Når politikere vil styre kirkens meninger

Rett før valget gikk preses Olav Fykse Tveit ut i Vårt Land og advarte norske politikere mot å endre abortloven. Han sa: – Ikkje utvid abortgrensa. Fykse Tveit uttalte seg om et av de mest brennbare politiske temaene i norsk politikk.

Interessant nok var det ingen politikere som reagerte. Kristne i SV og Ap kunne ropt opp, men det gjorde de ikke. Ikke en eneste av dem uttalte at kirka blandet seg inn i et politisk betent tema.

SV-nestleder Kirsti Bergstø og Ap-leder Jonas Gahr Støre som begge er kristne kunne meldt seg ut av Den norske kirke i protest. Men de gjorde det ikke. Ingen av dem sa noe om at det ikke står noe om abortnemnder i Bibelen. Nemndene er et system som i aller høyeste grad er menneskeskapt, i et forsøk på å gi et økende rettsvern for fosteret etterhvert som det blir mer levedyktig. Hverken Støre eller Bergstø sa noe om at kirken er høyrevridd og støtter de borgerlige partiene i kampen mot abortnemnder.

Etter alt å dømme vil utvidelsen av abortgrensen komme opp som tema i løpet av stortingsperioden, selv om Sp og Ap ikke ble enige på Hurdal. Ap har varslet at dette kommer som forslag i Stortinget. Flere partier har fristilt sine representanter. En utvidelse kan bli vedtatt, noe vi i Vårt Land har advart mot. De usikre tellingene som ulike mediehus har foretatt, viser at stemme-marginene i Stortinget vil bli små. Dersom Olav Fykse Tveits ord har hatt sin virkning på 2-3 stortingsrepresentanter som er fristilt av sine partier, kan det være nok til å velte den utvidelsen SV og Ap ønsker.

Klimapolitikk

Det er interessant å se hvor ulik politikerdebatten er når tema som klima, forvalteransvar og flyktningspørsmål står på dagsorden, og Den norske kirke uttrykker sin bekymring for oppvarming av kloden med alle de konsekvenser det vil gi for både mennesker, natur, artsmangfold, flyktningstrømmer og økt fattigdom.

Årets Kirkemøte tok utgangspunktet i en rapport fra det Det internasjonale energibyrået (IEA) som sier verden ikke kan nå klimamålet – om å holde verden under 1,5 graders oppvarming – dersom vi åpner et eneste nytt oljefelt.

I vedtaket fra Kirkemøtet ber de norske myndigheter om å lytte til anbefalingen fra IEAs rapport fra mai 2021 om å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel. Det var bred enighet om dette på kirkemøtet, og det deltok folk fra et bredt spekter av politiske partier. Det var også flere delegater fra de store partiene som i dag ikke går inn for letestopp.

[ Den norske kirke støtter anbefalinger om stans i oljeleting ]

I komiteen som la fram planen for Kirkemøtet, heter det blant annet: «Disse store utfordringene krever handling av alle, og i særlig grad utfordrer oss som kirke. ( ... ) Komiteen mener at vi som kirke har en solid bibelsk og teologisk begrunnelse for vårt forvalteransvar».

Frp og Høyres reaksjoner

Kirkemøtets uttalelse og bekymring utfordrer helt åpenbart politikken til fire store partier i Norge. To partier på borgerlig side, to på rødgrønn side: Frp, Høyre, Ap og Sp.

Men til tross for at kirkens uttalelser rammer på tvers av de politiske skillelinjene, er det særlig fra Høyre og Frp at reaksjonene i etterkant har kommet. Den som har reagert hardest, er Frp Sylvi Listhaug. Til Klassekampen sier hun blant annet at Den norske kirke må slutte å oppføre seg som et politisk parti. Det er heller ikke første gangen Listhaug har uttalt seg om kirkens holdning til klimasaken de siste ukene. I forkant av klimatoppmøtet i Glasgow ble det laget flere forbønner, til bruk i gudstjenester over hele landet. Frp-lederen uttalte da til VG at «Det virker som om kirken er mer opptatt av å drive sosialistisk politikk enn å drive med teologi».

Den som tar seg tid til å lese Bibelen, vil se at den pålegger oss et stort ansvar for jorda vi lever å og de fattige blant oss.

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

Også Høyres stortingsrepresentant Sveinung Stensland reagerer. Han mener det ikke finnes holdepunkter i Bibelen for vedtaket og advarer mot følgene utviklingen kan få for kirkens oppslutning.

Det er verdt å stille spørsmålet om Høyre og Frp med sine uttalelser også selv er med på å politisere kirkens uttalelser, til tross for at de også rammer de store partiene på venstresiden like hardt. Listhaug for sin del ser ut til å kalle alt hun ikke liker for «sosialisme». I bakgrunnen spøker Listhaug og Frps ønske om å kutte kraftig i finansieringen av tros- og livssynssamfunn.

[ Høyre-topp ut mot Kirkemøtets olje-vedtak: – Finner ikke holdepunkt i Bibelen for dette ]

Kirkens røst

Selvsagt må Den norske kirke vurdere nøye hvilke saker den skal uttale seg om. Kirkens røst i samfunnsdebatten må alltid være fundert i en grundig teologisk gjennomgang. Den som tar seg bryet med å lese Kirkemøtets gjennomgang vil se at de i alle høyeste grad har gjort det i denne saken. Kirken har tatt utgangspunkt i forvalteransvaret og det ansvaret Bibelen pålegger oss å ha for hverandre og andre skapninger på jorda.

Etter Kirkemøtet har det blant annet kommet kritikk om at kirken nå er blitt mer opptatt av å klimaet enn av å frelse sjeler. Den kritikken treffer dårlig. Kirkens oppgave er både å vise folk til frelse og å bidra til å skape et godt samfunn. Den som tar seg tid til å lese Bibelen, vil se at den pålegger oss et stort ansvar for jorda vi lever å og de fattige blant oss. Når Jesus forteller liknelsen om hvor vanskelig det er for den rike mannen å komme inn i himmelen, sier han blant annet: «Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen». Denne setningen kunne like gjerne ramme det rike Norge i debatten om olje og klima.

Men det også finnes eksempler på at Den norske kirke har gått altfor langt inn i det politiske feltet. Tidligere preses Helga Byfuglien sa blant annet at kirken ikke skal blande seg inn i spørsmålet om breddegrader i vern av nordområdene. Det er politikernes rolle.

Regimer vi ikke vil sammenligne oss med

Men når det står om noe så grunnleggende som at klodens framtid står på spill gjennom overhengende fare for oppvarming, da har kirken en teologisk begrunnelse for å si ifra. Kirken ville forsømt seg om den ikke gjorde det. Når politikere ønsker å styre og begrense kirkens røst og rolle fordi de ikke liker det de hører, kan vi få assosiasjoner til regimer vi ikke vil sammenligne oss med.