Hvordan kan man snakke om kvensk kirkeliv uten kvener?

Hilja Huru

Lopettaava johtaaja - Avtroppende leder i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto

Jan Daleng

Lopettaava toinen johtaaja - Avtroppende nestleder i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto

En rekke saker har den siste tiden blitt publisert i den kvenske avisen Ruijan Kaiku og i NRK Kvensk, både angående kvensk representasjon i Den norske kirke (Dnk) og om Nord-Hålogaland bispekontor sin håndtering av prosjektet «Gamle salmer mot nye tider» som har skapt reaksjoner i de kvenske miljøene. Vi i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF–RK) har over tid fulgt utfordringene kvenene har, og har tatt opp flere av disse i møte med biskopen. Sakene viser et mønster som bekymrer oss sterkt: kvener holdes utenfor prosesser i saker som angår kvener og kvensk kirkeliv:

Kvenske stemmer

Sak 1: Utvalg for kvensk kirkeliv ønsket å uttale seg om forslaget til ny kirkeordning høsten 2018, men dette ønsket ble avvist av administrasjonen. Det er i strid med den europeiske rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter art. 15 som skal sikre at kvenske stemmer blir hørt i saker som angår vårt folk. Kirken har et selvstendig ansvar for å oppfylle kirkens forpliktelser i henhold til konvensjonen.

Sak 2: Bispedømmekontorets saksbehandling våren 2020 av «Gamle salmer mot nye tider», et flerårig prosjekt med å samle inn gamle salmeskatter for å gi ut et kvensk salmehefte med 50 salmer.

Kvensk salmekomité fikk ikke presentere prosjektet, rapporten deres ble holdt tilbake, utvalg for kvenske kirkeliv ble ikke hørt i saken, og en konsulent uten kvensk kulturkunnskap ble satt til å bedømme arbeidets kvalitet. En høyt kvalifisert salmekomité ble terminert. En ny salmekomité settes i disse dager sammen, så langt vi vet uten at kvener eller kvensk salmekompetanse er representert.

Sak 3: Oppnevning av nytt Utvalg for kvensk kirkeliv våren 2020. Utvalget er rådgivende organ for Nord-Hålogaland bispedømmeråd (NHBDR) i kvenske kirkesaker.

I brev av 23.4.2019 ga Kirkerådet Nord-Hålogaland bispedømmeråd et nasjonalt ansvar for ivaretakelse av kvensk kirkeliv: «Kirkerådet (...) forutsetter at arbeidet i utvalget skjer i samarbeid med representanter fra den kvenske befolkningen, og at disse er representert i utvalget». I forslaget til nytt utvalg er foreløpig kun en av tre medlemmer kvensk. De to som ikke er kvener har høye stillinger i Dnk.

LES OGSÅ: Har 15 salmer å velge mellom. – Det føles som fornorskningen igjen, sier leder for Kvensk institutt.

Systematisk skjøvet ut

NKF–RK ser med uro på at kvener praktisk talt er fraværende i de to nye, kvenske komiteene/utvalgene. Man synes ikke å ha tatt innover seg at Norge gjennom ratifisering av en rekke internasjonale avtaler har gitt kvenene som nasjonal minoritet betydelige rettigheter. Herunder nevnte rammekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27. Slik utviklinga har vært i senere tid, ser det ut til at kvensk kulturkompetanse nærmest systematisk blir skjøvet ut.

Prosjektet «Gamle salmer mot nye tider» ble finansiert av potten med kvenske midler tildelt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Tiltak for kvensk språk og kultur. Innstillingen fra bispedømmekontoret var å forkaste hele prosjektet i sin sluttfase. Det er vanskelig å forsvare at man henter ut flere hundre tusen kroner fra en allerede svært begrenset kvensk støtteordning for deretter å legge fagkomiteens arbeid i en skuff. Det er også bekymringsfullt at bispedømmekontoret lot en innleid konsulent uten kompetanse om kvensk kultur felle dom over et kvensk salmehefte, ment først og fremst for den kvenske befolkningen. I tillegg fikk konsulenten ikke komplett bakgrunnsmateriale for prosjektet. Å belyse saken og gi utfyllende informasjon er et grunnleggende prinsipp ved uhildet tredjepartsvurdering.

Kulturarv går tapt

NKF-RK stiller spørsmål ved hvorfor man ikke hentet inn konsulentuttalelser fra kvenske fagmiljø, og hvorfor hverken den kvenske salmekomiteen eller Utvalg for kvensk kirkeliv ikke fikk anledning til å kommentere rapporten fra den innleide konsulenten. Der kommer det frem at i utvalget salmer er det kvenenes tradisjonssalmer man ikke anser som passende.

En revitalisert salmesamling vil være et kjærkommet tilskudd for det kvenske folket. Ikke bare står språket i fare for endelig utslettelse, en stor andel av kultur- og tradisjonsarv har gått tapt og kvenene forsøker å redde restene av kvensk kulturrikdom. En tidligere og nå glemt kvensk musikktradisjon og sangtradisjon finner vi i tradisjonssalmene, og kanskje bare der. Man kan se på de kvenske tradisjonssalmene som vår joik. Kvener både i og utenfor kirken føler tilhørighet til disse gamle salmene, mange av dem ble også brukt i de læstadianske miljøene.

NKF–RK er velkjent med usynliggjøring av kvensk kulturarv. Men det er sjelden å se at en stor kulturaktør tilsynelatende ikke ønsker å forstå de kvenske argumentene, avviser kvensk faglighet og heller argumenterer imot behovet for kvensk tilstedeværelse. Hvordan kan man snakke om kvensk kirkeliv uten kvener?

Kirken og fornorskingen

Bispedømmerådet gikk heldigvis ikke for innstillingen til vedtak, men vedtok at et kvensk salmehefte skal utgis og «ber administrasjonen om å oppnevne en ny komité som får tatt arbeidet videre». Likevel er det grunn til å spørre hvorfor det var viktig å avsette salmekomiteen som gjennom sin faglige tyngde og gode kontaktnett har stor tillit blant kvenene. Det vekker også reaksjoner at NHBDR vedtok at Samisk kirkeråd skal konsulteres når kvenenes eget utvalg ikke ble konsultert: «Det anføres spesielt at Samisk kirkeråd sitter på kompetanse på dette feltet, og det er ønskelig at de konsulteres.»

Kirken hadde dessverre en sentral rolle i fornorskingen og urett begått mot det kvenske folket. Vi er nå inne i en prosess med Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og gransking. Dette er ikke bare kvenenes, skogfinnenes og samenes prosess. For at forsoning skal kunne skje må majoritetssamfunnet, og i dette tilfellet majoriteten i kirken, ta inn over seg ikke bare rollen kirken hadde, men også hvordan den systematiske diskrimineringen som fornorskingspolitikken representerte krøp inn under huden og inn i systemene, og at rester av disse holdningene ennå kan befinne seg der. Ofte ubevisst, men like mye til stede. Som Egil W. Sundelin skriver i et innlegg i Nordnorsk debatt 16. juni 2020, «…forlengelsen av fornorskinga overfor kvenene fortsetter gjennom strukturell makt også i kirka.»

LES OGSÅ: Vårt Land mener: Forsoning skjer først når vi har en sann versjon av urfolkenes historie

Dyp forankring i kirka

I vårt innspill til ny kirkeordning i desember 2018 foreslo NKF–RK med flere at Kirkemøtet gjennom en egen paragraf klart skulle uttrykke at kvensk kirkeliv er en integrert og likeverdig del av Dnk, og at et Kvensk kirkeråd blir opprettet som Kirkemøtets organ for kvensk kirkeliv med oppgave å fremme, verne og samordne kvensk kirkeliv. Uheldigvis ble ingen av våre forslag tatt inn i den nye kirkeordninga. Behovet har nå blitt ytterligere aktualisert.

NKF–RK sin anbefaling til bispedømmerådet er derfor at man snarest starter en ny gjennomgang av kvenenes plassering i Den norske kirke. Kvenene er et varmt og engasjert folkeferd med dyp forankring i kirka. Vi ønsker å være en likeverdig del av fellesskapet. I 2018 kom det ca 15 høringssvar som appellerte om likeverdig deltakelse for kvenene. Dette må ses som et spennende engasjement! 12. juni skriver Ruijan Kaiku at ti prestestillinger står ledig, noe som frigir lønnsmidler. Hva med å lyse ut en 100 prosent stilling som kvensk rådgiver?  Dette vil være et viktig steg for å bygge tillit. Vi tror det vil styrke og tjene biskopen og hans hus. Det beste er om kirken nå lager gode ordninger hvor kvenske stemmer har en naturlig plass.

VÅRT LAND PRESISERER:

Etter at denne kronikken ble sendt til Vårt Land ble det gjort et nytt vedtak i bispedømmerådet:

Vedtak i Nord-Hålogaland bispedømmeråd 19.6.2020

I saken om kvensk salmeprosjekt har Nord-Hålogaland Bispedømmeråd i møte 19.06.20 fattet følgende ­vedtak:

Nord-Hålogaland Bispedømmeråd (NHBdr) vil beklage at prosessen med det kvenske­ salmeprosjektet har skapt usikkerhet i kvenske menigheter og blant kvener generelt, med tanke på hvorvidt det er vilje til å videreføre­ og utvikle­ prosjektet på en måte som fullt ut ivaretar denne rike og verdifulle salme­tradisjonen. NHBdr ønsker å fjerne all tvil om dette og vil derfor foreslå følgende:

For å ivareta kontinuitet og kompetanse i det videre ­arbeidet, må medlemmene fra den første salmekomiteen som ønsker det, bli tilbudt å fortsette for å sluttføre arbeidet. Det vil være av stor betydning for framdriften av prosjektet at flere eller alle fra denne komiteen blir med videre i tillegg til de som ­allerede er forespurt og som har ­takket ja.

For å sikre at alle parter får anledning til å gjenopprette gjensidig tillit, inviterer NHBdr til et internt salme­seminar i ­løpet av høsten, hvor bispe­dømmerådet, utvalg for kvensk kirkeliv og salmekomiteen deltar, slik at alle innspill blir hørt og at kunnskap om prosjektet kan deles av flere.

Arbeidet med det kvenske salmeprosjektet må foregå i god dialog med utvalget for kvensk kirkeliv.

Administrasjonen forbereder en sak til førstkommende­ møte i NHBdr, hvor man vurderer å øremerke administrative ressurser til kvensk kirkeliv.

Administrasjonen må forankre­ arbeidet med det kvenske salmeprosjektet hos NHBdr. Dette bør gjelde forhold som:

• sammensetning og mandat for den nye komiteen

• definisjon av ulike mile­pæler i det videre arbeidet

Vedtaket var enstemmig.

LES MER:

[ Kvener får ikke eget minnevern ]

[ Sokneprest har skrevet koronasalme ]

[ Ny gransking: Minoritetar blir anten eit «glansbilde» eller ei «offerhistorie» ]