Kultur

Hva er meningen med livet? Gjennom seks brev diskuterer filosofen og teologen

SAMTALER: Temperaturen blir tidvis høy når filosof og ateist Kaja Melsom og teolog Ragnar Misje Bergem innleder Vårt Lands brevveksling om livet, døden og alt imellom.

– Snakker vi samme språk? Snakker vi forbi hverandre? Er vi egentlig enige, undrer Kaja Melsom.

– I løpet av disse ukene har jeg hatt mye tvil.

Den innbilte språkbarrieren til tross: Filosof Kaja Melsom og teolog Ragnar Misje Bergem har i brevs form – på norsk bokmål som de begge mestrer – diskutert de store spørsmålene denne høsten. Hva gir livet mening? Står drømmen om sjelefred i veien for et liv verdt å leve? Kan man være troende uten å nedvurdere jordelivet? Hva er egentlig «sekulær tro»?

Nå foreligger det ferdige resultatet: En brevveksling i regi av Vårt Land, som blir publisert de tre neste lørdagene i adventstiden. Til tross for den ikke ubetydelige avstanden mellom de to brevvennene, graviterer mye av Melsoms tvil rundt hvor uenige de to egentlig er. Kan de ha formulert seg over hodene på hverandre?

Også Bergem fremhever at brevvekslingen har fått frem noe ting å enes om.

– Man kan innvende at dette fremstår som nok en samtale mellom en ateist og en teolog, og det er det jo. Men jeg tror samtidig det å skrive om Martin Hägglund sammen har gjort det mulig å finne felles anliggender.

Ragnar Misje og Kaja Melsom.

---

Brevveksling

  • Kaja Melsom og Ragnar Misje Bergem vil de tre kommende lørdagene samtale i brevform om Martin Hägglunds bok This Life: Secular Faith and Spiritual Freedom, en bok som ble et slags internasjonalt fenomen da den utkom i 2019.
  • Martin Hägglund (f. 1976) er en svensk filosof som er ansatt som professor i litteraturvitenskap ved prestisjefulle Yale University. Han har skrevet fire bøker, og hans arbeid har vært gjenstand for debatt på flere store konferanser.
  • Kaja Melsom er forfatter og filosof ansatt i Human-Etisk Forbund. Hun har vært fast inventar i Verdibørsens filosofipanel, og i 2017 ga hun ut boka Den fordømte friheten.
  • Ragnar Misje Bergem er Misje post­doktor på MF vitenskapelig høyskole, for tiden bosatt i Paris. Han arbeider med forskning innenfor systematisk teologi. I 2019 ga han ut boka Politisk teologi.
.

---

Dødelig forsoning

Men uenige er de fortsatt. Og hvem er Martin Hägglund? spør du kanskje nå. Utgangspunktet for denne skriftlige dialogen er nemlig den svenske filosofen Martin Hägglund, som de seneste årene har seilt opp som noe av en akademisk stjerne. Boka This Life gjorde for et par år siden den svenske filosofen til en snakkis i akademiske kretser på tvers av fagfelt.

– Hägglund presenterer en hel livsfilosofi, altså et syn på hva mening er, på hvordan vi skal leve og på hvordan jakten på mening i tilværelsen fungerer, forteller Bergem.

Hägglund er opptatt av begrepet sekulær tro og en hengivenhet til tingene vi har, kroppen vi har og relasjonene vi har.

– Han oppfordrer til radikal forsoning med vår egen dødelig. Endeligheten, og at alt er forgjengelig, oppleves grusomt for den enkelte, men er betingelsen for alt som gjør livet verdt å leve, utdyper Melsom, og minner om at dette bygger på eksistensialismen. Hun undres over at den ruvende franske eksistensfilosofen Jean-Paul Sartre ikke er nevnt.

– Kjernen i den ateistiske eksistensialismen er at angst og sjelelig smerte er baksiden av medaljen, og mening oppstår gjennom konkrete handlinger.

Slik Hägglund ser det, er livets forgjengelighet en betingelse for et meningsfullt liv. Det er vissheten om at ting en dag vil ta slutt, som gir tilværelsen mening. I forlengelsen av dette, mener Hägglund religiøs tro nedvurderer det faktiske livet.

