– Folk som er vant til å uttrykke seg poetisk har en egen mulighet til å si noe vi andre kan ta til oss, sier presten, forfatteren og salmedikteren Sindre Eide.
Kort tid etter at Norge ble stengt, oppdaget han at en rekke forfattere, salmediktere og andre skrivende publiserte nyskrevne tekster i sosiale medier.
– Det å skrive til ettertanke i en sånn tid, tror jeg er viktig, sier han, som sammen med kona og medredaktør Estrid Hessellund satt i gang med et påskeprosjekt som endte i heftet Salmehåndtrykk.
LES OGSÅ: Her samles unge for å synge nye salmer
Tidløs
Sindre Eide og Estrid Hessellund har sammen stått bak en rekke bokutgivelser, sist Sanger i fellesskap - Folkelige og religiøse sanger fra mange land fra 2018.
For utgivelsen av året har ikke det pensjonerte ekteparet bare hentet frem salmer skrevet etter at koronaviruset traff Norge, inkludert i heftet er også en Ronald Fangen-bønn skrevet fra en fengselscelle under 2. verdenskrig og flere av Svein Ellingsens dvelende salmetekster.
«Mens jeg her er tatt til side,
vil jeg i de lange timer
søke å nå frem til klarhet
over ventetidens nåde» (Ellingsen, 1974).
Selv om Ellingsen skrev heftets åpningssalme på midten av 1970-tallet, uttrykker den de siste ukenes følelse av ensomhet og usikkerhet, mener Eide.
Salmer har engasjert mange den seneste tiden. På flere blogger og nettsteder har aktuelle salmer blitt løftet frem, og gjennom fire uker i mars og april arrangerte Vårt Land en salmedugnad, der norsk artister valgte seg ut en salme de ville tolke.
Der man ofte tenker på diakoni som en fysisk tjeneste, mener Sindre Eide det å dele noe også er en diakonal handling.
– Mange organister sier at de også er diakoner, som formidler omsorg og håp gjennom musikken. Vi har valgt salmer relatert til denne tiden, der temaer som sorg, smerte, lengsel, bekymring, trøst og håp, går igjen.
LES OGSÅ: Eyvind Skeie har skrevet minneord over Svein Ellingsen (1929–2020)
Treffer en nerve
Marita Bjørke Ådland, sokneprest i Slemmestad og Nærsnes menighet, er blant salmedikterne som har tatt til pennen den siste tiden. Hun skrev «Guds fred til kropp og tankar» et par dager etter at tilværelsen ble snudd på hodet.
Ådland forteller at denne underlige tiden som har pågått siden midten av mars, med all dens innvirkning på eget og andres liv, har gitt nye perspektiver.
– Når jeg opplever noe nytt, får jeg ofte et behov for å sette ord på det. I det siste har jeg tenkt en del på perspektivet til Elias Blix om «en betre vår ein gong». Det har fått en dobbel bunn nå, og handler på en måte om at 2021 må bli bedre, men også om det kristne perspektivet i en teologisk sammenheng, sier hun.
Ådland tror salmene treffer en nerve hos folk, spesielt i tider som denne.
– Det er en lengsel etter et annet liv, eller det gamle livet. Denne rare tiden setter i gang tanker om både livet man har hatt og hvordan livet blir fremover.
Soknepresten mener hennes nyskrevne salme, i likhet med manges indre liv om dagen, preges av uro så vel som håp. Svarttrosten er et gjennomgående symbol i tekstene hennes, og for henne representerer den helsvarte fuglen med det okergule nebbet og den mollstemt sangen en slags håpstone, en påminnelse om at natten blir til dag.
– Vi har blitt fratatt vårt vanlige liv, og har kjent på sterke følelser som vi vanligvis ikke kjenner på i dette landet. Samtidig som jeg tror denne uroen kjennes godt hos alle, går våren der ute sin gang. Det gir et håp om bedre tider.
LES OGSÅ: Terje Kvam advarer mot «kirkens langsomme død»: – Det er musikken som vil redde kirken
Vannet i Venezia
Hvis alt hadde vært som vanlig, skriver Sindre Skeie i salmen med samme navn, «da kunne jeg åpnet mitt hjem/og budt på en vanlig kopp kaffe/og gitt deg en helt vanlig klem». Sangen ble til ut fra et savn om å treffe venner og kunne samles rundt samme middagsbord, men det ble vel så viktig for ham å få frem at dette også er en tenkepause. «Hvordan vil vi at verden skal se ut når dette er over», spør han.
– Vi har sett bilder av at himmelen over Beijing har vært klar for første gang på mange år, vannet i Venezia er klarere enn på lenge. At den menneskelige aktiviteten går ned, kan også være positivt for den tiden vi lever i.
Også Skeie kjente på en skrivetrang kort tid etter at koronakrisen traff Norge. Han leste Hans Olav Mørks nye salme «Vi skal møtes når dette er over», som for øvrig også er del av det ferske heftet, og lot seg inspirere av hans tolkning av situasjonen det norske folk var i.
– Hvis man har et kunstnerisk uttrykksbehov, melder deg seg alltid sterkt i en sånn situasjon der hele samfunnet går gjennom en forandring, sier Sindre Skeie.
Mer åpne
Samtidig mener salmedikteren at folk flest også hadde en sterkere mottakelighet for tekster og toner som kunne tolke situasjonen. Han tror mange letter etter ord som kunne uttrykke noe av det som skjedde.
Mange delte i hvert fall hans egen salme etter at han publiserte den på nettet. Teksten har sant å si levd sitt eget liv siden han trykket publiser på Facebook: En dansk oversetter oppdaget teksten og oversatte den, deretter ble salmen oppdaget av den danske komponisten Jens Nielsen, «en veldig driftig type», som ikke bare tonesatte den, men også fikk teksten oversatt til svensk, færøysk og islandsk.
– Her om dagen ble den brukt til en gudstjeneste på svensk radio, og nå er den også oversatt til engelsk. Det er veldig fascinerende og morsomt at det går an, sier Skeie.
LES OGSÅ: Kirken mangler plan og pedagogikk for barnesangen
---
Fakta:
---