«En uforglemmelig kinoopplevelse»

Plakaten, der en naken og fårete hovedperson skjuler seg inni en diger, rosa smultring kan lett forlede publikum til å tro at Red Rocket er en lettvint buskis-komedie, en slags voksenversjon av American Pie.

Men Sean Bakers indie-produksjon er full av indre motsetninger – den er stygg og vakker, simpel og kompleks, håpefull og fortvilet.

[ Anmeldelse av Giske-dokumentar: Da #metoo kom til Trøndelag ]

Egoistisk entrepenørskap

Det er sommeren 2016, under valgkampene til Donald Trump og Hillary Clinton. Til de syntetisk-optimistiske tonene av boybandet N*Sync, stifter vi bekjentskap med Mikey Davies, han er uflidd, full av blåmerker og i en buss, på vei fra Los Angeles til hjembyen. I havnebyen Texas City – kjent for omfattende oljeindustri – får han allernådigst lov til å sove på sofaen hjemme hos ekskona (teknisk sett er de fortsatt gift) og svigermoren.

Mikey har prøvd lykken som pornoskuespiller i to tiår, og nå hindrer bakgrunnen ham i å få en ordentlig jobb. Oppskriften på «en ny start» blir å selge hjemmelagde marihuanasigaretter med rullepapir prydet med det amerikanske flagget. Og når den middelaldrende hovedpersonen innleder et forhold til syttenåringen Strawberry, blir han overbevist om at hun kan være veien ut av fattigdom og til suksess. Han må bare overtale henne til å spille i pornofilmer.

Mikey er karismatisk og ganske veltalende, han representerer et glimt av stjerneliv og en større verden utenfor den armodslige småbyen. Det er åpenbart at han er egoistisk og utnytter folk, samtidig som han viser entreprenørskap og glimt av godhet.

Natur og industri

Sean Baker, som står for manus, regi og klipp, har laget filmer om den amerikanske drømmens vrangside tidligere: Gjennombruddet Tangerine (2015) – filmet med en iPhone – fulgte sexarbeidende transpersoner i Hollywood. I The Florida Project (2017) tok han for seg fattige småbarns oppvekst og rampestreker i forslummede områder i umiddelbar nærhet av USAs største fornøyelsesparker.

Baker vet å utnytte åstedene for filmene sin. I Red Rocket sammenstiller han absurd utseende oljeraffinerier med trær og blomster susende i vinden. Innfløkte strømlednings-nettverk og fabrikkpiper med brennende flammer troner foran majestetiske solnedganger ved havet. Visling fra grønne blader blander seg med nær og fjern trafikkstøy, og tuting og rytmer fra godstog.

Vel så viktig er portretteringen av menneskene og deres umiddelbare omgivelser. På et tidspunkt kombinerer Baker tre hovedelementer i et bildeutsnitt fra en fattigslig stue: Et fjernsynsapparat som gjengir virkelige kriminalsaker, refleksjonen av den forkrøplede svigermoren som ser på, og den nakne hovedpersonen idet han forsøker å få på seg klær.

[ Russiske kunstnere protesterer mot Putin ]

Vanskelig individualisme

Scenen er et eksempel på hvordan Red Rocket er autentisk, poetisk og tragikomisk på samme tid. Men hvordan ønsker den selv å bli lest? Motivene er så erkeamerikanske at den knapt kan kalles en universell historie, den er snarere en problematisering av amerikanske verdier og individualisme.

Er det virkelig slik at man alltid får en ny sjanse og at godt humør og gründervilje løser alle problemer? Hovedpersonen er både en Tom Sawyer-aktig skøyer og en hensyns- og grenseløs opportunist. Og i bakgrunnen, uten at det kommenteres i filmen, er Donald Trump i ferd med å overbevise massene om sin egen fortreffelighet.

---

Komedie/drama

Red Rocket

Regi: Sean Baker

Med: Simon Rex, Bree Elrod, Suzanna Son

Premiere fredag 11. mars

---

Formidabel

Underveis i filmen er det lett å tenke at Baker er en bedre stemningsskaper og menneskeskildrer enn historieforteller. Simon Rex, som selv har en bakgrunn i pornografien, gjør en formidabelt sammensatt hovedrolle, og er på toppen av det hele utstyrt med en beundringsverdig komisk timing. Dynamikken mellom hovedpersonen og lokalbefolkningen – som overveiende spilles av amatører – er ladet, nesten eksplosiv, gjennom hele spilletiden.

Og etter hvert blir det klart at denne tragiske historien om underklassen er best tjent med å bli lest symbolsk, som et bilde på ulike former for utnytting. Uten å insistere, peker filmen diskret på parallellene mellom Mikeys ønske om å korrumpere Strawberrys uskyld og den konstante utarmingen av naturressurser. Hovedpersonen selv er ikke like reflektert. «En fransk pirat! Han må ha kledd seg bra», er reaksjonen etter å ha hørt om hvem som drev slavehandel i området på 1700-tallet.

Ved å la motstandsfull skjønnhet og nyanserikdom trumfe enkle svart/hvitt-løsninger, har Sean Baker skapt en film som blir hos tilskueren lenge

—  Einar Aarvig

[ Vårt Land har snakket med tolv kulturpersonligheter om kvinnedagen ]

Uforglemmelig

Mikey er altså ikke lett å like. Han har sjarme, potensiale og stå-på-vilje, men bruker egenskapene til å forderve omgivelsene, et miljø som allerede er tynget av rusavhengighet, prostitusjon og kampen for overlevelse.

Det er fullt mulig å anklage Red Rocket for fattigdomsromantisering og for et manglende moralsk standpunkt. Men ved å la motstandsfull skjønnhet og nyanserikdom trumfe enkle svart/hvitt-løsninger, har Sean Baker skapt en film som blir hos tilskueren lenge, som maner til undring og fascinasjon.

At den i tillegg våger og makter å være veldig morsom, gjør den til en ytterligere kompleks og uforglemmelig kinoopplevelse, rammet inn av en både tullete og inderlig boyband-låt.