Kultur

Russiske kunstnere protesterer mot Putin

KRIG: Kunstnere og kulturtopper tar til motmæle mot invasjonen av Ukraina. – Blant kunstnere er motstanden markant. Det er kun unntakene som åpenlyst støtter invasjonen, sier Russland-kjenner.

– Jeg måtte ta en pause. Det ble for intenst. I de statlige russiske mediene har det vært vanvittig, der ikke engang ordet «krig» blir brukt.

Filmskaper Maria Mørkrid har fulgt dekningen av krigen i Ukraina tett i både russiske, norske og tyske medier den siste tiden. Også i sosiale medier, dere flere uavhengige russiske kanaler opererer, har hun brukt mye tid.

Mørkrid – som er halvt norsk og halvt russisk – er bosatt i Berlin. De siste ukene har hun lurt på hvordan hun som dokumentarfilmskaper kan gå inn i den eskalerende konflikten.

Da Ukraina ble invadert forrige uke, presset det seg frem en idé om å følge et knippe ukrainske flyktninger. Det russiske passet hennes gikk ut for noen år siden, men etter den siste ukas hendelser, revurderer hun planen om å fornye det.

– Det å ha russisk pass er kanskje ikke det lureste nå. Med dette filmprosjektet kan jeg trolig ikke reise dit. Før tenkte jeg dessuten at jeg ville bo en periode i Russland, men nå har jeg innsett at jeg kanskje ikke vil det allikevel. Da må i hvert fall ting endre seg, sier Mørkrid.

Voksende bølge

Mørkrid er langt ifra den eneste kunstneren med russiske aner som tar til motmæle mot den russiske invasjonen. Protestbølgen blant russiske kunstnere har vokst seg stor den siste uka.

Før helgen trakk Elena Kovalskaya seg som teatersjef ved Mejerhold-teateret i Moskva, en av flere statsfinansierte teaterinstitusjoner i Russland. Den tidligere Bolsjoj-koreografen Alexei Ratmansky, som gjestet den russiske hovedstaden som såkalt artist in residence fra American Ballet Theater, forlot landet midt i oppkjøringen av en ny, påventet ballettforestilling. Hans retur er uviss. «Jeg tviler på at jeg drar hvis Putin fortsatt er president», sa han til The New York Times.

Hovedstadsbaserte The Garage Museum har stoppet arbeidet med alle utstillinger frem til «den humanitære og politiske tragedien i Ukraina har opphørt». I helgen bestemte dessuten den russiske paviljongen under den kommende Venezia-biennalen – etter eget ønske – å trekke seg fra den toneangivende kunstmønstringen. «Det er ikke plass til kunst når sivile dør av rakettangrep, når den ukrainske befolkningen gjemmer seg i tilfluktsrom, når russiske demonstranter tvinges til taushet», begrunnet kunstnerne Alexandra Sukhareva og Kirill Savchenkov i sosiale medier.

– Man må huske på å skille mellom staten og enkeltindividet. Jeg elsker Russland like mye som jeg skjemmes over de russiske myndighetene

—  Maria Mørkrid, norsk-russisk filmskaper

De prisbelønte russiske forfatterne Mikhail Sjisjkin og Ljudmila Ulitskaja er blant kunstnerne som via PEN International har signert et åpent brev som støtter ukrainske kolleger og går hardt ut mot den russiske krigføringen. Mer enn 1.000 signaturer står på lista, blant dem fredsprisvinner Maria Ressa, den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj og norsk-amerikanske Siri Hustvedt.

– Jeg har sett mange kunstnere, teaterdirektører, forfattere og skuespillere – mennesker jeg ser opp til – si at de er imot. Det er fint å se, sier Maria Mørkrid fra Berlin.

Samtidig som hun mener det er viktig at slike stemmer tar til motmæle, er hun frustrert over at mange skjærer russere over samme kam.

– Man må huske på å skille mellom staten og enkeltindividet. Jeg elsker Russland like mye som jeg skjemmes over de russiske myndighetene.

Videreformidler russisk kritikk

Marit Bjerkeng har undervist i russisk, oversatt en rekke russiske bøker og engasjert seg i det langstrakte nabolandet i årtier. Hun startet nylig et grasrotprosjekt for sine Facebook-venner, der hun oversetter artikler fra opposisjonelle russiske medier og fra regimekritiske russiske kjenninger.

– Jeg ser det som min oppgave å prøve å få frem de opposisjonelle stemmene i Russland, som det er mange av. Det er viktig at det norske publikum vet at det er en markant motstand i Russland, som kjemper for å få lov til å si ifra. Den ene informasjonskanalen etter den andre knebles.

Hun er opptatt av at «det er så mange hederlige russere som ikke fortjener å bli hatet for det som skjer». Oversetteren følger spesielt med på den uavhengige TV-kanalen Dozjd og avisa Novaja Gazeta, der fredsprisvinner Dmitrij Muratov er sjefredaktør. Bjerkeng erkjenner at hun primært følger én side av russisk presse, men registrerer også hva som kommer fra de russiske statskanalene og er ikke overrasket etter å ha fulgt utviklingen der «i mange, mange år».

– De uavhengige mediene prøver å dekke krigshandlingene uten å bli kneblet. De prøver å formidle så godt de kan ut ifra de statlige reglene som er innført for å forsøke å hindre informasjonsspredning.

– Innebærer en risiko

Også advokat Brynjulf Risnes følger krigen tett gjennom russiske medier. Han har tidligere jobbet ved forskningsinstituttet Nupi med Sovjetunionen som hovedfelt. Han oppsummerer:

– De statlige mediene er ensidige og fulle av propaganda, mens det i sosiale medier og i de uavhengige, nettbaserte mediene, males et annet bilde. Den interne kritikken er ikke synlig i de statlige kanalene.

Russland-kjenneren forteller at de uavhengige mediene er svært produktive, men mener de tross alt har et lite nedslagsfelt. Han minner også om at mange russere, særlig den eldre garde, har statlig tv som sin hovedkanal for informasjon.

Den interne kritikken er ikke synlig i de statlige kanalene

—  Brynjulf Risnes, advokat

Risnes – som var advokaten til den Russland-fengslede Frode Berg – har registrert bølgen av kunstnerisk motstand, og er ikke overrasket.

– Blant kunstnere er motstanden markant. Det er kun unntakene som åpenlyst støtter invasjonen.

Hvilken risiko disse myndighetskritikerne løper, mener juristen er vanskelig å bedømme. Han beskriver dette som et type regnskap som skal gjøres opp i etterkant, og at myndighetene er mest redde for store gatedemonstrasjoner.

Ifølge OVD-Info – en uavhengig russisk menneskerettsorganisasjon som bekjemper politisk forfølgelse – har 6.500 personer blitt pågrepet i antikrigsdemonstrasjoner siden invasjonen sist torsdag.

– Foreløpig tror jeg myndighetene bare registrerer det som skjer i kunstverden. De er tross alt smarte når de velger reaksjoner. Det å angripe populære kunstnere innebærer også en risiko. De som måtte komme, kommer senere, sier Risnes.

Helt ufarlig er Risnes uansett tydelig på at det ikke er, og han bemerker at kunstnere som tidligere har stått opp mot regimet, har fått konserter avlyst og forestillinger tatt av plakaten. Alt i 2012 ble flere av konsertene til punkbandet DDT, med den tydelig Putin-kritiske Jurij Sjevtsjuk i front, brått stanset av myndighetene.



Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur