Kan kirkene forsvare demokratiet i Brasil?

De siste dagene har bilder fra Brasils hovedstad fylt aviser, sosiale medier og TV-sendinger. Flere tusen støttespillere av den tidligere president Jair Bolsonaro stormet sist søndag både den brasilianske kongressen, presidentpalasset og høyesterett.

Deres krav: At militæret skulle gripe inn, avsette den nyinnsatte president Lula, og gjeninnsette Jair Bolsonaro.

Det finnes absolutt voksende illiberale krefter i Den katolske kirke, men de har hittil ikke vunnet hegemoni

—  Ole Jacob Løland, religionsforsker

---

Jair Bolsonaro

• Jair Bolsonaro var president i Brasil fra 1. januar 2019 til 31. desember 2022. Han led et knapt nederlag da han forsøkte å bli gjenvalgt i oktober 2022 for fire nye år.
• Bolsonaro har bakgrunn som offiser i hæren, og satt som representant i underhuset i den brasilianske nasjonalforsamlingen i 24 år før han tiltrådte som president.
• Han ble valgt på en høyrekonservativ og populistisk politisk plattform der han lovte å rydde opp i brasiliansk politikk og økonomi etter flere år med store korrupsjonsskandaler og økonomisk krise i landet.

Kilde: Snl.no

---

[ Berit Aalborg: «Som å se stormingen av kongressen i USA i reprise» ]

Frir til kristne

Mens Bolsonaro selv har oppholdt seg i Florida, har mange av hans øvrige støttespillere tatt klar avstand fra stormingen. Bolsonaro, som er katolikk, lot seg gjendøpe i Jordanelven av en pinsepastor i 2016. Og både opp mot valget i 2018, og siden, har særlig en stor minoritet av pinsevenner og evangelikale kristne vært viktige politiske allierte for den tidligere presidenten.

– Som nordmenn har vi vanskelig for å forstå hvor viktig kirkene er som rom for politisk meningsdannelse, ei heller den appellen som Bolsonaro har i møte med velgere som er aktive religiøse, sier Ole Jakob Løland, førsteamanuensis ved Universitet i Sørøst-Norge (USN) med religion i Latin-Amerika som sitt spesialfelt.

– Hva ser de i ham?

– En sterk leder som forsvarer deres plass i det brasilianske samfunnet og deres interesser som en religiøs minoritet. De ser også en mann som står opp for det som de anser som sentrale kristne verdier – som handler om å bekjempe kjønnsideologi og stå opp for den tradisjonelle kjernefamilien.

Sådde tvil

Både stormingen og retorikken til Bolsonaro har mye til felles med det som skjedde i USA i 2021. Det er likevel noen forskjeller. I USA gikk demonstrantene til angrep på én statsmakt, den lovgivende. I Brasil har alle tre blitt angrepet.

Bolsonaro uttalte søndag ettermiddag at demonstrantene hadde «krysset en linje». I likhet med tidligere USA-president Donald Trump har imidlertid Bolsonaro de siste årene kontinuerlig sådd tvil om valgsystem og valgordning. Dette begynte allerede under valgkampen i 2018, da han ikke ble valgt i første runde.

På bakgrunn av Bolsonaros retorikk spådde politiske kommentatorer allerede i fjor at det brygget opp til en gjentakelse av det som skjedde i Washington 6. januar 2021.

[ – Stormingen av Brasilia kommer til å få omfattende konsekvenser ]

Brasil har en kort og skjør demokratisk historie. Landet var et militærdiktatur fra 1964 til 1985, og Bolsonaro har selv bakgrunn som yrkesoffiser. Han har innsatt andre militære i sentrale posisjoner i regjering og statsapparat, har snakket om å skyte politikere og å «meie ned venstrepakket», og snakket positivt om det brasilianske samfunnet slik det var under militærdiktaturet. Dette har appellert til velgere som har følt seg sviktet at det politiske systemet.

Tillitsmanko

Kirkenes makt i Brasil kan også dels forklares i lys av en mistillit til det politiske systemet som råder i Brasil, mener Ole Jakob Løland.

Han viser til at når forskere spør hvilke institusjoner folk har mest tillit til i Brasil, er det Den katolske kirke og militæret som scorer høyest.

Den katolske kirke har på sin side ikke gitt noen eksplisitt støtte til Bolsonaro:

– Noen vil mene at de har vært for vage i møte med ham, men den katolske bispekonferansen har vært tydelige på at de ikke støtter noen enkeltkandidat. De har derimot oppfordret borgerne til fri meningsutveksling og å engasjere seg for demokratiet. Den katolske kirke er etter mitt syn en liberal kraft når det gjelder å støtte demokratiet som system og styreform i Brasil, mener Løland.

[ Støre: – Vi fordømmer angrepene på Brasils demokratiske institusjoner ]

Konkurranse

– Har de katolske ledernes retorikk forandret seg i møte med at pinsekirkenes suksess?

– Det finnes absolutt voksende illiberale krefter i Den katolske kirke, men de har hittil ikke vunnet hegemoni. Jeg tror imidlertid at Bolsonaros forsvar av konservative posisjoner har bidratt til at de ikke har ført en skarpere retorikk mot ham. Det har på mange måter gått konkurranse i å være den mest iherdige forsvareren av kristne verdier, og mange katolikker beundrer pinsevennene for hvordan de har mobilisert politisk.

– Ser de at de kan få noen antidemokratiske «bedfellows» i kampen for disse sakene?

– Det tror jeg mange ser – og ikke liker.

[ Torkjell Leira: – Uten de evangelikale kirkenes støtte hadde ikke Jair Bolsonaro blitt valgt til president ]

Demokratisk teologi?

Løland sier det er vanskelig å svare på hvilke teologiske refleksjoner rundt demokratiet som finnes i de nye karismatiske kirkene.

– Forskere har vanskelig med å få innpass hos politikerne knyttet til disse kirkene, og vi vet i det hele tatt for lite om politisk holdningsdannelse blant denne minoriteten, som til sammen utgjør cirka 30 prosent av Brasils befolkning. På den ene siden kan deres politiske engasjement sies å styrke de illiberale kreftene. På den andre siden kan det faktum at de organiserer seg politisk, og blir representert i parlamentet, styrke demokratiet.

Når det gjelder lederskapet i Den katolske kirke, mener Løland at det har skjedd en forskyvning under pave Frans.

Løland er aktuell med en ny bok om den latinamerikanske pavens politiske teologi, og sier pave Frans legger vekt på sosioøkonomiske og økologiske spørsmål, mens kampen mot totalitære krefter er lite fremtredende sammenlignet med hva den var under Johannes Paul IIs pontifikat.

Sistnevnte satt på Peters stol mot slutten av den kalde krigen.

– Hos Frans, som kommer fra det globale sør, synes brutal fattigdom og den økologiske krisen å være mer prekær. Han har gått langt i å komme til forståelse med det kommunistiske Kina, og da han besøkte den arabiske halvøya hørtes ingen sterke pavelige rop om demokrati og menneskerettigheter. Hans konfrontasjon med Bolsonaro har heller aldri vært direkte, men den var synlig i spørsmålet om økologi og Amazonas, avslutter Løland.

[ Løland: – Pinsebeveglsens vektlegging av eksorsismer et språk og politisk kraft til demonisering av politiske motstandere. ]