Hvem skal redde «dem»?

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Stusset du over grammatikken i verset, ofte kalt «Den lille bibel», er du kanskje blant dem som holder fast på at «han» i objektsform skal skrives som «ham» – og frykt ikke, den norske bibeloversettelsen klamrer seg også fast til at man skal tro på «ham».

Dom, dem, dei

Siden 1938 har likevel han/han vært sidestilt med han/ham. Det er dermed ikke grammatisk feil å skrive bibelverset på måten over. Skriftlig bokmål er altså ikke konsekvent i at man må skille mellom objekt og subjekt ved bruk av personlig pronomen i en setning. For «det» eller «dere» har man faktisk ingen alternativer som gjør det mulig å skille. Kommunikasjonen hviler dermed på konteksten.

«Dem» er derimot en annen sak. Etter språkreglene for skriftlig bokmål, kan man ikke skrive «de» når man snakker om objektsformen, med unntak av et par – ja, unntak.

I muntlige dialekter er det likevel vanlig med like ord for tredje person flertall, både for objekt og subjekt. Flere østlandske dialekter bruker kun «dem» eller «dom». På skriftlig nynorsk er det kun «dei», etter flere vestnorske dialekter.

Og som med all grammatikk, lekker det muntlige over i det skriftlige. Betyr det at vi mister «dem»? Eventuelt: Mister vi «de»?

[ Bjørn Bore: «Det er ingen som kommer heldig ut av håndhilsenekten i Oslo» ]

Konsekvent språkekspert

En som er klar på at «dem» må bestå, er tidligere direktør i språkrådet Sylfest Lomheim.

– På bokmål skal det være konsekvent skilnad mellom «de» i objektsform, og «dem» i subjektsform, sier han.

Lomheim trekker også frem dialektene, der skillet ikke alltid er til stede.

– Derfor er det veldig mye usikkerhet og vingling også blant folk som ellers er gode på å skrive.

– Tror du mange er dårlige på å skrive «dem» der det er riktig?

– Det er et spørsmål om hvor god norskopplæring man får, sier Lomheim.

Han mener likevel det er udiskutabelt: Skriver man norsk bokmål, er det kun å skille på de/dem som er riktig.

Det er et spørsmål om hvor god norskopplæring man får

—  Sylfest Lomheim, språkviter

«De som»

Lingvist og språkviter ved Universitetet i Oslo (UiO) Kristin Melum Eide er enig i at det hjelper noe med god grammatikkundervisning dersom man skal beherske forskjellene på objekt og subjekt. Men hun tror den viktigste årsaken til at flere vingler, er at vi ikke leser like mye som vi gjorde før.

– Det beste er hvis man klarer å internalisere det automatisk fordi man har lest nok, sier hun.

Hans-Olav Enger, Melum Eides kollega på UiO, har også sett en forandring hos befolkningen.

– Dette er på en måte slett ikke noe nytt, sier Enger og peker på at det muntlige lenge har droppet skillet.

Enger vil ikke uttale seg om hvorvidt dette er positivt eller negativt, men kommer med et eksempel der han ofte ser at man bruker «de» i stedet for «dem».

– Mange skriver: «Jeg så på de som gikk på Karl Johan», sier Enger.

Han påpeker at flere faktisk ville syntes det var rart og fremmed å bruke «dem» akkurat her, selv om det er riktig. Og akkurat dette eksempelet er heller ikke noe språkprofessoren bryr seg om å rette på.

[ Først for to år siden fant Aasmund (76) graven til kjæresten Per ]

Undertegnede blir inspirert av eksempelet, og bestemmer seg for å ta en tur nettopp for å se på dem som går på Karl Johan – og kanskje slå av en språkprat. Med oss har vi et par oppgaver fra Bibelen. For hvordan var det igjen? «Hun svøpte han eller ham og la han eller ham i en krybbe, for det var ikke husrom for de eller dem»?

Størst blant «dem»

På Karl Johans gate møter vi på Kaspar Bakken (28) og Rune Hammerstad (31). Vårt Land får bli med dem å vandre mens de leter etter et sted å mette sulten.

– Er dere gode på å skille på subjekt og objekt for de og dem når dere skriver?

