828 millioner mennesker får for lite mat på daglig basis. Det er uakseptabelt i verden anno 2022. Verden må ta grep og Norge skal bidra. Derfor vil vi denne høsten lansere en ny strategi om matsikkerhet i utviklingspolitikken.
[ Legger seg sultne. Står opp sultne ]
Den siste uken har Norges politiske hovedstad flyttet seg fra Oslo til Arendal. Politikere, næringsliv og organisasjoner går i kø for å få fram budskapene våre, og det har gitt mange spennende og nyttige samtaler. På et av arrangementene ble jeg og regjeringen utfordret av sivilsamfunnet på vår satsing på matsikkerhet i utviklingspolitikken. Hva vil Norge gjøre for å sikre bærekraftig tilgang på mat i en tid der globale sultkatastrofer truer?
Frykt for at vi ikke kan fø kloden
Nyhetsbildet i sommer preges av tørre europeiske elveleier, flom på afrikanske sletter, brann i amerikanske skoger. Ekstremvær og klimaendringer truer liv, helse og matproduksjon. Det er høye matpriser, høye energipriser og høye gjødselpriser. Millioner av mennesker, og stadig flere, greier ikke å brødfø seg og sin familie.
Enn så lenge er dette en matpriskrise. Om kort tid kan det ha blitt en tilgjengelighetskrise. I dag finnes det altså nok mat i verden, men den er på feil sted og den er altfor dyr. Det er et løsbart problem – med politisk vilje og finansiering. Men om en vekstsesong eller to er det en reell frykt for at vi ikke lenger klarer å produsere nok mat til å fø kloden. Verden må mobilisere. Derfor vil regjeringen styrke Norges innsats for global matsikkerhet. For å gjøre dette utarbeider vi nå en ny strategi om matsikkerhet i utviklingspolitikken, som skal følges opp i kommende statsbudsjetter.
Marginaliserte småprodusenter
Regjeringen bruker allerede over 3 milliarder kroner i år på global matsikkerhet. For at disse midlene skal forvaltes mest mulig effektivt ønsker vi en ny og spisset strategi for innsatsen vår. Resultatene skal nå bakken og bety mer sunn mat i magen for de fattigste og økte inntekter for marginaliserte småprodusenter. Det er Norad og ambassadene som forvalter de fleste midlene på vegne av Norge, men strategien vil omfavne hele virkemiddelapparatet til Utenriksdepartementet.
Verdens matsituasjon har endret seg dramatisk bare de siste månedene. Politikken til regjeringen må ta inn over seg den nye virkeligheten. Vi skal spisse og kraftsamle Norges engasjement på området. Vi kan ikke gjøre alt. Men det vi gjør, det skal levere synlige resultater på bakken og bedre folks liv, samtidig som det står seg over tid. For verdens matprodusenter skal møte nye, krevende tider, preget av klimaendringer og naturressurser som blir stadig mer utarmet.
[ Sultkatastrofe uten sidestykke: 2,3 milliarder sliter med å få nok mat ]
Knallhard prioritering
Dette betyr knallharde prioriteringer. Mange har ønsker om hva den nye strategien skal inneholde. Vi vil være lydhøre til gode råd, før vi kraftsamler innsatsen for en ny norsk innsats mot sult som virkelig monner.
Jeg har allerede vært tydelig på at min målsetting er å styrke produktiviteten og klimarobustheten til fattige småbønder (hvorav de fleste er kvinner) og bygge lokale verdikjeder og markeder. Det vil øke lokal og nasjonal matsikkerhet, samtidig som det vil skape positive ringvirkninger i form av arbeidsplasser og utvikling. Jeg er overbevist om at løsningene ligger i de lokale ringvirkningene, og i å bidra til at samfunn gjennomgår det hamskiftet i primærnæringene som vi selv gjennomgikk for hundre år siden.
Norge bidrar med masse bra allerede. Det skal styrkes. Men vi skal også engasjere oss på nye områder. Jeg er blant annet opptatt av at Norge har verdifull kompetanse når det gjelder organisering av matprodusenter. Norges egne erfaringer med blant annet samvirkeorganisering har skapt en modell med sterke matprodusenter i møtet med markedet. Mange afrikanske småbønder står helt alene i møtet når de skal kjøpe innsatsfaktorer eller selge produktene sine.
Norge kan gå i front
I arbeidet med strategien vil mange aktører inkluderes. Vi ønsker oss en strategi som er godt forankret, og konstruktivt samarbeid med våre partnere er en selvfølge. Jeg har derfor besluttet å etablere et dialogforum for matsikkerhet hvor jeg vil invitere representanter fra sivilt samfunn, privat sektor, bondeorganisasjonene og akademia.
Det er kun åtte korte år til bærekraftsmålene skal være oppfylt. Målet er en verden uten sult. Korona, klima og konflikt har satt oss tilbake, men sult er fortsatt verdens største løsbare problem. Norge vil og kan gå i front.
