Leder

Etiopias krigføring er oppskrift på katastrofe

Fredsprisvinner Abiy Ahmed synes fast bestemt på å løse konflikten i Tigray gjennom å knuse TPLF militært. Det er oppskrift på katastrofe. Det haster med våpenhvile, forhandlinger og bred nasjonal dialog.

Tigray refugees who fled a conflict in the Ethiopia's Tigray region, run at Village 8, the transit centre near the Lugdi border crossing, eastern Sudan, Sunday, Nov. 22, 2020. Ethiopia's military is warning civilians in the besieged Tigray regional capital that there will be "no mercy" if they don't "save themselves" before a final offensive to flush out defiant regional leaders, a threat that Human Rights Watch on Sunday said could violate international law. (AP Photo/Nariman El-Mofty)

Mindre enn et år etter at Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk Nobels fredspris for å ha sikret en fredsavtale med nabolandet Eritrea, ledet han 4. november landet sitt ut i en militær offensiv for å slå ned Tigrays frigjøringsfront (TPLF).

Det har raskt utviklet seg til en krig i den nordlige delstaten som ligger på grensen mot Eritrea, og er nå er i ferd med å eskalere til en humanitær og politisk katastrofe.

Sterkt militarisert delstat

Tigray er den mest militariserte delstaten i Etiopia, med opp mot 250.000 hel- og halvmilitære styrker. Fortsatt besitter TPLF militærbaser og store mengder våpen fra den gang de dominerte landets styresmakter i krigen mot Eritrea i 1998–2000.

I den pågående krigen har de blant annet avfyrt raketter mot Eritreas hovedstad Asmara, der regimet aktivt støtter de etiopiske regjeringsstyrkene. Selv om krigen primært truer befolkningen og stabiliteten i Afrikas nest mest folkerike land, illustrerer dette også spredningsfaren på det konfliktfylte Afrikas Horn.

Presser for nasjonal enhet

Etiopias statsminister Abiy har siden han kom til makten i 2018 hatt som mål å skape større nasjonal enhet og mindre etnisk basert politikk, i et land med 105 millioner innbyggere. I den prosessen er det tidligere så mektige TPLF blitt stadig mer marginalisert, særlig etter at de i 2019 nektet å bli med i statsministerens nye Velferdsparti for nasjonal enhet.

Da TPLF trosset sentralmyndighetene og avholdt delstatsvalg i Tigray i september, med sikte på å forsterke sitt truede regionale selvstyre, eskalerte konflikten til det som i dag er en borgerkrig.

Desperat flukt fra Tigray

Titusener etiopiere har nå flyktet internt i Etiopia og over grensen til Sudan. De kan fortelle om desperasjon, panikk og sult i befolkningen.

Samtidig fortsetter den etiopiske hæren framrykkingen mot Tigrays regionhovedstad Mekele, tilsynelatende fast bestemt på å knuse TPLF en gang for alle. Dette er oppskriften på katastrofe, for lite tyder på at Abiy og hans regjeringsstyrker kan klare å knekke et geriljaklart TPLF militært i løpet av kort tid.

Trenger snarlig våpenhvile

Så langt har imidlertid Abiy avvist alle forsøk på å løse konflikten med dialog, senest etter at Den afrikanske union lørdag utnevnte tre tidligere presidenter som spesialutsendinger til Etiopia i et forsøk på å finne en fredelig løsning.

Nå må omverden øke presset for å avslutte krigen gjennom våpenhvile, forhandlinger og bred nasjonal dialog. Fredsprisvinneren bestrebelser for nasjonal enhet er verdiløse dersom han ikke makter å søke fred og forsoning, og skape rom for hele mangfoldet av de mange ulike etniske gruppene i landet.

LES MER:

• Trenger oppgjør med fortiden

• Farene står i kø i Etiopia

• – Rystes i grunnvollene

• Endelig håpefullt i Sudan

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder