteren selv hevder å være imot: å tvinge noen til å følge en bestemt oppførsel på grunn av frykt for å bli presset eller straffet.

Istedenfor å beskytte barn, ignorerer Statsforvalterens avgjørelse barns – særlig modne unges – rett til trosfrihet, og den undergraver foreldres rett til å gi veiledning og religiøs opplæring til sine barn i samsvar med den unges utvikling. Statsforvalterens avgjørelse stigmatiserer i virkeligheten Jehovas vitner, en religiøs minoritet, og diskriminerer dermed alle – også barn og unge – som tilhører trossamfunnet.

Ved denne avgjørelsen prøver Statsforvalteren å få Jehovas vitner, sannsynligvis det eneste trossamfunnet som er blitt vurdert, til å endre sine veletablerte bibelske trosoppfatninger, og setter det som en forutsetning for at de skal få tilbake statsstøtten. Dette er virkelig et forsøk på tvang og er et åpenbart brudd på religionsfriheten og retten til selvbestemmelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt