Nyheter

– Kirka overser kvenene

I forslag til ny ordning for Den norske kirke er kvenene verken nevnt eller invitert til å gi innspill. – Det føles som fornorskningen igjen, sier leder for Kvensk institutt.

– Nå legger man grunnsteinen for Den norske kirke i framtida, og da må man se til at de ulike gruppene blir hørt. Vi kvener har verken blitt orientert eller nevnt i forslag til ny kirkeordning. Da jeg fikk høre det ble jeg rett og slett litt målløs, sier Kristin Mellem.

Utelatt fra forslaget

Hun er leder i Utvalg for kvensk kirkeliv som ble oppnevnt av Nord-Hålogaland bispedømme i 2015 som et tiltak for å løfte kvensk kultur og trosliv. I det nyeste visjonsdokumentet for Den norske kirke (Dnk) er det uttrykt at «kvensk språk og kultur blir ivaretatt i gudstjenestelivet og trosopplæringen». Det gjør det vanskelig for Mellem å forstå hvorfor de er blitt utelatt fra prosessen rundt ny kirkeordning.

– Det er så mange mennesker som er dypt involvert i denne prosessen, og så er det ingen som har tenkt på at kvenene både har en viktig rolle som nasjonsbyggere og som aktive brukere av kirka. Kvenene har vært veldig tydelig til stede med sitt kristne trosliv gjennom flere hundre år og er en stor del av befolkninga i Nord-Norge, sier Mellem.

LES MER: Vil sikre biskopens uavhengighet

15. desember gikk fristen for å sende inn høringssvar om ny kirkeordning ut. Kun dager i forveien ble Utvalg for kvensk kirkeliv – ved en tilfeldighet – gjort oppmerksomme på at fristen var i ferd med å gå ut og de ikke var nevnt i forslaget.

– Både norsk og samisk kirkeliv er godt ivaretatt. Samisk kirkeråd finnes som et likestilt kirkeråd som det norske – det skulle jo bare mangle. Men det samiske og det kvenske er to ulike ting, derfor er det veldig viktig at det kvenske får lov til å stå på egne bein. Hvorfor har ikke kvenene fått plass i Den norske kirke på linje med samer? Det finnes ingen god begrunnelse, mener Mellem.

LES OGSÅ: Vil at dåp skal være nok til medlemskap i kirka

Tilbakesteg for kvenene

Hun er ikke alene om skuffelsen. Et titalls ulike institusjoner har i høringssvar påpekt utelatelsen av kvenene i forslag til ny kirkeordning. Blant dem er flere menighetsråd, Troms fylkeskommune, Miljøpartiet De Grønne Troms og Kvensk institutt.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg hørte om dette. Jeg trodde at arbeidet med kvensk i kirkelivet var sterkere enn det noensinne har vært. Jeg mener Kirkerådet har et nasjonalt ansvar for kvensk kirkeliv og det er der overraskelsen min ligger: At de så totalt later som at det ikke eksisterer, sier Hilde Skanke, daglig leder for Kvensk institutt.

Hun mener dette er et tilbakesteg for kvenene.

– Det er følelsen av fornorskningen på nytt igjen. Kvenene har vært det tause folket altfor lenge med tanke på både kirka og staten. Dette blir også spesielt sårt for kvenene, for den ene plassen hvor de virkelig har følt seg hjemme og deltatt har vært i kirka. Når man plutselig er ute av alle planer i kirka også kommer det til å sette dype spor.

Få ressurser

Kristin Mellem plasserer det som har skjedd i en historikk der det kvenske er blitt tilsidesatt eller avglemt.

– Utelatelsen kan være et arbeidsuhell, men tolker man det arbeidet som er blitt gjort i forkant av denne utarbeidingen, kan man ikke lese det særlig annerledes enn at det kvenske har ingen plass i Den norske kirke eller ikke er tenkt å ha det. Vi som jobber med det opplever dette som vanskelig, sier hun.

Mellem understreker at de er takknemlige for at et arbeid er igangsatt både i bispedømmet og kirka sentralt, og har blant annet satt stor pris på at det ble tatt med 15 kvenske salmer i Norsk salmebok i 2013.

– Det finnes mye aktivitet i lokalmenighetene, men man har for eksempel ikke egen salmebok. Prøv å tenke deg hvordan det er å ha 15 salmer å velge mellom. Det rent praktiske av dette er hårreisende fordi det er snakk om en kultur som allerede er skadeskutt gjennom mer enn hundre år med fornorskningspolitikk. Den kvenske kulturen har bruk for både anerkjennelse og ressurser.

LES MER: Lovar å styrke minoritetane

Ønsker eget kirkeråd

Biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard, vil ikke kommentere detaljer i saken, men observerer at det er mange som reagerer på utelatelsen.

– Jeg synes det er veldig interessant at vi får en diskusjon rundt dette. Nord-Hålogaland bispedømme er litt alene om å ha ansvar for kvensk kirkeliv og vi har ikke fått utdelt ressurser til å gjøre det. Sånn sett befinner vi oss i en skvis, sier han.

Siden kvenene er en nasjonal minoritet synes han det er naturlig å ta en diskusjon på om kirka sentralt kunne tatt mer ansvar for å ivareta kvensk kirkeliv. Samtidig er han forsiktig med å sammenligne med samene.

– Kvenene er ikke anerkjent av den norske staten som urfolk, så sammenligninga med samene rekker et stykke – men ikke helt. Samtidig gjaldt fornorskningsprosessen også både kvener og norskfinner, og det er derfor helt riktig at det blir tatt på alvor.

Kristin Mellem, på sin side, viser til at Stortinget nettopp nedsatte en granskningskommisjon for å undersøke fornorskningens skadevirkninger, og der valgte de å likestille samer og kvener. Utvalg for kvensk kirkeliv håper Dnk vil omtale kvener på lik linje med samer i den nye kirkeordningen, og vil opprette et eget kvensk kirkeråd, med tilsvarende plassering i organisasjonskartet som Samisk kirkeråd har.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter