Sultkatastrofe uten sidestykke: 2,3 milliarder sliter med å få nok mat

Tre forhold skaper og forsterker sultkatatrofen som nå spiser seg inn i land etter land:

• Filleristet verdensøkonomi etter koronapandemien.
• Ødeleggende ekstremvær som følge av klimaendringer.
• Krigen i Ukraina.

FN slår alarm. Enda en gang.

[ Svensk «KrF-søster» surfer høyt på spisse utspill ]

Går i gal retning

I rapporten «The State of Food Security and Nutrition in the World» tegner verdensorganisasjonen et dystert bilde av matvareutviklingen og slår fast at «verden går i gal retning i arbeidet med å få en slutt på sult, matusikkerhet og underernæring i alle former».

Tallene har aldri vært dystrere:

• 2,3 milliarder mennesker sliter med å finne nok mat, og gikk tidvis sultne til sengs i fjor. Nå har krigen i Ukraina ført til kraftig prisøkning på mat.
• 828 millioner sultet ved årsskiftet – noe som er mer en hver tidene verdensborger, og det er 150 millioner flere enn før pandemien rammet verden våren 2020.
• Bare i fjor økte antallet mennesker som sulter med 46 millioner.
• Brutt ned på verdensdeler rammet sult 278 millioner mennesker i Afrika, 425 millioner i Asia og 56,6 millioner i Latin-Amerika og Karibia i fjor.

2023 kan bli verre

I juni var FNs generalsekretær António Guterres ute med et mørkt langtidsvarsel, skriver NTB:

– Det er en reell fare for at det vil bli erklært flere sultkatastrofer i 2022, sa han på internasjonal konferanse om matsikkerhet i Berlin.

Verden må forberede seg på en global sultkatastrofe uten sidestykke, meldte FN-sjefen, og la til:

– Og 2023 kan bli enda verre.

Dødelig kombinasjon

Eksperter gir koronapandemien, klimaendringer og krig og konflikt hovedskylden for det økende antallet mennesker som sulter.

Blant annet vises det til at de økonomiske skillene har økt i landene som ble hardest rammet av pandemien.

Russlands invasjon av Ukraina utgjør en ytterligere risiko for sult ettersom forsyningskjeder er brutt på grunn av konflikten. Både krigsherjede Ukraina og Russland, som er underlagt strenge internasjonale sanksjoner, er viktige eksportører av korn.

Hvetehøsten i Ukraina i år blir trolig dårligere enn tidligere år, både på grunn av Russlands invasjonskrig og tørke, ifølge en analyse gjort av tyske BayWa.

For tiden vokser det rundt 22 millioner tonn på åkrene i Ukraina, en nedgang på 17 prosent sammenlignet med det årlige gjennomsnittet de siste fire årene, ifølge analysene landbruksgrossisten BayWa har gjort.

Jenter lider mest

Krigen har ført til kraftig økning i matprisene. Konsekvensene av det har vært aller verst i land i Midtøsten og Afrika, ifølge FN-rapporten.

I flere land er situasjonen på bristepunktet:

• Mer enn to av tre familier på Sri Lanka har ikke nok mat, viser en undersøkelse fra Redd Barna. Organisasjonen advarer mot en humanitær katastrofe.
• Somalia er rammet av flere år med tørke og millioner av mennesker trues av sult. Flyktninghjelpen beskriver forholdene som katastrofale.

[ Sp-Vedum tar generaloppgjør med kritikken av bistandskutt ]

Jenter utsatt for overgrep

Av dem som sulter er 70 prosent jenter og kvinner, og det er også de som spiser minst, ifølge Plan International Norge.

Generalsekretær Helene Partapuoli sier til NTB de har blitt varslet av kollegaer i flere land om jenter som blir giftet bort fordi familiene ikke lenger har råd til å brødfø dem.

– Veldig mange jenter rapporterer også om seksuelle overgrep og trakassering i forbindelse med vannhenting og matutdeling. Jenter er også de første som tas ut av skolen under matkriser, men dette påvirker også alle andre barn, sier Partapuoli.

– Nå ser vi at hele klasserom står tomme fordi elevene er for sultne til å komme på skolen. Dette vil ha katastrofale konsekvenser for verden, legger hun til.

Ifølge Plan International lider nå 26 millioner barn under fem år av underernæring. I tillegg er fem millioner barn i fare for å dø av alvorlig underernæring.

Hvis vi ikke handler nå vil mange liv gå tapt, og mange år med utvikling vil gå i vasken på grunn av den dødelige kombinasjonen av krig, klimakrisen og den økonomiske krisen etter covid-19.

—  Gabriella Waaijman, nødhjelpssjef Redd Barna

Tvunget til å spise råttent kjøtt

Også Redd Barna er bekymret, og omtaler sultkrisen som den verste på flere tiår.

– Det er familier som har fortalt våre ansatte at de spiser råttent kjøtt, drikker skittent vann fra vanntrauene til kuene og er tvunget til å kjempe mot ville dyr for å få nok mat, sier organisasjonens nødhjelpssjef Gabriella Waaijman til NTB.

– Hvis vi ikke handler nå vil mange liv gå tapt, og mange år med utvikling vil gå i vasken på grunn av den dødelige kombinasjonen av krig, klimakrisen og den økonomiske krisen etter covid-19, legger hun til.

Ifølge FN-rapporten er det viktig at regjeringer i hele verden omprioriterer og øker støtten til produksjon av næringsrik mat.

– Det vil gjøre en sunn diett billigere og mer tilgjengelig for alle, heter det i rapporten.