Kirkens viktigste tenkere: – Han spilte en avgjørende rolle for forståelsen av hvem Jesus var

«Vi tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord». Slik lyder det i den nikenske trosbekjennelsen som de fleste kristne trossamfunn bruker i dag.

Men det kunne vært annerledes hadde det ikke vært for Athansius, en av de viktigste biskopene i Romerriket på 300-tallet.

– Athanasius spilte en avgjørende rolle for den kristne forståelsen av hvem Jesus var, for trosbekjennelsen som fortsatt brukes over hele verden, for spredningen av klosteridealet, og for avgrensningen av Bibelen, forteller John Kaufman, professor ved MF vitenskapelig høyskole.

Vant gjennom

Athanasius er ifølge Kaufman særlig kjent for sin kamp mot den arianske teologien i en «meget turbulent tid i kirken». Arius, den arianske teologiens opphavsmann, var prest i Egypt på begynnelsen av 300-tallet. Han mente at det var blasfemisk å si at Jesus var Gud på samme måte som Faderen var Gud.

Ifølge Kaufman sammenfattet arianerne sin teologi under slagordet: «Det var en gang da Sønnen ikke var til».

– For dem var sønnen uendelig mye mer enn et vanlig menneske, men han var ikke evig Gud. Han var den første som Gud skapte, og dermed var han høyt hevet over alt det andre som ble skapt, men han var likevel en skapning, sier Kaufman.

Athanasius bestred denne tolkningen med alle midler, og det var biskopens syn som tilslutt vant igjennom under kirkemøtet i Nikea. Kirkemøtet i Nikea avviste arianismen og slo fast at Sønnen ikke var en skapning, men var «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud».

– Kirkemøtet i Nikea avviste ordrett det arianske slagordet: «Men de som sier: «Det var en gang han ikke var til», og «Før han ble til, var han ikke til» og at «Han ble til av intet» disse fordømmer den katolske og apostoliske kirke», sier Kaufman.

Frontkjemper

Selv om Arius og hans tilhengere tapte i Nikea, fortsatte striden om deres teologi i mer enn femti år. I løpet av disse femti årene var det på ingen måte selvsagt at det som hadde blitt sagt i Nikea skulle vinne frem, forteller Kaufman. I femti år var keiserne stort sett motstandere av Nikea, og lenge så det ut til løsningen skulle bli noe midt imellom, verken Nikea eller Arius.

– I disse 50 årene med intens teologisk diskusjon var Athanasius en av de viktigste stemmene som forsvarte teologien fra kirkemøtet i Nikea.

Det er særlig den nikenske trosbekjennelsen som er Athanasius’ ettermæle. Resultatet av Athanasius' lange teologiske kamp ser vi i kirkemøtet i Konstantinopel i 381, som fant sted åtte år etter at Athanasius døde.

– Der ble teologien fra Nikea bekreftet, og trosbekjennelsen fra Nikea ble lett revidert. Denne bekjennelsen er da «den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse», men den kalles ofte bare Nicenum eller den nikenske trosbekjennelse.

Kristenheten

Dette er trosbekjennelsen som Den norske kirke bruker på høytidsdager som første juledag og første påskedag, og som de katolske, ortodokse og de fleste protestantiske kirkene fortsatt bruker. Teologien fra kirkemøtene i Nikea og Konstantinopel ligger til grunn for de aller fleste kristne kirker i verden i dag.

– Det var denne teologien Athanasius forsvarte i 50 år, sier Kaufman.

Men det er også en annen viktig grunn til at Athanasius skiller seg ut:

Arianus skrev en helgenbiografi om Antonios, som ifølge Kaufman var den viktigste av de tidligere eremittene i den egyptiske ørkenen.

Boken om Antonios ble en bestselger i oldkirken og bidro til å spre idealene om munken som trakk seg tilbake fra storsamfunnet for å søke Gud.

– Den spilte også en betydelig rolle i Augustins, Vestens største kirkelærer, omvendelse.

LES MER OM KRISTNE TENKERE:

• Han regnes som dogmatikkens far og tok et kraftig oppgjør med gnostikerne. Vi kan takke Ireneus for hvordan den kristne troen ser ut i dag.

• Origenes Adamantios (185–254) var så omstridt at verkene hans ble brent. Likevel ble han en av kirkehistoriens viktigste teologer.

---

Athanasius

• Athanasius den store var en egyptisk geistlig og helgen.
• Han er regnet som en av den kristne kirkes store kirkelærere.
• Han deltok som diakon i kirkemøtet i Nikea 325, og i 328 ble han biskop i Alexandria.
• Athanasius' kraft, teologiske dyktighet og urokkelige fasthet var likevel av stor betydning for at den nikenske oppfatning seiret både i Vesten og i Østen.
• Som biskop bidrog Athanasius sterkt til munkevesenets utbredelse.
• Hans minnedag er 2. mai.
• Kilde: Store norske leksikon

---