Verdidebatt

Skaperverket trenger ikke KrFs smålige verdier

KrF vil gjøre arbeidet for dyrs rettigheter og økosentrisk naturvern til «hovedfiende». En slik bakstreversk innstilling til skaperverket, er det siste vi trenger.

Bilde 1 av 2

Siri Martinsen

Leder i NOAH – for dyrs rettigheter

Når sentrale KrF-politikere nå maler fanden på veggen, og prøver å innbille folk at økt respekt for dyr og natur er en motsetning til menneskeverdet, viser de en himmelropende mangel på forståelse for både historie og samtid.

Livsnødvendig respekt for dyr og menneske

For å begynne med samtiden: 15.000 forskere skrev i 2017 under på en advarsel om at det er stor fare for menneskets egen overlevelse, dersom vi ikke endrer kurs og tar langt større hensyn til naturen og dyrene som vi deler den med. Blant de viktige grepene som må tas, er å sterkt redusere utnytting av ville dyr og natur, gå over til plantebasert kosthold og drive holdningsskapende arbeid for økt respekt for det ville dyrelivet. Å ta mer hensyn til dyrene og naturen, er ifølge forskerne livsnødvendig for oss selv. Menneskenes liv og livskvalitet er dermed tett forbundet med hvordan vi klarer å respektere våre medskapninger.

De er «Bare dyr»

Dette manifesterer seg på mange måter. Voldsforskning viser at vold mot dyr henger tett sammen med vold mot mennesker. Mennesker som begår drap, særlig sadistisk motiverte, har ofte tatt livet av dyr først. Gjennom historien ser vi eksempler på hvordan grusom behandling av mennesker forsvares ved å henvise til behandlingen mennesker utsetter dyr for. Dyr kan behandles rettighetsløst fordi de «bare er dyr» - altså ulike oss selv. Grupper med mennesker som har falt ut av det gode selskap, blir ofte beskrevet å være «som dyr» - og dermed ligger veien åpen for utnytting og hensynløshet: De er ulike dem med definisjonsmakt, og dermed uten samme verdi.

Det er ikke tanker om dyrs rettigheter som skaper situasjoner hvor menneskeverdet nedvurderes. I de samfunn hvor menneskeverdet for enkelte grupper har blitt skadelidende, er det tvert imot tanken om at «de ulike», «de andre», kan nedvurderes nettopp i kraft av sin annerledeshet, som er gjeldende – den samme tanken som gjør at vi behandler dyr som om de ikke hadde de følelser og opplevelser som de faktisk har.

Bør kjenne til Frans av Assisi

På samme vis henger ofte omtanke med individer av andre arter sammen med omtanke for trengende medmennesker: Man klarer å gjenkjenne smerte og lidelse, uansett om disse følelsene kommer fra en skikkelse som er ulik en selv. Et godt eksempel på dette, som KrF bør kjenne til, er helgenen Frans av Assisi. Han var en sterk forsvarer av dyr og natur. Samtidig var han forsvarer av fattige og syke – som på den tiden ble foraktet av resten av samfunnet.

Vi har nok erfaring og kunnskap i dag til å forstå at begrepet «menneskeverd» ikke blir større eller bedre av å tråkke på egenverdien til individer av andre arter. Vi blir ikke mer respektfulle overfor hverandre av å undertrykke dyr og ødelegge natur for vår egen vinning. På samme måte som en enkeltperson ikke øker sin «egenverdi» av å insistere på at andre mennesker er mindre verdt, øker heller ikke «menneskeverdet» av å hysterisk bekjempe økt respekt for andre dyr og erkjennelse av deres egenverdi som individer og arter.

LES OGSÅ: Erling Rimehaug: «Innebærer et kristent menneskesyn å herske over dyrene eller ta vare på dem?»

Erkjennelse av dyrs egenskaper

KrF-politikere som trekker frem Peter Singer som en slags advarsel om at erkjennelse av dyrs rettigheter nødvendigvis leder til Singers øvrige konklusjoner, underslår at Singer tilhører den filosofiske retningen utilitarisme. Utilitarisme handler forenklet om at det moralsk riktige er det som flest har mest glede av. Det er åpenbart at dette ikke alltid gir den enkelte – verken dyr eller menneske – godt nok vern i alle situasjoner. Dyrs rettigheter og utilitarisme henger ikke sammen: Erkjennelse av dyrs egenskaper og innrømmelse av at de bør ha rettigheter, passer inn i en rekke ulike etikkfilosofier – også den kristne etikken.

Den engelske teologen og vegetarianeren Andrew Lindsey, grunnla Oxford Center for Animal Ethics ved Oxford Universitet. Han har utgitt en rekke bøker om kristen etikk og dyrs rettigheter, og er redaktør av Journal of Animal Ethics, som er et samarbeidsprosjekt mellom Oxford Universitet og Illinois Universitet. KrF anbefales et abonnement.

«Etikk foran profitt»

Også Den norske kirke har et mer oppdatert syn på dyrs verdi enn KrF. NOAH henvendte seg for noen år siden til alle norske trossamfunn med spørsmål om etisk behandling av dyr, med særlig fokus på pelsdyrene. Svaret fra Kirkerådet var oppløftende: «Etikk må gå foran profitt.» Kirkerådet kritiserte det menneskesentrerte synet på naturen: «Forvalteransvaret mister da perspektivet om å beskytte og bevare naturen for dens egen del, og som et uttrykk for Guds storhet og skaperglede. Det er behov for å utfordre en slik forståelse og søke tilbake til Bibelens helhetlige natur- og menneskesyn.»

En smålig verdi å forsvare

Det er nok av kilder både innenfor den kristne debatten og den biologiske, til å slå fast at menneskeverd og dyrs egenverdi ikke er motstridende enheter. Men kanskje handler ikke KrFs utspill egentlig om «menneskeverd». Kanskje handler det om «menneskemakt»; denne egenmektigheten som gjør at vi tar livet av andre dyr, stjeler deres leveområder, utnytter dem uten tanke på deres behov og setter våre egne interesser først, koste hva det koste vil – for dem. Denne arrogansen som gjør at vi setter våre egne interesser, om enn så bagatellmessige, over dyrenes liv og livskvalitet. Dette hovmodet overfor andre arter, som truer med å bli vårt eget fall.

Om det er synet på mennesket som et «høyerestående vesen» med rett til å gjøre alt vi måtte ville mot dyr og natur, fordi «mennesker er alltid mer verdt enn dyr», som er KrFs kampsak – ja, da er det en smålig verdi å forsvare. Skaperverket trenger ikke et slikt KrF.

LES MER FRA DEBATTEN OM FORHOLDET MELLOM MENNESKER OG DYR:

Erik Lunde: Ideen om at mennesket er noe helt spesielt, er grunnen til at vi har menneskerettigheter

Une Batholm: At MDG mener at mennesket er en del av naturen står selvsagt ikke i veien for å erkjenne at menneskeverdet er ukrenkelig

Ropstad angrer ikke på MDG-angrepet: – Dette er en viktig sak

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt