Myter og fakta rundt Jesu fødsel

Vår kristne julehøytid baserer seg på de bibelske fortellingene om at Jesus ble født i Betlehem på keiser Augustus’ tid. Det såkalte juleevangeliet, velkjent for de aller fleste, er Lukas sin versjon av hendelsene.

Men ble Jesus født i en stall – i Betlehem? Spørsmålet er vanskeligere å besvare enn man skulle tro. For Bibelen selv har to versjoner av fortellingen, og i tillegg finnes det andre kilder.

[ Ny veileder: Slik blir korona-julen for Kirke-Norge ]

Manntallsregistreringen

Ifølge Lukasevangeliet dro Josef og Maria fra Nasaret til Betlehem på grunn av keiserens påbud om å registreres i manntallet. Ettersom slekten til Josef kom fra Betlehem, måtte han og forloveden reise til Betlehem for å registrere seg der.

Her er det minst tre problemer hvis en ser historisk på det. For det første var den romerske skikken ikke slik at man baserte manntall og skattlegging på innbyggernes fødested, men på bostedet. Dermed ville det naturlige være at den lille familien kunne ha blitt registrert hjemme i Nasaret. For det andre kjenner vi ikke til noen skattlegging av hele Romerriket på denne tiden, slik Lukas fremstiller det. Og for det tredje kjenner vi ellers ikke til noen folketelling ved Jesu fødsel, mens kong Herodes levde.

Har Betlehem «kommet inn» i Matteus og Lukas sine versjoner for å oppfylle den gammeltestamentlige profetien om at Messias skulle fødes nettopp her?

—  Jon Olav Ryen

Derimot vet vi om en folketelling om lag ti år senere, ifølge den jødiske historieskriveren Josefus. Kan Lukas ha blandet sammen en lokal skattlegging mens Herodes levde, med Kvirinius’ registrering ti år etterpå? En mulig forklaring kan være at kong Herodes av romerne ble pålagt å gjennomføre en manntallsregistrering innenfor sitt kongedømme, noe som senere (på Lukas’ tid) ble regnet som keiser Augustus sin handling.

Problemet med selve tidspunktet for Jesu fødsel er ellers velkjent: Jesus må ha blitt født noen år før vår tidsregnings begynnelse. For kong Herodes, som ifølge Matteus levde ved Jesu fødsel, døde i år 4 før vår tidsregning.

[ Næringsministeren: – Bodskapen om kjærleik i Juleevangeliet er éin av grunnane til at eg er med i folkekyrkja ]

Stall eller hule?

Ifølge Lukasevangeliet ble Jesus lagt i en fatne (gresk; fôrkasse, krybbe). Derfor har man gjerne tenkt at fødselen foregikk i en stall. Men hva slags hus Jesus ble født i, er ikke nevnt hos Lukas. Matteus, derimot, bruker ordet oikia, hus. Noen dyr i stallen (eller huset) nevnes heller ikke. Oksen og eselet er kommet inn i kunsten og julefortellingene via profetordet hos Jesaja: «En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe» (Jes 1,3). Dette ble tidlig forstått som en spådom om Jesu fødsel.

Men det finnes også belegg for at Jesus ble født i en hule eller grotte, og ikke i en stall. Ifølge Jakobs protoevangelium (trolig skrevet ned på slutten av 100-tallet) ble Jesus født i en hule ute i ørkenen. Hule-tradisjonen er også kjent hos kirkefedrene (Justin, Origenes). På 100-tallet ble en bestemt hule angitt som Jesu fødested. Her bygde keiser Konstantin en basilika (Fødselskirken), som senere ble ødelagt, men gjenreist i 529. Fødselskirken i Betlehem, dagens kjente pilegrimsmål, er altså bygd over en hule der Jesus skal ha blitt født.

Ble Jesus født i Betlehem?

Matteus og Lukas hevder at fødestedet var Betlehem. Markus nevner ikke selve fødselen overhodet, mens Johannes omtaler fødselen (inkarnasjonen), men ikke fødestedet. Har Betlehem «kommet inn» i Matteus og Lukas sine versjoner for å oppfylle den gammeltestamentlige profetien om at Messias skulle fødes nettopp her? Ifølge profeten Mika skulle en hersker over Israel komme herfra. Betlehem var dessuten kong Davids fødested, og her gjette han sauer i sin oppvekst!

Ut fra et kristent perspektiv er det avgjørende ikke hvor og når eller hvordan Jesus ble født, men at han ble født inn i vår menneskeslekt.

—  Jon Olav Ryen

Passer dermed Betlehem nesten for godt som Jesu fødested? Den kjente bibelforskeren og spesialisten på Dødehavsrullene, Geza Vermes, har i sin bok The Nativity: History and Legend (2006) hevdet nettopp det. Jesus ble ikke født i Betlehem ifølge Vermes, men Matteus og Lukas «måtte» plassere fødselen der ettersom han var Guds Sønn (noe også Vermes bestrider).

Andre kilder

Vi har allerede nevnt Jakobs protoevangelium fra 100-tallet og hule-tradisjonen. Det finnes også andre – og enda yngre – versjoner av fortellingen om Jesu fødsel.

I Pistis Sophia (2-300-tallet) fremstilles det hele på en «åndelig» måte. I likhet med andre gnostiske tekster nedvurderer Pistis Sophia det fysiske og materielle. Ifølge denne versjonen «kastes» en åndelig kraft inn i Maria slik at hun blir gravid. Mens barnet som fødes, ikke er identisk med Guds Sønn på noen måte. En av de mest kjente gnostikerne, Markion (100-tallet) «renset» Det nye testamente slik at ingenting materielt kunne assosieres med Gud. De første kapitlene, inklusive juleevangeliet, tok han da også vekk fra Lukasevangeliet. For ifølge Markion kom Kristus direkte ned fra den ukjente Gud til byen Kapernaum, uten å tilhøre menneskeslekten.

Koranen (nedtegnet på 600-tallet) forteller òg om Jesu fødsel. Maria føder ham under et palmetre, under åpen himmel (i ørkenen?). Betlehem nevnes ikke, heller ikke engler i forbindelse med fødselen. Derimot nevnes englene i et senere kapittel, hvor det heter at englene og Ånden stiger ned i «skjebnenatten» på sin Herres bud.

Noen har hevdet at dette kan være rester av en kristen julenattsliturgi. Men trolig er det snakk om Koranen, ikke Jesus, i denne teksten. Det er Koranen som stiger ned i skjebnenatten, ikke Jesus.

Myte og fakta

Mange mytologiske forestillinger er vevet inn i bibelfortellingene om Jesu fødsel. Blant annet kjenner vi legender om underfulle fødsler også fra egyptiske og greske kilder. Den engelske forfatteren C.S. Lewis kalte den kristne julefortellingen «a true myth». Dette er en paradoksal, men god beskrivelse. Ut fra et kristent perspektiv er det avgjørende ikke hvor og når eller hvordan Jesus ble født, men at han ble født inn i vår menneskeslekt.

Når vi likevel skal ta stilling til hva som historisk sett er det mest sannsynlige stedet for Jesu fødsel, bør kildenes alder være viktig. Hvis man er enig i det premisset, er de bibelske evangeliene (skrevet ca. år 70-90) fortsatt de historisk sikreste kildene vi har om julenattens mysterier.

[ Hva er meningen med livet? Gjennom seks brev diskuterer filosofen og teologen ]