Une Bastholm

Nasjonal talsperson og stortingsrepresentant Miljøpartiet De Grønne.

I 2016 la KrF og MDG frem et felles stortingsforslag om «nye mål for samfunnsutviklingen» i tillegg til BNP. Det ble innledet med et sitat fra Robert F. Kennedy:

«Brutto nasjonalprodukt inkluderer luftforurensning, sigarettreklame og (…) ødeleggelsen av Redwoodskogen. Det tar ikke med våre barns helse, kvaliteten på deres utdanning eller deres glede over lek, (…) det måler ikke vår kunnskap, vår læring eller vår omtanke for andre. (…) Det måler med andre ord alt, bortsett fra det som gjør livet verdt å leve.»

Verdifellesskap med KrF

I motsetning til KrF har De Grønne ingen tilknytning til noen form for religion. Men vi har allikevel et fellesskap i at vi bygger vi politikken vår på andre verdier enn kampen om de materielle godene. Vi tror det største potensialet for å bygge et varmere samfunn med høyere livskvalitet er knyttet til å skape fellesskap, trygghet og mening og gi folk mulighet til å være seg selv. Det kommer også til uttrykk i vår livssyns- og religionspolitikk.

I et godt samfunn er det rom for hele mennesket. Folk må ha en mulighet til å foreta egne valg, uttrykke seg fritt og forme egne liv sosialt, kulturelt, intellektuelt og åndelig, men alltid med respekt for andres liv og behov. Du og jeg skal ha en selvsagt rett til å utøve troen eller livssynet vårt. At hver av oss omgås og kjenner mennesker og miljøer med ulikt familieliv, politisk ståsted og livssyn er en styrke både for den enkelte og for samfunnet.

LES OGSÅ: Pensjonert prost: – MDG fører vidare arven frå Franz av Assisi betre enn mange kristne

Mangfold beskytter mot intoleranse

Tros- og livssynsfrihet handler om grunnleggende menneskerettigheter og er en forutsetning for et fritt samfunn. I vår religionspolitikk er det derfor viktig å stå opp for vernet mot diskriminering på bakgrunn av religions- og livssynstilhørighet. Vårt Land publiserte nylig en artikkel om at kristne diskrimineres hvis de er åpne om religiøs tilhørighet i jobbsøknaden. Denne saken illustrerer tydelig at kampen mot slik diskriminering aldri kan vinnes en gang for alle. Den krever kontinuerlig innsats.

Både i Norge og internasjonalt ser vi eksempler på at livssynsfriheten er truet, også i områder vi er vant til å ta den som en selvfølge. Antallet voldelige angrep mot jøder øker, hat og fordommene mot muslimer brer om seg og gir næring til voldshandlinger. NRK meldte nylig at også forfølgelsen av kristne øker. Vårt svar må være å dyrke toleransen for mangfold og annerledeshet. Hvis vi ser gjennom fingrene når én gruppe diskrimineres er friheten truet for oss alle. Mangfold beskytter dessuten mot intoleranse og ekstremisme, men må aldri benyttes som påskudd til å stille spørsmål ved menneskerettighetene.

Forbud mot homoterapi

Fordi tros- og livssynssamfunn er så viktige institusjoner i samfunnet vårt, har de også en naturlig plass i den offentlige debatten. Med et økende livssynsmangfold oppstår stadig nye dilemmaer om enkeltmenneskets rett til å utøve sin tro eller livssyn, religionens plass i det offentlige rom og forholdet mellom tros- og livssynsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter. Forslaget vårt om å forby såkalt homoterapi har møtt applaus fra mange, men også motargumenter om at et forbud vil kollidere med tros- og ytringsfriheten. Når rettigheter skal veies opp mot hverandre blir det ofte komplisert, men det er stor forskjell mellom å tro at seksuell orientering eller kjønnsidentitet kan endres, eller å ytre dette, - og det å forsøke å endre andre friske mennesker. Norsk Psykologforening er blant dem som har understreket at konverteringsterapi gir risiko for alvorlige psykiske helseproblemer. Det illustrerer hvorfor slik praksis er helt uakseptabelt. Religionsfriheten inkluderer ikke retten til å skade andre.

Manglende respekt fra Ropstad

Å sikre mangfoldet og respekten for ulike livssyn krever gjensidig forståelse og respekt, både for ulike livssyn og ulike politiske meninger. Det krever dessuten at vi ikke tegner skremmebilder om farlige krefter i samfunnet i utide. Det var nettopp denne gjensidige forståelsen, velviljen og respekten som manglet da KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad klistret merkelappen «total avvisning av menneskets iboende egenverdi» til deler av den grønne bevegelsen. Et av eksemplene Ropstad trakk frem var MDGs programformulering om at «mennesket er ikke hevet over naturen, men en del av den.» At MDG mener at mennesket er en del av naturen og at vi ønsker å styrke dyrs egenverdi står selvsagt ikke i veien for å erkjenne at menneskeverdet er ukrenkelig. Det er en erkjennelse som er en grunnplanke i samfunnet vårt og som deles på tvers av livssyn.

LES OGSÅ: Grønne kristne reagerer på Ropstads MDG-utspill: – Minner mer og mer om noe vi ser i USA

Høyere himmel

Selv liker jeg å si at vi i De Grønne har en høyere himmel over politikken vår. Hvis man tar blikket vekk fra daglige debatter om fordelingen av penger, får man øye på verdier og veivalg som kanskje ikke er avgjørende på kort sikt, men som har uendelig stor betydning for fremtidige generasjoner. Klimaendringene truer med å gjøre fremtiden farlig og uforutsigbar. Arter utryddes for alltid. Løsningene ligger ikke bare i teknologien, men også i verdiene våre. Et samfunn med reelt rom for ulike religioner og livssyn kan kanskje gi oss flere anledninger til å løfte blikket opp fra hverdagsbekymringene og se hva som virkelig er viktig?

 

LES HVA DE ANDRE PARTILEDERNE SKRIVER I VÅR KRONIKKSTAFETT OM TROS- OG LIVSSYNSPOLITIKK:

Erna Solberg: Kristendommen­ skal fortsette å prege Norge i ­århundrene som kommer

Audun Lysbakken: Det nytter ikke å gjemme seg bak prinsipper om religionsfrihet, når det går ut over enkeltpersoner