Hilde Frafjord Johnson

Tidligere spesialutsending for FN

Går det galt kan konsekvensene for Afrika som kontinent bli store. Ikke bare er dette et av Afrikas mest folkerike og viktigste land. Etiopia er kjernen i regionens freds- og sikkerhetsarktitektur, en økonomisk stormakt i øst og et brohode inn mot Rødehavsregionen. Destabiliseres Etiopia er ringvirkningene enorme, ikke bare for naboland, men for hele kontinentet.

Statsminister på kollisjonskurs

De neste månedene vil bli avgjørende. Den første testen for statsminister Abiy Ahmed kommer allerede om to uker. Den 9. september holder Tigray-regionen i nord valg, helt på egen hånd, og i strid med den sentrale regjeringens beslutninger. Regjeringen valgte å utsette valget på grunn av Covid 19-pandemien. Valgene, som først skulle finne sted i mai og deretter i august, er nå utsatt en 12 måneders tid. Men tigrayene har altså brutt rekkene. Landets tidligere dominerende politiske kraft, Tigrayan People's Liberation Front (TPLF) og den føderale regjeringen med Abiy Ahmed i spissen, er på kollisjonskurs.

LES OGSÅ: Fredsprisvinner presset etter voldsbølge i Etiopia

Mektigere hær enn noen delstat

Etiopia styres gjennom etnisk føderalisme. Landet er delt inn i regioner basert på etnisitet, med regionale statlige regjeringer som også har egne sikkerhetsstyrker. En stor utfordring for nasjonalstaten.

Tigrayene gjennom TPLF har de facto vært herskerne i Etiopia i flere tiår og har nå valgt konfrontasjon med sin tidligere koalisjonspartner, Abiy Ahmed. Tigray-regionens hær er også mektigere enn i noen annen delstat. Hvordan statsministeren velger å reagere på valget der vil være avgjørende for den videre utviklingen i landet. Dersom regjeringen velger å gripe inn politisk eller bruke føderale sikkerhetsstyrker, kan spenningene eskalere og komme ut av kontroll. Dersom en dialog mellom TPLF-ledelsen og statsministeren kan etableres, ville det ha positive ringvirkninger.

Kilde til etnisk polarisering

Men dette er altså bare den første testen. Utfordringene står i kø. Landet har vært styrt gjennom etnisk hegemoni og autoritær kontroll gjennom mange tiår. Det har gitt dype arr i det etiopiske samfunnet og er kilde til mye av den etniske polariseringen vi finner i dag. Denne dype mistilliten, kombinert med politiske og religiøse motsetninger, har ført til en eskalering av vold i de siste månedene. Religiøs ekstremisme gjør seg også gjeldende.

I juli i fjor erklærte den sørlige, etniske gruppen, Sidama, seg som en ny, regional stat. Politiske drap har også skapt uro, først med drapene på presidenten for Ahmara-regionen og landets forsvarssjef i fjor og nå sist med drapet på den berømte musikeren, Haacaaluu Hundeessaa den 29. juni. Hundeessaa var en viktig politisk stemme for Oromo-folket, og hans død utløste massedemonstrasjoner der titusenvis deltok, tross Covid 19-restriksjonene. Sikkerhetsstyrker ble utplassert for å gjenopprette orden og internett ble stengt. 160 mennesker ble drept og tusener arrestert.

LES OGSÅ: Eritreiske flyktninger i Norge: Må betale skatt til hjemlandet og eksilkirker blir styrt av regimetro maktpersoner

En ny kurs for et Etiopia basert på rettferdighet

Nå er det igjen rolig i Addis’ gater. Men det er på overflaten. Under ulmer det og konfliktnivået øker langs flere akser. Det gjelder blant annet den territoriale konflikten mellom Amhara- og Tigray-gruppene, den potensielle konflikten mellom de to største gruppene, Oromo og Amhara, de økte motsetningene mellom ulike fraksjoner innenfor Oromo-gruppen, og sist, men ikke minst spenningen mellom Tigray og sentralregjeringen. Landet er etnisk og politisk mer splittet enn noensinne.

Den 9. September kan bli et veiskille. Statsminister Abiy Ahmed vil gjøre klokt i å holde en lav profil. Så vil tiden være inne for en håndsrekning til alle politiske krefter og partier. Statsministeren bør ikke bare invitere til konsultasjoner om når valgene bør finne sted, men til en nasjonal dialog som kan være starten på en omfattende forsoningsprosess for å bidra til nasjonal enhet i Etiopia. En inkluderende nasjonal dialog som kan lege sår, og stake ut en ny kurs for å bygge et Etiopia basert på diversitet og rettferdighet og en ny, konstitusjonell orden. Det ville være en nobelprisvinner verdig.

LES MER:

Abiy Ahmed: – VI taper kampen uten global strategi

Hilde Frafjord Johnson: «2020 er også gresshoppenes år. Det kan bety sultkatastrofe i Afrika»

Jon Magne Lund: «Jeg er imponert over hvor raskt mange av de afrikanske land har reagert på korona»