Årtusener med det ondes problem

Otto Krogseth er idehistoriker og pensjonert professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han velger tre bøker, nemlig Goethes Faust, Jobs bok og Vandring med hvilepuls av Wilfrid Stinissen.

Stinissens bok ble litt tilfeldig med, fordi han holdt på å lese den da han ble spurt av Vårt Land om et bidrag til klassiker-serien.

– Alle tre bøkene graver dypt i lidelsen og det ondes problem, forklarer Krogseth.

Selvrealisering

– Hva gjør Faust til en religiøs klassiker?

– Faust er vitenskapsmannen på jakt etter mening og sammenheng i tilværelsen gjennom magi og vitenskap og gjennom (religiøs) kjærlighetslengsel. Djevelen (Mephisto) søker makt over Fausts sjel gjennom hans streben, men Gud inngår et veddemål med Djevelen i tillit til at Faust til slutt finner frelsen etter en serie tragiske erfaringer, men der «det guddommelige» ved hans streben til slutt gjør opp for alle feiltrinnene.

– Fausts tragiske feiltrinn er at den vakre ungpiken Gretchen blir gravid med Faust. Etter å ha drept sitt barn, kastes hun i fengsel og blir en lidende kristusskikkelse som må bære skylden for Fausts egoistiske selvrealiseringsstreben. Men hun bidrar til Fausts endegyldige frelse i kraft av forløsningskraften fra «das Ewig Weibliche» – slik at Gud blir stående igjen som vinner av veddemålet.

---

Religiøs klassiker

• I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøse klassikere og fortelle hva møtet med tekstene har betydd.
• I dag: Professor emeritus Otto Krogseth om Johann Wolfgang von Goethes Faust.

---

Veddemålet om Job

Krogseth tror Goethe har hentet motivet fra Jobs bok. Er Jobs lidelse å forstå som Satans verk, som en følge av Guds rettferdige gjengjeldelse for synd? Eller er den uttrykk for Guds oppdragende omsorg?

– Mens Jobs øvrige venner tviholder på tanken om straff for synd, møter vi en spennende og forbausende moderne refleksjon omkring lidelsen og det ondes problem hos skikkelsen Elihu i boken. Han kombinerer flere motivforklaringer, både at det er Satans verk og at den tillates av Gud som nødvendig vei til lutring og modning. Dessuten kritiserer Elihu også selvrettferdigheten hos Job når han nekter for å ha syndet, påpeker Krogseth.

I Jobs bok møter vi også et veddemål mellom Gud og Satan, som mener Job vil fornekte Gud når han mister alt.

– Elihu opptrer også langt på veg som Guds talerør i betoningen av Guds suverenitet. Begrensede mennesker har ingen rett til å kreve forklaring på lidelsens problem fra Gud, noe Job etter hvert ser ut til å godta. Han modnes og lutres gjennom lidelse og bøyer seg for Guds storhet og suverenitet når Gud i sin veldige makt over skaperverket taler ut fra stormen og tordenværet. Han ydmyker seg og ser seg selv som støv og aske overfor Guds majestet.

[ Krik-sjefen er bekymret over idrettens all-in-krav ]

Bønnelivet

– Hva er forbindelsen fra Job via Faust fram til Stinissen?

– Den religiøse/kristne innrammingen er felles for Faust og Job, og også hos Stinissen er fellesskapet tydelig i synet på lidelsens og det ondes problem. Felles er dessuten oppfatningen av Satan som både Guds motstander og endegyldige medhjelper – som den som vil det onde, men likevel skaper det gode.

Stinissen mener vi ikke bør nærme oss lidelsens problem som et filosofisk-teoretisk problem, men behandle det på personlige, etisk-eksistensielle premisser.

– Ikke minst på bønnelivets premisser, gjennom meditasjon og kontemplasjon. Som tilsvar til temaet om livets uforståelige lidelse, stiller Stinissen spørsmålet: Kan noen anklage en korsfestet Gud? På korset gjorde jo Gud seg selv til offer for alles lidelse. Som hos Job tillates lidelsen av Gud som uunngåelig lutrings- og modningsvei, og da er den ikke lenger meningsløs. Den er uttrykk for kjærlighet, selv i vår dypeste protest og forbitrelse, der vi bare må bo i stillheten og smerten og vente til Gud åpner en vei.

[ Vårt Land anmeldte åtte andaktsbøker. Her er dommen ]

Nye krav

Stinissens bønnevei inneholder krevende meditasjonsøvelser som skal lede oss inn i den åndelige hvilen og den totale overgivelsen. I dette stillhetens rom stilner den selvsentrerte klagen – ikke tale, men tie, ikke kreve, men vente.

– I takknemlighet løftes vi opp til Guds egen bølgelengde, vi kan slippe taket og bare passivt være i overgivelsen, sier Krogseth.

Selv om han langt på vei følger Stinissen, kjenner han på «noen tvilens ettertanker» når Stinissen bruker ord som fullkommenhet og guddommelighet om kontemplasjonens sjelstilstand.

– I den åndelige hvilen «er Guds hvile blitt vår». Kan ikke dette bli «over evne» for mange lesere som forsøker å følge hans anvisninger? Et nytt krav? Passer den mystiske kontemplasjonens vei for alle?

– Med disse forbeholdene vil jeg likevel varmt anbefale Stinissens – og også Jobs bok – som berikende og styrkende lesning, ikke minst gjennom vanskelige tider når livet går en imot, sier Krogseth.

[ Norsk forlag satsar friskt på C.S. Lewis ]