– Jeg tror ikke det, sier Bakken, mens Hammerstad er noe mer optimistisk:

– Jeg håper det, sier han.

Bakken mener at han generelt er dårlig på rettskriving, og dermed ikke riktig mann til å svare på hvorvidt det er viktig å bruke de/dem riktig. Hammerstad stiller seg også nøytral til spørsmålet.

De to får bryne seg på et par eksempeloppgaver fra Bibelen. Der er alle «de» eller «dem» skrevet opp som «de/dem», slik at man selv må finne ut hva som er riktig. Her er de unge mennene bedre enn de først har gitt uttrykk for.

– Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten, leser Hammerstad helt korrekt opp.

– Den var jo veldig fin den, da, legger Hammerstad til.

Det dobbelte kjærlighetsbud går også plettfritt, det samme med misjonsbefalingen. Disse to kan enten sin Bibel eller sin grammatikk.

Lite rødstrek på snapchat

Lengre ned i gaten, ved Nationaltheatret, sitter Annicken Tørring (15) sammen med farmor Ingjerd Tørring (71).

– Tenker dere det er viktig at man bevarer forskjellen?

– Jeg tenker det. Men jeg er jo litt gammel, sier Ingjerd.

Hun hevder at ungdommen ikke er like flink, mens Annicken nikker med.

– Tror dere det faller litt ut?

– Ja, jeg tror det. For man er jo ikke så bevisst på det når man sender en snap, for eksempel. Det er jo ingen som sjekker det, sier Annicken.

– Formelt er det viktig å ta vare på det, legger hun til.

På bibeloppgavene er de stort sett gode. Ingjerd prøver seg først, og Annicken får låne en bibel for å sjekke fasiten. Joda, bestemor får full pott på juleevangeliet. Men den yngre generasjon lurer litt på om kjærligheten er størst bland «de» eller «dem».

– Det er ikke så lett?

– Nei, sier bestemor, mens de begge ler.

Formelt er det viktig å ta vare på det

—  Annicken Tørring, skoleelev

Vil unngå språktapere

Linda Eide har vært programleder i «Eides språksjov» på NRK siden 2017. Hun forteller at de ofte får tilsendt spørsmål fra bekymrede seere som observerer at vi mister «dem».

– Det er en del folk som er engstelige for det og synes det er dumt, sier Eide.

Språkprogrammet valgte å ta opp tematikken i en episode, der de hadde såkalt «sidemålshjelp» – grammatikkhjelp for dem som har bokmål som sidemål.

Der forklarte TV-programmets språkekspert Gunnstein Akselberg at objektsformen er under press.

– Alle slike språklige nyanser som er i ferd med å forsvinne skaper engstelse, forteller Eide til Vårt Land.

Hun er selv lite engstelig for at «dem» forsvinner. Det er rett og slett et spørsmål om snarveier.

– Folk i velger i språket – som i livet ellers – minste motstands vei. Så lenge det blir oppfattet rett, blir det også brukt.

Alle språklige nyanser som er i ferd med å forsvinne skaper engstelse

—  Linda Eide, programleder

Linda Eide medgir at hun ser begge sider i saken, både de som velger snarveien og de som protesterer imot. Men først og fremst ønsker hun å spre språkglede, noe som blir vanskelig hvis alle er redd for å si eller skrive feil.

– Jeg liker at folk føler at de mestrer språket. Dersom dette er en vanskelig regel som også er unødvendig for forståelsen, så er det ikke så rart at mange dropper objektsformen, mener Eide.

Hun påpeker at dersom det blir mindre rett og galt, blir det også færre «språktapere». Akkurat dette er kanskje aller mest viktig for Eide når det gjelder hennes eneste kjepphest – nemlig at da og når skal kunne brukes om hverandre. Men den diskusjonen får vi ta en annen gang.

[ – Knut Hamsun ble personlig kristen etter krigen ]

Mister vi dem?

Tilbake i samtalen med språkviter Hans-Olav Enger har vi et siste spørsmål:

– Mister vi «dem»?

Enger drar på det før han svarer:

– Nei, jeg gjør i hvert fall ikke det.

Hva som skjer om 200 år, er han usikker på.

– Klokere folk enn meg har sagt at det er vanskelig å spå fremtiden, så det skal jeg ikke prøve.