Kultur

– Knut Hamsun ble personlig kristen etter krigen

LITTERATUR: Knut Hamsun vendte seg til Gud etter andre verdenskrig, mener litteraturviter Birgitte Furberg Moe. Hun tok nylig doktorgrad på tilblivelsen av Hamsuns siste bok.

Den norske forfatteren Knut Hamsun er kjent for å ha skrevet noen av de mest kjente verkene i den norske skjønnlitteraturen, som Sult, Victoria og Markens grøde. I 1920 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Senere skandaliserte Hamsun seg ved å støtte Adolf Hitler under andre verdenskrig. Han skrev også Hitlers nekrolog i 1945.

Som en del av rettsprosessen mot Hamsun i etterkant av krigen ble han tvangsinnlagt på psykiatrisk klinikk. Under dette oppholdet ble Gud den viktigste støtten hans, mener Birgitte Furberg Moe, som nylig disputerte med en avhandling om tilblivelsen til Hamsuns kontroversielle klassiker Paa gjengrodde Stier fra 1949.

Birgitte Furberg Moe

– Da Hamsun ble tvangsinnlagt i oktober 1945, opplevde han sitt livs største krise. I denne nødens stund fant han håp og støtte i gudstroen. Både dagboken hans fra psykiatrisk klinikk vinteren 1945–1946, og brevene hans i etterkant, vitner om bønnen til Gud. Kontakten med den kristne Gud tiltrer gjennom bibellesning, bønn og en personlig, indre og stille gudssamtale, sier Furberg Moe til Vårt Land.

Bibelen ble Hamuns viktigste lesning

På psykiatrisk klinikk kom det til et brudd mellom Hamsun og kona Marie Hamsun. Da de ble gjenforent våren 1950, skal Hamsun ha sagt til henne: «Du ble lenge, Marie. I all den tiden du var borte, har jeg ikke hatt andre å snakke med enn Gud».

– I alle disse årene leste Hamsun mye i Bibelen, og brev vitner om at det var denne lesningen han verdsatte høyest. Han omtalte Bibelen som «en vidunderlig bok», sier Furberg Moe.

Hamsun hadde med seg en kristen barnetro fra barndommen og forlot aldri gudstroen helt. Før krigen kunne han kalles en «kulturkristen», altså tilhørende et kristent kulturelt fellesskap. Etter krigen fremstod Knut Hamsuns tro på en kvalitativt annen måte, mener litteraturviteren.

– Det blir riktig å kalle Hamsun for personlig kristen etter andre verdenskrig. Han får en personlig kristentro forårsaket av den eksistensielle krisen han stod i. Møtet med Gud i alderdommen fremstår som noe langt mer flerdimensjonalt og vidtgripende enn barnelærdommen fra Hamarøy. Jeg mener Hamsuns gudstro etableres på en fundamentalt ny måte. Gjennom det å oppleve å lide, fikk han en sterk og personlig relasjon til Jesus og Gud, sier Furberg Moe.

Det blir riktig å kalle Hamsun for personlig kristen etter andre verdenskrig

—  Birgitte Furberg Moe

Brev til datteren forteller om omvendelse

Et av de tydeligste eksemplene kommer til uttrykk i et brev til datteren Ellinor, hvor Hamsun skriver: «Gaa til Gud i din Nød, fortæl din Broder Jesus Kristus hvor ondt du har det og bed den Hellige Aand om Veiledning til at holde det ut. Du kan tro, jeg har erfaret det selv, ellers vilde jeg ikke raade dig til det. Det vil være noget helt fremmed for dig, som det var for mig men du kan stole paa at det vil skaffe dig Lise og Fred.»

– Det viser til et før og etter, noe som var fremmed, men som ble nært og fortrolig. Jeg argumenterer for at brevet til Ellinor reflekterer en kristen omvendelse, sier Furberg Moe.

Samspillet mellom Hamsuns brev, ulikt manuskriptmateriale og slutt-teksten i Paa gjengrodde Stier bidrar til å kaste nytt lys over boken, som var Hamsuns siste ord til offentligheten, og over Hamsuns kristne tro.

– Teologen Rolf Steffensen har sett tydelig religiøsitet også i de tidlige bøkene hans (Sult og Mysterier). Hva tenker du om det?

– Steffensens studie nevnes i min avhandling. Jeg betrakter Hamsuns gjennombruddsbok Sult som et gudsopprør og Paa gjengrodde Stier som en gudsforsoning. Det interessante er at Gud på ingen måte fremstår som noen løsning for Sult-jeget eller Nagel som begår selvmord. I Paa gjengrodde Stier fremstår Gud som en løsning for Hamsun selv.

Også Ingar Sletten Kolloen og Arne Tumyr er blant dem som tidligere har skrevet om Hamsuns religiøsitet.

– Det nye ligger i min tilnærming og hvordan jeg knytter sammenhenger til Paa gjengrodde Stier.

Birgitte Furberg Moe

Knytter seg til det kristne indre sjelslivet

– Hvordan kommer gudstroen til uttrykk i Paa gjengrodde Stier?

– Det gjør den på mange måter, både gjennom tekstens interne sammenhenger og sammenhenger med andre tekster. Hamsun knytter seg til forfattere som Augustin av Hippo, Frans av Assisi, Blaise Pascal og John Bunyan. Gjennom referanser eller allusjoner til dem og Bibelen, knytter Hamsun seg til det kristne indre sjelslivet.

I boken skriver Hamsun om den kristne lekpredikanten Martin fra Kløttran som er uavhengig, vandrer alene og ber og forkynner i folks hjem. Han møter Hamsun med ordene «beskikke dit Hus!», kjent fra 2. Kongebok 20,1 og Jesaja 38,1.

– Disse ordene kjente Hamsun også fra Landstads salmebok og salmen «I denne Verdens Sorger senkt», som handler om å ta et oppgjør med synden og følge Gud. Martin kan leses som uttrykk for Hamsuns skjulte samvittighet. Han er Hamsuns alter ego og nærmer seg ham i sinn, slik at Gud også for ham blir hans viktigste hjelper. «Tak til Gud Fader for det Livet jeg fik leve her paa Jorden!» skriver Hamsun i Paa gjengrodde Stier. Det er i sammenhengen viktig å presisere at Hamsun også hadde store vanskeligheter med å leve opp til kristne verdier som tilgivelse og erkjennelse av skyld, sier Furberg Moe.

Hun har lagt særlig vekt på skyldtematikken knyttet til andre verdenskrig i doktorgradsavhandlingen sin, Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949).

Jeg mener at Paa gjengrodde Stier er en paradoksal bok, men argumenterer for at den rommer en refleksjon over synd og skyld.

.

Viste til Guds nåde

– Hamsun er altså opptatt av synd og skyld på sine eldre dager. Er han også opptatt av den kristne nåden – at det finnes tilgivelse for det man har gjort galt?

– Både i brev og i juridiske sammenhenger vegret Hamsun seg for å innrømme skyld. Samtidig mener jeg at han også reflekterer mye over skylden, som når han skriver til datteren Ellinor at «Vi har syndet saa meget og har saa meget at bede om Naade og Forlatelse for». Slik avspeiles tanken om den kristne nåden og at det finnes tilgivelse for synderen. Man kan innvende at innholdet i denne skylden ikke spesifiseres. Samtidig tyder mine undersøkelser på at han også reflekterte over skylden knyttet til sine ideologiske motiverte gjerninger, sier Furberg Moe, som peker på at Hamsun også ved flere anledninger viste til Guds nåde.

Ifølge Furberg Moe er det ingenting som ytre sett tyder på at Hamsun angret sine ideologisk motiverte gjerninger. Samtidig gir Paa gjengrodde Stier uttrykk for en tekstlig syndserkjennelse.

– Hamsun helgarderte seg: Han forsøkte å minimere skylden sin, men boken hans åpner også opp for spørsmålet om det finnes tilgivelse for landssvikere som ham selv. Hamsun er selvrettferdig, men samtidig skyldbevisst, han er på én gang både kynisk og from. Slik sett er hans siste bok paradoksal, og den er et uttrykk for den vanskelige menneskelige oppgaven det er å innse at en dyp feil er begått.

Hamsun helgarderte seg: Han forsøkte å minimere skylden sin, men boken hans åpner også opp for spørsmålet om det finnes tilgivelse for landssvikere som ham selv

—  Birgitte Furberg Moe

– Avgjørende å belyse Hamsuns problematiske sider

Samtidig mener Furberg Moe at skylden i Hamsuns bok til sist fremtrer som det sanneste alternativet.

– Det fremstår som om Hamsun håpet på tilgivelse fra samfunnet og fra Gud, noe som impliserer potensial for en skjult anger.

Ifølge Furberg Moe er offerminen Hamsun tar på seg vanskelig. Hun peker på at det «selvhevdende, løgnaktige og moralsk problematiske skriftet» kan provosere fordi det er «unnvikende og feigt».

– Samtidig er det også aspekter ved verket som kan virke forsonende. Jeg mener det er avgjørende at vi gjør enda mer for å belyse de dypt problematiske sidene ved Hamsun og vår felles nasjonale fortid. Først gjennom å bringe det vonde tilstrekkelig opp i lyset kan en ekte tilgivelse finne sted. Mulighetene for det tenker jeg at får bli opp til den enkelte å vurdere, sier Birgitte Furberg Moe.

---

Knut Hamsun

  • Norsk forfatter.
  • Født 4. august 1859 i Vågå. Vokste opp på Hamarøy i Nordland. Døde 19. februar 1952.
  • Har skrevet noen av de mest berømte verkene i norsk litteratur, som Sult (1890) og Markens grøde (1917).
  • Hamsun er omdiskutert særlig på grunn av støtten han viste Vidkun Quisling, Adolf Hitler og den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.
  • Litteraturviter Birgitte Furberg Moe tok nylig doktorgraden på tilblivelsen av boken Hamsun skrev etter krigen, Paa gjengrodde Stier (1949). Hun argumenterer for at Hamsun vendte seg til Gud etter krigen og fant håp og støtte i gudstroen.

---

Les mer om mer disse temaene:

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo er journalist og litteraturkritikar i Vårt Land. Han er tidlegare kulturredaktør i avisa. Walgermo er også forfattar.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur