Det er blitt mye støy om KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads utspill om tvilsomt menneskesyn i miljøbevegelsen. Han har rett i at kristendommen og dens menneskesyn er blitt kritisert for å være årsaken til både miljø- og klimakrise og dårlig behandling av dyr.
Men denne kritikken kan ikke avfeies med at den er farlig. Den er snarere en utfordring til å klargjøre hva et kristent menneskesyn er.
Artisisme
Filosofen Peter Singer blir trukket fram av Ropstad som eksempel på farlig tankegods. Han har en del standpunkter som svært mange finner forkastelige - for eksempel når han åpner for at det under noen omstendigheter kan være forsvarlig å ta livet av spedbarn.
Men Singer stiller et seriøst spørsmål som ikke har noe enkelt svar: Hva er begrunnelsen for å tilkjenne mennesker en særlig verdi? Er det nok at de er av arten homo sapiens? Det er et standpunkt han betegner som artisisme – det vil si en ubegrunnet fordom som bærer i seg diskriminering.
Singer vil derfor definere bestemte egenskaper ved mennesket som gjør at det har krav på spesielt vern. Når det så viser seg at mange dyr har noen av disse egenskapene, så reiser han spørsmålet om ikke også dyrene har krav på vern.
Menneskeverd
Å gi dyr fler rettigheter går ikke nødvendigvis på bekostning av menneskers rettigheter. Problemet ligger i å begrunne menneskeverdet i enkelte egenskaper. Det kan i neste omgang bli en begrunnelse for at noen mennesker har mindre krav på vern, fordi de mangler noen av de egenskapene som brukes for å begrunne menneskeverdet.
Det er dette Ropstad, så vidt jeg forstår, mener er en farlig utvikling som kan være en trussel mot forestillingen om alle menneskers verd. Der har han et poeng.
I Guds bilde
Forestillingen om menneskeverd og menneskerettigheter i våre vestlige samfunn har sin rot i Bibelens skapelsesberetning der det står at mennesket er skapt i Guds bilde.
Men i et sekulært samfunn fungerer ikke det som en allmenn begrunnelse - og noen bruker det som et argument for at menneskerettighetene ikke kan være universelle.
Derfor er det en viktig debatt hvordan vi begrunner at mennesket har en særlig verdi. Også kristne trenger å forklare hva det konkret betyr at mennesket er skapt i Guds bilde.
Vårt oppdrag
Vi deler utvilsomt biologien med dyrene, og også evne til å oppleve lidelse, til å føle empati og ta beslutninger og flere andre egenskaper. Å finne egenskapene som skiller oss fra dyrene er ikke lett.
Et mer fruktbart utgangspunkt er menneskets oppdrag. Det som konkret særmerker mennesket i Bibelens to skapelsesberetninger, er at mennesket har fått et oppdrag.
I den første beretningen heter det at menneskene skal råde over dyrene. Dette har tradisjonelt blitt forstått som at menneskene har fått en hersker-rolle. Det har blitt brukt til å begrunne at vi kan utnytte naturen og dyrene til vår fordel.
Ta vare på
I den andre beretningen får menneskene oppdraget å dyrke og ta vare på Edens hage. Det kan snarere forstås som et forvalteroppdrag. Naturen er Guds eiendom, og menneskene skal ta vare på den på hans vegne.
Lenge fortonte jorda seg som uendelig stor med uuttømmelige ressurser. Da var det lett å forstå oppdraget som en tillatelse til å ta for seg og utnytte jorda og dyrene til vår fordel.
Men slik er det ikke lenger. Menneskene er blitt for mange, for dyktige og for grådige. Vi har visst lenge at den måten vi utnytter jorda på, ikke i lengden er bærekraftig. Vi ødelegger grunnlaget for livet på jorda.
Kristendommen
Det må få konsekvenser for hvordan vi forstår oppdraget vårt. Et menneskesyn som legitimerer fortsatt misbruk av skaperverket, er ikke noe kristent menneskesyn. Et kristent menneskesyn sier at menneskets oppdrag er å ta vare på jorda og våre medskapninger.
Dette har også mange kirker sagt tydelig fra om i mange år. Paven er i dokumentet Laudato Si fra 2015 helt klar på dette punktet. Også Kristelig Folkeparti har hatt forvalteransvaret som begrunnelse for sitt miljøengasjement.
Historisk sett har imidlertid skapelsesberetningen blitt brukt som begrunnelse for utnyttelse av natur og dyr. Det er derfor ikke underlig at mange oppfatter kristendommen som en viktig årsak til miljø- og klimakrise.
Unødige skiller
Den siste ukas debatt har dessverre bidratt til å styrke slike oppfatninger. Det er skapt konflikt på helt unødvendig grunnlag.
Bedre ville det være å feste oppmerksomheten ved mulighetene for et felles grunnlag på tvers av ulikt livssyn. Vi vet at vi er blitt så mektige at jordas og våre medskapningers skjebne ligger i vår hånd. At dette gir menneskene et spesielt ansvar, er en sentral tanke også for sekulære miljøfilosofer. Om vi gir dette ansvaret en guddommelig begrunnelse eller bare forankrer det i menneskets situasjon, kan vi stå sammen om å ta inn over oss ansvaret.
Felles forståelse
Med en slik forståelse er det heller ikke nødvendig å tone ned menneskets spesielle status for å begrunne at vi ikke kan fortsette uhemmet å ta for oss av jordas ressurser eller mishandle dyrene.
Dermed kan vi bedre stå sammen mot de krefter som truer tanken om hvert menneskes særlige verdi.
• LES OGSÅ: Kristenreaksjoner mot Ropstads MDG-utspill
• LES OGSÅ: MDG tordner mot Ropstad
• LES OGSÅ: KrF-avhopper: «Ropstad knuser det som var igjen av partiets miljøtroverdighet»
