Tirsdag stemte Den norske kirkes (DNK) øverste organ for Mer himmel på en truet jord, planen som viser kirkesamfunnets teologi og konkrete planer i klimasaken.
Under punktet om hvordan DNK skal «påvirke politikk og handlingsmønster» i spørsmål om klima, miljø og bærekraft, lå følgende forslag på bordet:
At DNK skal be den norske regjeringen lytte til anbefalingen fra det internasjonale energibyrået IEAs rapport: «om å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje og gass på norsk sokkel».
– Kirkemøtet ønsket mer konkrete tiltak. Det har komitéen prøvd å imøtekomme. Vi har klart å komme frem til en enstemmig innstilling, sa saksordfører Sara Ellen Anne Eira da hun kom tilbake til Kirkemøtet med forslaget tirsdag.
[ Reagerer på klimaavtalen: – Som å snakke om smittevern uten å nevne koronaviruset ]
– Politikk trenger kirkens røst
Denne konkrete ordlyden ble votert over i seg selv. Kirkerådsmedlem Therese Egebakken tok til talerstolen med skepsis til at formuleringen dro kirken over i politikk.
Likevel stemte 91 delegater for dette vedtakspunktet. 14 stemte mot.
Da hele saken Mer himmel på en truet jord var oppe til votering, stemte et overveldende flertall på 103 for. Bare to stemte mot klimaplanen.
Store deler av salen reiste seg i applaus og begeistring da saken gikk igjennom.
– Jeg er så stolt og glad over å tilhøre en kirke som tar plass som en viktig og sentral aktør i samfunnsdebatten, sa Hamar-representant Marta Bjørnøy Lalim fra scenen.
– Her viser vi at vi er offensive og setter agenda. Vi skal være stolte sammen av det vi står for. Andre samfunnsaktører skal se til oss og bli inspirert til sitt arbeid, fortsatte hun.
Lalim understreket at å dele kunnskap og å jobbe med holdninger blir viktig for DNK i tiden som kommer. Gjennom blant annet trosopplæring, konfirmantarbeid og menighetsarbeid har kirken unike muligheter til å gjøre handling av ordene, mener hun.
«Skal kirken mene noe om disse sakene?» spurte Nord-Hålogaland-biskop Olav Øygard retorisk fra talerstolen.
– Kirken skal ikke drive med politikk, men ut fra vår teologi har vi noe å melde til politikerne. Jeg er overbevist om at politikken trenger kirkens røst for å ta de gode valg, sa biskopen.
---
«Mer himmel på en truet jord»
- På Kirkemøtet ble det fattet vedtak i saken Mer himmel på en truet jord, som handler om Den norske kirkes (DNK) stemme i klimaspørsmål frem mot 2030.
- Dokumentet inneholder flere deler, blant annet om teologi, konkret klimaarbeid i kirkens egen virksomhet og hvordan kirken som samfunnsaktør bør være pådriver i klimasaken.
- Også Ungdommens kirkemøte (UKM) har hatt klimaspørsmål på agendaen.
---
[ – Min generasjon er klare for klimatiltak. Alternativet er mye verre ]
– Kirke, ikke politisk parti
Therese Egebakken fra Stavanger bispedømmeråd tok til orde for at forslaget gikk over grensen for det hun mener kirken skal uttale seg om.
– Jeg trodde vi var på Kirkemøtet, og ikke et partipolitisk møte. Hvis vi foreslår å avvikle oljeletingen, så vil jeg stemme imot. Vi bør drive kirke, ikke blande oss i politikken, sa hun i debatten før vedtaket.
– Kirken har et forvalteransvar. Vi må være med i debatten, men ikke på denne måten.
Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy snakket engasjert fra talerstolen:
– Dette er ikke et politisk direktiv, det er en henstilling til politikere om å lytte. Det er det minste vi kan gjøre, sier biskop Anne Lise Ådnøy.
Heller ikke Bjørgvin-representant Oddny Miljeteig opplevede klimaplanen partipolitisk.
– Lenkene fra partipolitikken bare renner av meg i kirken, sa den tidligere SV-politikeren til Kirkemøtet.
I likhet med flere argumenterte hun for kirkens klimaansvar ved å peke på at mennesket skal forvalte skaperverket.
– Å være en del av skaperverket skal vi legge oss flate for – men ikke så flate at vi blir handlingslammede.
– Hadde regjeringen tenkt seg om, burde regjeringen kommet til kirken og hørt hva vi mener om dette, sa Miljeteig.
---
Slik skal DNK jobbe med klima
- Noen av punktene fra Mer himmel på en truet jord:
- Kutte klimautslipp fra reisevirksomhet med 60 prosent innen 2030.
- Prioritere bærekraft og utslippsreduksjoner i forvaltning av kirkebygg, og stille strenge krav om bærekraft ved innkjøp, anskaffelser og kapitalforvaltning.
- Gjøre DNK klimanøytral fra 2030 ved at virksomheten kompenserer for sine klimautslipp.
- Stimulere alle menigheter til å bli Grønn Menighet innen 2030.
- Motivere menigheter til å styrke perspektivene på bærekraft, klima og miljø i trosopplæringen og konfirmasjonsundervisningen.
- «Stimulere til handlingsalternativer», som å handle lokalt, etisk og økologisk, benytte seg av gjenbruk, bytte- og utlånsordninger og klimavennlige arrangementer i lokalsamfunnet.
---
– Jålete uten klimaavtrykk
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er «stolt, imponert og ganske berørt» over at forslaget som ble vedtatt ble ytterligere skjerpet fra innstillingen Kirkerådet kom med i forkant av møtet.
– Jeg har lyst til å legge til en liten takk til NMS, Fretex, Kirkens Bymisjon og disse som, gjennom utrolig kule gjenbruksbutikken, gjør det mulig å være jålete uten å ha et altfor stort klimaavtrykk, sa Raaum, til latter fra salen.
Kirkemøtets yngste, Inga Stoveland Dekko fra Tunsberg, ba Kirkemøtet om håp i klimaarbeidet:
– Jeg blir hverken berørt eller føler engasjement. Det er fordi jeg har mistet alt håp. Jeg føler ingenting, sa hun fra talerstolen.
– Jeg håper virkelig at kirken kan satse på også dem som har mistet håpet.
[ Norges Kristne Råd: – Vi har vært altfor passive overfor lidelsene i det globale sør ]