Mens dette utgangspunktet resonnerer med ateistens livsanskuelse, harmonerer det langt mindre med den troende teologen. Bergem går med på at en del ting blir meningsløse om vi oppfører oss som om det ikke er noen risiko involvert, og han tror religiøse mennesker kan ha godt av å bli minnet om hengivelsen til livet.

Likevel har han en høne å plukke med forestillingen om at døden er meningsdannende for livet.

– Muligheten for å miste familiemedlemmer er ikke det som gjør relasjonen til dem meningsfulle. De ville vært det selv hvis man hadde hatt uendelig med tid sammen. Dessuten tror jeg ikke religiøs tro er en flukt fra det endelige livet vi lever på jorda. I min lesning prøver jeg å utforske hvordan kristne religiøse tradisjoner har symboler og språk for å snakke om relasjonen mellom det evige og det verdslige, som ikke er et spørsmål om enten-eller.

Ragnar Misje og Kaja Melsom.

Kjernen i den ateistiske eksistensialismen er at angst og sjelelig smerte er baksiden av medaljen, og mening oppstår gjennom konkrete handlinger

—  Kaja Melsom, filosof

Trangsynt

Bergem tror religiøses forhold til sjelero er langt mer variert enn det Hägglund gir uttrykk for, og mener hans ensidige blikk på religiøse generelt og kristne spesielt, svekker argumentasjonen hans.

– Hans forståelse av det religiøse er formet av én bestemt kristen tradisjon. Kristen tro kan motivere til ekstrem hengivelse til dette livet, der alt handler om å skape en bedre verden, men også til en livsfjernhet. Norsk kristenliv i dag viser også dette spennet. Det er lov å føre et filosofisk arguments slik Hägglund gjør det, men skjemaet hans blir for enkelt.

Skal du snakke om kristen livsfilosofi, mener Bergem, handler det om å leve i spenninger.

– Jeg er mer opptatt av hvordan troende finner måter å leve i spenningene på. Det foregår forhandlinger i dette rommet, som ikke kan reduseres til én logikk.

Kaja Melsom har mer sympati med Hägglunds prosjekt, og tror neppe hans intensjon er å nedvurdere alle religiøse.

– Han angriper derimot drømmen om evig sjelefred, som han mener er sentral i alt vi kaller religion.

Melsom mener denne drømmen har forplantet seg i den sekulære virkeligheten, og synes å gjenkjenne noe av den «dogmatiske livsfornektelsen».

– Den er sterk i vår vestlige kultur, her vi forsøker å skape paradis på jord gjennom teknologi og vårt lykkejagende frihetsideal. Når vi har drømmer om det perfekte, kan det få mange destruktive utslag. Jeg tenker på folk som tyr til ekstreme virkemidler eller som ikke greier å sette pris på livet man lever. Disse sekulære variantene har klare paralleller til de religiøse.

Ragnar Misje og Kaja Melsom.

Radikalt?

I andre del av This Life, beveger Hägglund seg over i et politisk spor. Svensken er kritisk til innhogget kapitalismen gjør i hverdagen vår, og trekker paralleller mellom sekulær tro og sosialisme. På samme måte som han mener religion distraherer oss fra å leve et helhjertet liv, er han tydelig på at heller ikke kapitalismen er menneskets redning.

– Vi trenger tid til overs, og det er den tiden han mener kapitalismen har tatt fra oss. Han mener sann fritid er tid der vi kan diskutere med oss selv hvordan vi kan bruke den på noe meningsfullt. I et kapitalistisk system, tas den tiden fra oss. Hans politiske prosjekt er en kamp for fri tid og en mer demokratisk kontroll over livene våre, utdyper Bergem.

Dette gir gjenklang hos teologen, som også er tydelig på at tiden vi kaller fritid på mange måter okkuperes av en markedslogikk. Samtidig er han noe mer avmålt til hvor radikalt dette egentlig er, og minner om at den svenske filosofen skriver i en amerikansk kontekst.

– På amerikansk venstreside har begrepet demokratisk sosialisme satt seg, og det er annerledes enn sosialdemokrati. Men i praksis handler det om grunnleggende rettigheter som mange i en skandinavisk virkelighet allerede nyter godt av.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur