Kultur

Krik-sjefen er bekymret over idrettens all-in-krav

IDRETT: Mer enn halvparten av norske ungdommer slutter med organisert idrett i tenårene. Krik-sjef Vegard Husby er bekymret over idrettens krav om at man må gå all-in i ung alder.

Kristen Idrettskontakt (Krik) ble startet i forrige århundre som et svar på at menigheter forsøkte å holde kristne ungdommer borte fra sport. Enten var man med, eller så var man mot, lød forkynnelsen mange steder.

– Nå har pendelen svingt andre veien, og det er et paradoks. Idretten krever en satsing i ung alder som gjør at man må gå all-in. Man får ikke tid til andre ting, og mister muligheten til å utvikle seg allsidig. Derfor faller mange fra, fastslår Vegard Husby, generalsekretær i Krik.

Han peker på at satsingen og spissingen ikke bare er tidkrevende. Det koster også så mye at det er blitt et reelt klasseskille mellom de som har råd og de som ikke har det. Selv betaler han rundt 7.000 kroner i måneden for at hans fem barn skal drive med organisert fotball og dans.

Alarmerende tall

93 prosent av alle norske barn har vært innom den organiserte idretten. Men frafallstallene i norsk idrett gir alarmerende signaler til Idrettstinget, som er samlet på Flesland denne helgen:

• I 8. klasse deltar 54 prosent av barna ukentlig i organisert idrett.

• Ved utgangen av tenårene er det 23 prosent igjen. Over halvparten har sluttet.

Tallene fra Ungdata-undersøkelsene ble lagt fram i podkasten NIH-podden ved Norges idrettshøgskole, der forskning rundt idrett blir presentert og diskutert.

– Ungdom i tenårene oppgir at de syns det blir for seriøst, for konkurransepreget og for tidkrevende. De sier det ikke er rom for å være med bare for å ha det gøy lenger, forklarer Lars Erik Espedalen, stipendiat ved forskningssenteret for barne- og ungdomsidrett ved NIH.

Samtidig mener han det er helt naturlig at ungdom velger bort voksenstyrt aktivitet. I alle fall når denne aktiviteten blir altoppslukende og krever at du dropper alt annet.

– Når fritiden din er gjennomorganisert av voksenpersoner, er det både naturlig og sunt at en ungdom bryter ut. Ungdom skal jo frigjøre seg fra voksne, sier Espedalen til Vårt Land.

Forsker Lars Erik Espedalen mener frafall kan være uttrykk for et sunt ungdomsopprør.

Reelt samfunnsproblem

Kristen Idrettskontakt vurderer nå hvordan de skal møte det dramatiske frafallet i idretten. Spørsmålet er om Krik skal prøve å fylle tomrommet for de unge som ikke ønsker å ofre alt for å drive med idrett:

– Mange fortvilte foreldre tar kontakt med oss fordi barna slutter med idrett. De spør oss om vi kan starte et tilbud som er mindre seriøst. De er redde for at barna bare skal sitte på rumpa og drive med gaming, noe stadig flere gjør. Vi tar problemet på alvor, og vi vurderer nå hva vi skal gjøre, sier Husby til Vårt Land.

Kriks medlemstall raste fra 16.000 til 10.500 under pandemien, men har økt med 2.000 medlemmer igjen det siste året.

Stort sett alle Kriks 350 lokallag driver med trening i gymsaler og utendørs. Dette tilbudet er lavterskel; det koster lite og man må ikke forplikte seg til å være med på alt.

– Behovet for slike tilbud er skrikende. Og det er et reelt samfunnsproblem. Tar vi ikke dette på alvor, vil det gå ut over folkehelsen på en måte som politikerne neppe har nok milliarder til å bøte på, advarer Husby.

---

Frafall i idretten

  • 200.000 medlemmer av Norges idrettsforbund er blitt borte siden 2019, og frafallet er størst blant de unge, melder NIH-podden.
  • Mer enn ni av ti norske barn har vært med i organisert idrett. Ved utgangen av tenårene er bare en av fire igjen.
  • Krik mistet en tredel av medlemmene under pandemien. Veksten i tiden etterpå tilsvarer en tredel av de som ble borte.

---

Vegard Husby. Generalsekretær i KRIK.

Alt eller ingenting

Selv stiller Kriks generalsekretær opp på så mange treninger han kan for å backe sine fem barn, men han ivaretar også egen helse ved å løpe til og fra jobb. Dette har gitt 42-åringen kondis nok til å løpe maraton på under tre timer, og målet er å flytte persen enda lenger ned.

Husby konkurrerte både i både langrenn og fotball fram til han var 14. Den gang var det ikke så vanskelig å kombinere.

– I dag må ungene gjøre et valg mye tidligere, for alle idretter er blitt helårsidretter. Fra tiårsalderen er det vanlig at fotballen krever to treninger pluss to kamper i uka, og cuper kommer i tillegg. De som ikke orker alt, ender ofte opp med å droppe alt. Dette gjør at fellesskap blir brutt opp og splittet, og det gjør noe med dem som havner utenfor.

Foreldre er frustrerte over at trening hindrer barna i å være med i kirken eller skogen på søndager.

—  Vegard Husby, generalsekretær Krik

Monopolistisk idrett

Husby påpeker at det ikke er så lenge siden idretten respekterte den uskrevne regelen om at treninger og kamper ikke skulle spilles søndag formiddag.

– Den tid er forbi. Jeg opplever veldig ofte at foreldre tar kontakt med oss og er frustrerte over at de ikke får barna med seg i kirken eller skogen på søndager, fordi det er trening og cuper hele tiden. Jo mer jeg tenker over det, jo mer ser jeg at all-in-tankegangen har overtatt i idretten.

– Krik ble jo født som en motsats til denne tankegangen, en protest mot dem som sa at du ikke kunne være kristen og drive med idrett?

– Ja, og nå ser det ut som idretten er i ferd med å bli monopolistisk, og det setter mange unge og foreldrene deres i en vanskelig situasjon.

Tannhjul i toppidretten

Morten Rom, sportslig leder i Linderud fotball i Groruddalen, bekrefter at barneidretten har endret seg:

– Før var fotballen opptatt av å lære bort gode verdier og bygge gode lokalsamfunn. Nå er vi blitt en industri som skal produsere den nye Haaland eller Ødegård. Vi er blitt et tannhjul i toppidretten, og vi må spørre oss om dette er veien å gå, sier Rom til Vårt Land.

Han forteller om ungdom som sier at de har sluttet med fotball fordi det var som å være i en tørketrommel. Det var altoppslukende.

– Slik er det blitt fordi tankegangen er at vi skal finne den ene som kanskje kan ende opp i Real Madrid. Det er helt misforstått. Vår oppgave er jo å lære bort samarbeid og lagspill, sånn at alle føler at de hører til, fastslår Morten Rom.

Både han og forsker Espedalen peker på at mange idrettslag gjør en stor innsats for å skape gode oppvekstvilkår. Mange voksne bruker fritiden sin til å skape inkluderende lag. Men konkurransedynamikken gjør at satsingen må begynne stadig tidligere.

– Baksiden av medaljen er frafall. Det bør være et tankekors for de som styrer idretten. Og for politikerne som bevilger penger, for de får ikke det de betaler for, mener Morten Rom.


Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Guro Asdøl Midtmageli

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur