Nyheter

Gigantvekst i Etiopia, men farer står i kø

Kina må se seg slått av Etiopia på listen over landene med høyest vekst i brutto nasjonalprodukt per innbygger siden 2009. Ekspert frykter likevel det verste for Etiopia i 2020.

I gjennomsnitt har den økonomiske veksten i Etiopia vært rundt 9,5 prosent årlig det siste tiåret, himmelhøyt over den globale veksten på 3,8 prosent, ifølge tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.

Etiopia har dermed hatt dobbel så rask økonomisk vekst som det afrikanske kontinentet som helhet de siste 10–15 årene, noe som også gir seg utslag i levekår: Siden 1990 har forventet levealder i landet økt med nesten 20 år, fra 46 år til 65,5 år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Startet fra et lavt utgangspunkt

– Etiopias sterke vekst har skjedd fra et svært lavt utgangspunkt. Mye er dessuten spist opp av høy folkevekst, i et religiøst svært konservativt land som ikke oppmuntrer familieplanlegging, sier professor Kjetil Tronvoll ved Bjørknes Høyskole.

Han legger til at veksten i stor grad er investeringsdrevet, basert på en enorm og lånefinansiert byggeaktivitet i alt fra veier og jernbaner til industrisoner og hoteller.

– Dette er ikke investeringer som så langt har skapt særlig mange bærekraftige jobber. Folk flest har derfor ikke merket velstandsvekst av betydning, sier Tronvoll, som besøkte Etiopia ni ganger i fjor og sist uke var på årets første forskningstur til landet.

In this photo of Saturday, Sept.24, 2016, locomotives for the new Ethiopia to Djibouti electric railway system queue outside a train station in the outskirts of Addis Ababa. One of Africa's best-performing economies on Wednesday launched its latest massive infrastructure project, a railway linking the landlocked country with a major port on the Gulf of Aden. But it came just days after dozens were killed in anti-government protests in the region the railway runs through. (AP Photo/Elias Meseret)
Foto: Elias Meseret, AP/NTB scanpix​. Store kinesiske lån har bidratt ti den etiopiske veksten, som byggingen av elektrisk jernbane mellom Addis Abeba og Djibouti.

Etniske trefninger og intern flukt

Etiopias statsminister Abiy Ahmed ble i fjor belønnet med Nobels fredspris for sitt freds- og reformarbeid, men måtte slite med voksende spenninger og uro i det etnisk sammensatte landet med rundt 105 millioner innbyggere.

Likevel holder økonomien dampen oppe, i hvert fall ifølge landets nasjonalbank, som anslår en vekst på hele 10,8 prosent i budsjettåret fra midten av 2019 til midten av 2020.

Verdensbanken ser mindre optimistisk på situasjonen. Den senket nylig sitt vekstanslag for dette året fra 9 prosent til 6,3 prosent, med henvisning til stor gjeldbelastning i statseide firmaer, samt at sikkerheten i landet er blitt forverret.

 

I gang med omstridt privatisering

Det økonomiske reformprogrammet til regjeringen, inklusive varslet delprivatisering av statlige selskaper, har heller ikke gått like raskt som lovet.

– Planene om å delprivatisere statlige gigantselskaper som Ethio Telecom og Ethiopian Airlines er møtt med kritikk om at staten selger ut deler av arvesølvet på billigsalg, påpeker Tronvoll.

Regjeringen fortsetter imidlertid reformprosessene, med håp om å effektivisere økonomien og dempe en stor og voksende gjeldsbyrde. For eksempel har Export-Import Bank of China bidratt med 3,3 milliarder dollar i lån til den nye jernbanen mellom Addis Abeba og Djibouti, et prosjekt som trolig vil gå med store underskudd.

Kan havne i en gjeldsfelle

Flere etiopiske maktpersoner og eksperter i Verdensbanken som Kjetil Tronvoll har snakket med, er livredde for at Etiopia vil havne i en gjeldsfelle.

– De vil ikke si dette offisielt, men det er en utbredt frykt for at landet havner i et gjeldsmareritt som bare kan reddes gjennom tiltak for å slette eller sanere gjeld, sier Tronvoll.

Derfor ivrer mange for at Etiopia må få fart på den økonomiske liberaliseringen. Senere i år er det åpning av landets første børs i Addis Abeba, og Det internasjonale pengefondet (IMF) gikk før jul inn med en finansieringspakke på 2,9 milliarder dollar. Den skal blant annet stimulere utenlandske investeringer og diversifisering av den sterkt voksende økonomien.

 

Kritikk mot valg midt i regntiden

Opposisjonen frykter at statsminister Abiy Ahmed ikke vil sørge for at det som lovet blir gjennomført åpne og frie valg i 2020.

Sist uke varslet imidlertid myndighetene valg 16. september, til krass kritikk fra opposisjonen, som hevder at regjeringen legger valget til midt under den uframkommelige regntiden fordi den kan utnytte det til egen fordel.

– Vanligvis holdes etiopiske valg på en tid av året med mye bedre vær, rundt 20. mai, men valgprosessen har vært altfor treg til å klare dette i år. Trolig ender det med at valget blir skjøvet ut i tid til høsten, sier Kjetil Tronvoll.

Valget kan utløse maktskifte

Slik det ser ut nå kan valget ende med nederlag for statsminister Abiy og hans parti, og i så fall er spørsmålet om det vil skje et frivillig og fredelig maktskifte.

– Jeg har fulgt utviklingen i Etiopia tett i 30 år, og har aldri vært så nervøs som nå med tanke på hva som kan skje med sikkerheten. Det er svært vanskelig å se at den på gående liberaliseringsprosessen, demokratisk og økonomisk, kan komme i havn med positivt resultat allerede i år, sier professor Tronvoll.

Ethiopia's Prime Minister Abiy Ahmed speaks during a joint media conference with South African President Cyril Ramaphosa after their talks at the Union Building in Pretoria, South Africa, Sunday, Jan. 12, 2020. (AP Photo/Themba Hadebe)
Foto: Themba Hadebe, AP/NTB scanpix. Etiopias stasminister Abiy Ahmed har startet et omfattende reformarbeid politisk og økonomisk, men sliter med å samle nasjonen.

Strid om gigantisk kreftverk

Et avgjørende steg videre for Etiopia og landets energiforsyning, blir å få en enighet med Egypt og Sudan om den gigantiske kreftverkdemningen som Etiopia er i ferd med å fullføre i Den blå Nilen.

Før helgen kom signaler om at den diplomatiske krisen med Kairo kan ha løst seg etter amerikansk press, der en avtale kan sluttføres i Washington om få dager. Det handler blant annet om å bli enige om hvor mange år Etiopia må bruke for å fylle det enorme reservoaret, med sikkerhet for at Egypt og Sudan ikke blir rammet av vannmangel ved sterke tørkeperioder.

LES MER:

---

Afrikansk vekst

  • Nylig la Det internasjonale pengefondet (IMF) fram en prognose der sju av verdens raskest voksende økonomier det neste halve tiåret ventes å være afrikanske land.
  • Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger i Etiopia var nær 150 prosent høyere ved slutten av 2019 enn da tiåret startet. Det er en sterkere økonomisk vekst enn Kina har hatt siste tiår, både i prosentmessig årlig vekst, og i BNP per innbygger.
  • Bare et 20-talls land i verden er fattigere enn Etiopia. For eksempel har Norge rundt 75 ganger høyere BNP per innbygger enn Etiopia, og Kina nesten åtte ganger høyere.

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter