Kommentar

«Vi som er 43 bør ta prippenhetsbyrden for de unge»

De unge ønsker ikke at vi åpner soverommet deres, men at vi støtter dem i å si nei. Forslaget om å senke den seksuelle lavalderen hjelper ingen vi har lyst til å hjelpe.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en tid hvor voksnes autoritet er så svekket at lærere blir slått i klasserommet og foreldre blir med sine russebarn på rulling, virker det som om ordet «nei» har blitt vanskeligere å si og holde fast ved. Jeg har endog sett folk ta til orde for en barneoppdragelse fri for ordene «ikke» og «nei», fordi barn heller bør motiveres til å gjøre godt enn å korrigeres for å gjøre vondt.

Men god sosialisering innebærer blant annet å forholde seg til ordet nei uten å legge seg ned på gulvet og hyle. Under oppveksten lærer vi oss å si nei til noen av våre egne impulser, som å ta det største kakestykket eller snike oss unna dugnad, og det av hensyn til menneskene rundt oss. Forhåpentlig motiveres vi også til å gjøre godt. Men så lenge de færreste av oss går rundt med et helt rent hjerte, trenger vi både kulturelle tabuer og lovverk for å holde oss på matta.

Justere lovene

Men lover kan man selvsagt alltids justere hvis de ikke passer med det man har lyst til å gjøre. Noen ganger er det på sin plass å forandre lovene. Andre ganger er det et knefall for en liberalistisk impuls som lar de sterke utnytte de svake.

Slik er det med forslaget om å senke den seksuelle lavalder fra 16 til 15 år. Det var det statlige Straffelovrådet som i desember 2022 foreslo tiltaket, sammen med andre justeringer knyttet til seksuallovbrudd.

Det er bare det at ungdommen selv ikke vil åpne soverommet sitt. En ny undersøkelse Redd Barna har bestilt, viser at 7 av 10 av forespurte barn og unge sier nei til fri tilgang til hverandres kropper ett år før tida. De eldre ungdommene er de mest negative. Debutalderen i Norge synker ikke. Det er altså ikke slik at ungdommen selv synes det er en god idé å slippe hormonene løs. Det er tvert imot et statlig utvalg sammensatt av voksne mennesker som vil lokke dem ut i fristelse.

Dette bildet gir antakeligvis de fleste av oss en emmen smak i munnen. Voksne mennesker som gjerne vil at unge skal ha sex? Det likner litt for mye på andre situasjoner vi veldig, veldig gjerne vil unngå.

De eneste menneskene vi hjelper ved å senke den seksuelle lavalderen, er faktisk voksne som vil ha sex med unge

—  Åste Dokka

Sikkerhetsventil

Hvilket problem skal egentlig dette forslaget løse?

De fleste ungdommer som nærmer seg hverandre seksuelt før de juridisk sett er klare, gjør det uten strafferettslige konsekvenser. Det skjer både fordi de sjelden blir anmeldt, og fordi det er straffeunntak (paragraf 308) hvis de to regnes som noenlunde jevnbyrdige i modenhet. I de fleste tilfeller vil de ikke bli anmeldt, fordi det virker malplassert og unødvendig. Slik sett er den seksuelle lavalder en juridisk sikkerhetsventil, og ikke en absolutt grense.

Men så finnes det heldigvis tilfeller som blir anmeldt. Og adgangen til å gjøre nettopp det, er av avgjørende betydning.

For de eneste menneskene vi hjelper ved å senke den seksuelle lavalderen, er faktisk voksne som vil ha sex med unge. Vi vet at det allerede er ekstremt vanskelig å få dømt seksuallovbrytere. Altfor ofte må retten avstå fra domfellelse fordi saken strander i ord mot ord: «Hun ville det selv!» «Det ville jeg ikke.» Men så lenge den ene part har vært under 16 år, har kontakten kunnet bli regnet som illegal, uavhengig av samtykke. Da finnes ikke lenger noe spørsmål om å bevise skyld hos den voksne: Så lenge det er gitt at sex faktisk har funnet sted, vil vedkommende bli dømt. Den muligheten blir mindre dersom lavalderen senkes.

Noen kommer alltid til å bryte den grensen som er satt, uavhengig av hvor den settes

—  Åste Dokka

Stakkars forbrytere

NRK har i en lang sak satt søkelys på unge menn som dømmes slik. De hevder å ha hatt samtykkende sex med sine unge kjærester, men sitter like fullt i fengsel og har fått noen uheldige ord påskrevet rullebladet. De kan ikke få jobb i barnehage etter endt soning, og opptak på Politihøgskolen blir vanskelig.

Det er klart det er synd på disse mennene. De har ødelagt for seg selv og sin egen framtid, i tillegg til at de har ødelagt for andre gjennom lovbruddet sitt. Det er ingen god situasjon å være i. Det betyr likevel ikke at loven bør justeres. For det er synd på alle forbrytere. Ingen foreslår straffrihet for de stakkars menneskene som har kjørt i fylla av den grunn.

Dersom du ikke har vett til å finne ut hvor gammel den du ligger med er, risikerer du faktisk å bryte loven. Det gjelder for øvrig også dersom lavalderen er satt til 15 år. Noen kommer alltid til å bryte den grensen som er satt, uavhengig av hvor den settes.

Det vanskelige ordet «nei»

Jeg tror de færreste foreldre ønsker seg en situasjon der de må veilede en femtenåring i spørsmål om abort eller i å håndtere en kjønnssykdom de potensielt kan bli sterile av. For det som ofte glemmes i samtaler om sex, er at det ikke er helt som konfekt til kaffen. De fleste fostre blir fortsatt til fordi foreldrenes kjønnsorganer kom i kontakt. Alle kjønnssykdommer smitter ved intimt samkvem. Sex fører ofte til konsekvenser man helst bør være moden for å håndtere.

I tillegg kommer de emosjonelle følgene av for tidlig eller uheldig sex, som kan være svært store, selv om begge ytret ordet «ja» i sengehalmens hete. Ordet «nei» er det nemlig ganske vanskelig å ytre. Det er jo ikke noe morsommere å være prippen når man er 15 enn når man er 43.

Men vi som er 43 bør ta prippenhetsbyrden for de unge. Vårt nei vil hjelpe deres nei. Så skal de fleste av dem leve i veldig mange år der de entusiastisk kan si ja, når de er klare.

Les mer om mer disse temaene:

Åste Dokka

Åste Dokka

Åste Dokka er kommentator i Vårt Land. Hun er utdannet prest og har en ph.d. i teologi. Hun kom til Vårt Land i 2017

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar