En norsk bachelorgrad koster 1,5 millioner kroner

6. juni ble det flertall i Stortinget for at internasjonale studenter som kommer fra utenfor EU, EØS og Sveits må betale skolepenger ved norske utdanningsinstitusjoner. Skolepengene vil gjelde allerede for studenter som begynner studiene til høsten.

Kunstfelt i økonomisk knipe

Sarah Kazmi kom fra Pakistan for å studere i Norge. For to år siden var hun ferdig med en master i kunst og offentlige rom på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio).

Vårt Land møter Kazmi i kunstatelieret hennes på Grønland i Oslo sammen med canadiske Mathew Lacosse som tidligere i år uteksaminerte fra Kunstakademiet på Khio. De mener at skolepengene særlig påvirker kunstfeltet fordi kunstnere lever i økonomisk usikkerhet også etter endt utdannelse.

– Det føltes som at jeg ikke var velkommen her. At folk bare godtok at det skjedde, det sårer meg, sier Mathew Lacosse.

Kazmi mener skolepengene forsterker klasseskillet innen kunst. Rike fra hele verden kunne fra før dra til dyre universiteter.

– Poenget er at de som ikke kunne det, kom hit, sier Kazmi.

Lacosse og Kazmi mener det var for lite reaksjoner mens skolepengene ble diskutert. Lacosse lurer på hvorfor ikke for eksempel Debatten på NRK tok opp problematikken.

– De svake argumentene fra Borten Moe ble altfor lett godtatt, sier Lacosse, som mener ministeren har utnyttet energikrise og økonomisk usikkerhet for å rettferdiggjøre tiltaket.

– Jeg hadde håpet man så dette for det det er, nemlig et angrep på gratisprinsippet for alle i Norge.

Forbeholdt de få

Å studere i Norge har aldri vært helt gratis i praksis. Kommer man fra utenfor EU/EØS må man først søke om studietillatelse, som årlig koster 5.900 kroner. Man må også bevise at man har nok penger til å bo i Norge.

«Du må ha nok penger til å leve for i perioden du skal studere i Norge. Dette vil si minst 12.537 kroner i måneden, eller 137.907 kroner i året for hele skoleåret», står det på Utdanningsdirektoratets nettsider.

– Det var ikke bare fritt frem for at hvem som helst kunne komme fra hvor som helst i verden, sier Lacosse.

Nå blir det betraktelig dyrere. På Khio sine nettsider står det at de ulike studiene vil koste mellom ca. 440.000 kroner og ca. 630.000 kroner. Det blir om lag 1,5 millioner kroner for en bachelor, og 1 million kroner for et toårig masterprogram.

Dødt eller levende?

– Gratis utdanning har vært et kjempeviktig bidrag fra Norges side, sier Maika Marie Godal Dam.

Hun er leder i Norsk studentorganisasjon, som 16. juni gjennomførte en symbolsk gravferd for gratisprinsippet i norsk utdanning. Hun mener det er viktig å ivareta gratisprinsippet, både for å opprettholde meningsmangfold på norske studiesteder, og for å bidra med kunnskap ut i verden.

– Vi håper at gratisprinsippet ikke får hvile lenge i graven, sier Godal Dam.

[ «Berre rike studentar til Noreg» ]

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel skriver derimot at gratisprinsippet for norske studenter i høyere utdanning ligger fast:

«Det innføres ikke studieavgift for norske studenter, eller for studenter fra EØS og Sveits som har krav på likebehandling med norske studenter. Den økonomiske situasjonen krevde at regjeringen gjorde noen klare prioriteringer i budsjettet, og det å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, er en av disse prioriteringene», uttaler Hoel i en e-post til Vårt Land.

Han peker også på at vedtaket hadde bredt flertall i Stortinget.

Hoel forklarer at en viktig grunn for innføringen av studieavgift er å «frigjøre kapasitet og ressurser» for studenter fra Norge, EØS og Sveits. Han skriver at det er nødvendig med flere «omdisponeringer i sektoren» i fremtiden.

– Tilbake til start

Kunstnerne Mathew Lacosse og Sarah Kazmi spår at det vil være svært få internasjonale studenter ved kunstakademiene i Norge fremover.

Kommunikasjonssjef ved Khio Atle Faye slenger seg på spådommen. Han opplyser om at rundt ti prosent av de nåværende studentene kommer fra utenfor EU, EØS eller Sveits.

– Vi er forberedt på at veldig mange av de som får tilbud om studieplass i år takker nei, sier Faye.

Sarah Kazmi mener at det allerede var en liten kunstscene i Norge og i Oslo. Hun priser prosjekter som har bidratt til å øke mangfold og bedre kunstmiljøet. I flere utlysninger fra statlige institusjoner vektlegges nettopp mangfold.

Munch-museets «Solo Oslo»-utstillinger er ment å vise frem nyetablerte kunstnere. Her står det i beskrivelsen at det blant annet skal tas «hensyn til mangfold» når man velger kunstnere.

Tidligere i år kom det også en ekstraordinær utlysning av stipend fra Kulturrådet, som omfatter mangfold i det visuelle kunstfeltet. Her vil de ha søkere som jobber med å utvide mangfoldet, blant annet knyttet til etnisitet.

– Oslo var på vei et sted, ikke sant. Endelig skjedde det noe. Jeg føler at dette kanskje vil ta oss rett tilbake til start, sier Kazmi.

De to kunstnerne mener forslaget og innstillingen har kommet for fort, uten at man har rukket å se godt nok på konsekvensene.

[ 12 år gammel ble Tomine et besøksbarn ]

– Litt for raskt

At Borten Moe har vært for rask i svingene er Åsil Bøthun enig i. Hun er prodekan ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Det er det vi ser med Ola Borten Moe. Han har igangsatt en gjennomgang og opprydding i hele sektoren og gjør drastiske tiltak litt for raskt, før man har utredet konsekvensene av tiltakene, sier hun.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de ikke vil kommentere kritikken mot Ola Borten Moe (Sp), utover det de allerede svarer på spørsmål om skolepengeordningen.

På kunstutdannelsene i Norge – i Tromsø, Oslo, Bergen og Trondheim – er det opptaksprøver som bestemmer hvem som kommer inn. Portfolio og intervjuer er ofte en del av prosessen.

– Det er nivået på studentene som teller til sist, sier Bøthun.

Prodekanen mener at det er viktig for kunstfeltet med en internasjonal orientering. Slik det ser ut, mister man nå studenter som i dag beriker studiemiljøet – og i fremtiden det profesjonelle feltet.

– Vi går fra å ha rundt 20 prosent studenter fra tredjeland, til at vi nå sitter med kun noen få igjen, forteller hun.

Åshil Bøthun forteller at de allerede har begynt å se på alternative løsninger med stipendordninger for å forsøke å opprettholde mangfoldet i programmene.

I Hurdalsplattformen står det at «Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar».

Da Khrono i oktober spurte Borten Moe om forslaget om skolepenger viste til et løftebrudd, svarte han følgende:

– Det er en justering av det som står i Hurdalsplattformen. Ikke et klokkerent nedslag i hoppbakken, men definitivt stående, sa Ola Borten Moe til Khrono.

Han mente også at gratisprinsippet fortsatt stod «fjellstøtt».

[ Trenger vi et mer gudfryktig sauehold i Norge? ]

– Hvordan veie opp?

Sarah Kazmi og Mathew Lacosse er med i nettverket Verdensrommet, som er av og for internasjonale kunstnere i Norge. Her bistår de med søknadshjelp og jobber for å bedre forholdene for internasjonale kunstnere. Lacosse og Kazmi er klare på at det mangfoldet som har eksistert i det norske kunstmiljøet kommer direkte fra gratisprinsippet.

– Jeg syntes dette viste en veldig respektabel politikk, der man åpnet grensene sine for folk fra rundt omkring i verden, sier Lacosse.

Han har et spørsmål til myndighetene, nå som gratisprinsippet forsvinner:

– Hvordan vil de veie opp for dette?

«Vil fortsatt være muligheter»

«Vi vil selvsagt følge med på effektene av omleggingen, det inkluderer konsekvenser for rekrutteringen til arbeidsmarkedet på viktige fagområder», skriver Oddmund Løkensgard Hoel til Vårt Land.

Statssekretæren påpeker at Norge har vært ganske alene om at gratisprinsippet også gjelder for internasjonale studenter.

«Det vil fortsatt være muligheter for studenter fra land utenfor EØS og Sveits å studere i Norge, for eksempel gjennom utvekslingsopphold», skriver han.

Vi vil selvsagt følge med på effektene av omleggingen

—  Oddmund Løkensgard Hoel, statssektretær i Kunnskapsdepartementet

Hoel forklarer videre at det ikke vil kreves studiepenger fra flyktninger eller utenlandske statsborgere med permanent oppholdstillatelse i Norge.

Utreder stipendordninger

«Vi innfører studieavgift nå, og så vil vi se på helheten og vurdere ordningen når den har fått fungert over tid. I den sammenheng vurderer vi stipendordninger», skriver Hoel.

Han forteller at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har fått i oppgave å «utrede mulige stipendordninger for internasjonale studenter».

«Hvorfor har man ikke utredet mulige stipendordninger før man innfører skolepenger for internasjonale studenter?»

«Vi mener det er en fordel å gjøre oss noen erfaringer med hvordan de nye reglene slår ut i praksis, og bruke dette som grunnlag for å vurdere mulige stipendordninger», skriver Hoel.

Kultur- og likestillingsdepartementet har også blitt forespurt å besvare spørsmål i denne saken. Det ønsker de ikke, men henviser til de svarene Oddmund Løkensgard Hoel har kommet med på vegne av Kunnskapsdepartementet.