Det nye albumet, Garden of Earthly Delights, kom ut sist fredag. 2. mars spiller Susanna Wallumrød i Kulturkirken Jakob sammen med fetteren David Wallumrød.

Musikken på den nye plata mener hun høres annerledes ut enn det hun tidligere har gjort. Kanskje var det fordi utgangspunktet var så annerledes? Etter at hun var blitt bergtatt av de nokså surrealistiske maleriene til den nederlandske kunstneren Hieronymus Bosch, og senere skrev musikk til de over 500 år gamle bildene?

– Det var for meg en annen innfallsvinkel til det å skrive musikk på, med utgangspunkt i konkrete malerier. Jeg har tidligere tonesatt dikt av Gunvor Hofmo.

LES MER: Jazzmønstring uten sidestykke

Kvinner

Opprinnelig var den nye plata et bestillingsverk fra Vozzajazz i 2017. Et fint oppdrag, og en mulighet til å gjøre noe annet, tenkte Susanna.

For noen ble det kanskje en ny opplevelse da hun laget sine egne tolkninger av alt fra ABBA til AC/DC også.

Susanna Wallumrød ville nå ha et band som kunne utgjøre en forskjell. Hun ville arbeide med stemmen og flerstemmighet, på ulike måter, og hun ønsket at det skulle være kvinnestemmer.

De tok navnet Susanna & The Brotherhood Of Our Lady. Foruten henne selv på diverse tangentinstrumenter, vokal, elektronikk og programering, var besetningen: Stina Moltu (gitar, kassettspiller og vokal), Ida Løvli Hidle (akkordeon), Ina Sagstuen (vokal, synth. og elektronikk) og Natalie Abrahamsen Garner (vokal og elektronikk).

– Jeg har lenge hatt som overordnet prosjekt å samarbeide med kvinner også. For å synliggjøre hvor mange flinke kvinnelige musikere som fins, og fordi jeg er opptatt av inkludering.

LES MER: Nytt instrument ga nye ideer

Privat sted

Når ny musikk skal skrives, skjer det sjelden rett etter en turné i Norge eller ute i verden. Inntrykkene fra konsertene, særlig publikums reaksjoner, sitter fremdeles i henne.

– Jeg må nullstille meg, «lande». Skriveprosessen er for meg et privat sted, hvor jeg må ha tid for meg selv. Da er det mine følelser som gjelder, noe jeg har behov for å uttrykke, uavhengig av ytre omstendigheter. Det finnes egentlig ingen oppskrift, bortsett fra den jeg selv lager.

LES MER: Pop-flørten Hajk

Ingen merkelapp

Med tre Spellemannpriser i Åpen klasse, en Gamlengpris, en Edvardpris og en Radka Toneff Minnepris, ville det uansett ikke vært så rart om hun forholdt seg til en slags mal, eller vinnerformel, som hun visste ville bli satt pris på.

– Det ville ikke gått. Da tar jeg heller sjansen på å falle mellom to stoler, i den grad slike sjangerstoler fremdeles finnes. Det er nok alltid noen som vil rynke på nesa, hvis jeg ikke innfrir deres forventning. I dag tenker jeg likevel at kanskje publikum har en bredere musikksmak enn før, da man var mer sjangerorientert.

– Ser du deg tilbake i musikkhistorien?

– Ja, det hender; hvordan for eksempel jazzmusikere tidligere tolket musikal-låter på sin måte, fram til jeg og andre som noen forbinder med jazz, i dag bruker pop og rock eller annet, i vårt uttrykk. På plata jeg ga ut i fjor, samarbeidet jeg for eksempel med barokkharpisten om nye tolkninger av Henry Purcell. Jeg ønsker å se både bakover og fremover i tid med musikken min.

LES MER: Åleskjærs jazzanbefalinger

Trøst og glede

Selv om hun ikke er en bekjennende kristen lenger, tror fremdeles Susanna at musikken har en større dimensjon, en åndelighet, i seg.

– Kanskje sier jeg det fordi jeg vokste opp med at det åndelige var en viktig del av meg? Uavhengig av hva man kaller det, tror jeg musikken man hører kan gi trøst, glede, ja et sted å være. Fremdeles kan jeg oppleve at jeg treffer en god, gammel venn, når jeg hører en Joni Mitchel eller Leonard Cohen-låt jeg sang i tenårene.