Vårt Land overser kirkemødrene

Anna Rebecca Solevåg

Professor i Det nye testamentet, VID vitenskapelige høgskole

Sissel Undheim

Professor i religionsvitenskap, Universitetet i Bergen

I serien Kristne tenkere har Vårt Land nå kommet til Augustin og det femte århundre. Vi har blitt bedre kjent med en håndfull av oldkirkens tenkere, alle menn. Fantes det ingen kvinner i denne perioden «som har formet kirken og kristen tro», som er kriteriet for Vårt Land sitt utvalg?

Det er ingen tvil om at kirkens første århundrer var en mannsdominert periode. Vi snakker om kirkefedrene og omtaler ofte epoken som patristikken. Men det fantes også kvinner som skrev, tenkte teologi, bygget kirker og klostre og som ble verdsatt og husket av samtid og ettertid.

En av disse nevnes faktisk i saken om kappadokierne i Vårt Land 4. august. Makrina, «den fjerde kappadokier», omtales likevel ikke i overskrift, ingress, faktaboks eller bilde. Dette er usynliggjøring.

Martyren Perpetua

Kvinner som har betydd noe for kirken og kristen tro fortjener å bli løftet fram i lyset. Fordi så lite av stemmene til disse kvinnene er blitt bevart som tekst, har de hatt en tendens til å bli redusert til sjablongaktige eksempler på kristen dyd og moral.

I kirkefedrenes retorikk spilte kvinner i egen familie eller omkrets ofte, sammen med kvinnelige helgener som Maria, Tekla og Agnes, en viktig rolle i forkynnelsen av kristne kjønnsidealer. Siden 1970-tallet har historikere heldigvis i økende grad klart å vise hvordan kvinnene i oldkirken og senantikken også var sentrale aktører med egne bidrag i utformingen av kristendommen.

La oss nevne noen av dem. Martyrfortellingen om Perpetua og Felicitas (ca. år 200) gjenforteller martyrdøden til to unge kvinner fra Nord-Afrika. Teksten er delvis skrevet i dagboksform fra fengselet, med Perpetua som forteller i førsteperson. Dersom det virkelig var Perpetua som skrev dette (forskerne strides), er dette det tidligste dokumentet vi har bevart som er ført i pennen av en kristen kvinne. Perpetua skriver blant annet om smerten ved å måtte overgi sitt spedbarn til familien, og hun gjengir flere visjoner.

På samme måte som vi snakker om kirkefedrene, er også ørkenfedrene blitt et begrep for den tidligste monastiske bevegelse, selv om bevegelsen også besto av kvinner. Amma Syncletica (380–460), er en av tre ørkenmødre som det er bevart visdomsord fra i samlingen Apophtegmata Patrum, som ble samlet i det femte århundre.

• LES OGSÅ: Serien om kristne tenkere: Uten Augustin ville vi trolig ikke hatt noen reformasjon

Proba populariserte Bibelen

Mange av kvinnene som satte sitt preg på utformingen av kirken og kristen tro var høyt utdannet og i stand til å diskutere kompliserte teologiske utlegninger og filologiske fortolkninger. Paula og datteren Eustochium, som var blant Hieronymus’ mest trofaste støttespillere, lærte seg hebraisk, og Hieronymus forteller i rosende ordelag hvordan de fremførte salmene på hebraisk uten et snev av aksent (Ep. 108).

Språkstudier og lesing av de hellige skriftene både på gresk og latin utgjorde en viktig del av velstående kristne jenters opplæring. Rundt år 360 skrev den romerske aristokraten Faltonia Betitia Proba et dikt om skapelsen av verden og Jesu liv, helt og holdent basert på vers fra Vergils episke verk, som hun sannsynligvis kunne utenat.

Mange beleste borgere i Romerriket syntes den bibelske litteraturen var lite sofistikert sammenlignet med egne litterære tradisjoner. Med sin Cento gjorde Proba bibelfortellingene tilgjengelig og mer innbydende for nye lesere, gjennom å tilpasse dem til deres kulturkontekst og referanser.

Klostermor Melania

Melania (ca. 340–410?), en annen velstående kvinne fra den romerske overklassen, ble enke da hun var 22 år gammel. Hun solgte da alt hun eide og dro til Egypt og Palestina for å møte en gruppe ørkenfedre. Ifølge Palladius fikk Melania bygget et kloster i Jerusalem, der hun holdt til i 27 år, før hun som 60-åring vendte tilbake til Roma for å omvende sin sønn og resten av familien.

Melania var inspirert av Origenes, og leste og diskuterte hans verker, noe som førte henne inn en av datidens teologiske konflikter. Hennes barnebarn med samme navn, Melania den yngre, fulgte i bestemorens asketiske fotspor, og ble nesten like kjent som henne.

Mot slutten av det fjerde århundret foretok også Egeria den lange reisen til Det hellige land. Egerias pilegrimsreise fra Roma via Lilleasia og Egypt til Palestina er dokumentert gjennom hennes egen reiseskildring, som ble oppdaget i et skriftfragragment fra klosteret Monte Cassino i 1884.

• LES OGSÅ: Den Nikenske trosbekjennelsen er i dag en del av de fleste større kirkesamfunn. Takket være teologen Athanasius

Enormt velstående

De fleste kvinnene vi har omtalt var alle enormt velstående. Da, som nå, var økonomisk frihet uten tvil en viktig faktor for kvinners mulighet til å studere, reise og påvirke sine egne liv, og disse kvinnene brukte sin økonomiske makt og frihet til å knytte til seg datidens mannlige teologer.

De historiske kildene som forteller om dem, gjør at vi også vet det fantes talløse navnløse enker, jomfruer og evnukker, både frie og slaver, som bodde i klostrene deres og fulgte dem på reisene over Middelhavet, inn i ørkenene og på pilegrimsferd til det hellige land.

Ikke mindre verdt å bevare

Forholdene i antikken lå utvilsomt ikke så godt til rette for kvinner som ville skrive og formidle teologi, siden ordinasjon og offentlige undervisningsroller var forbeholdt menn. Likevel finner vi, ved litt nærmere ettersyn, en rekke kvinner som påvirket utviklingen av kristendommens tankegods og praksis.

I samtaler og brevveksling med kvinnene vi har nevnt og en rekke andre navngitte og navnløse kvinner ble teologiske tanker utprøvd, formulert, applisert. Dessverre har ettertiden i liten grad funnet det verd å bevare denne andre siden av korrespondansen og tekster disse kvinnene skrev selv.

Vi må vokte oss for å konkludere med at det var fordi det de sa, eller det som stod der, var mindre klokt, eller mindre verdt å bevare for ettertiden. Som Boccaccio beskriver det i sin omtale av Proba i 1300-tallsverket Berømte kvinner: «Jeg tror at, dersom Proba levde et langt liv, må hun ha skrevet flere beundringsverdige verk som på grunn av skrivernes latskap er tapt og derfor aldri har nådd frem til oss.» En viktig påminnelse om at vi må fortsette å forske på og skrive om kirkemødrene, og ikke bare kirkefedrene.

LES MER I VÅRT LANDS SERIE OM KRISTNE TENKERE:

• Origenes var så omstridt at verkene hans ble brent, og hans kjetterske tanker ble fordømt av både keiser og kirke

• Tenkerne som formet kristen tro: - Hans fortjeneste at den store bibelske fortellingen er blitt så selvsagt

• – Jeg har lenge hatt som overordnet prosjekt å samarbeide med kvinner