Hva er det med Brasils pinsevenner?

2. oktober vant Luis Inácio Lula da Silva første valgomgang i det brasilianske presidentvalget. Ettersom Lula vant med mindre enn 50 prosent av stemmene er det nå i helgen klart for andre valgomgang. I mellomtiden har dette avstedkommet en sjelden debatt til en kristen dagsavis å være.

Urimelige anklager

I avisen Dagen har utgavesjef i Korsets Seier, Karl Andreas Jahr, gått til angrep på Torkjell Leira for å «demonisere» brasilianske protestanter ut fra deres støtte til Bolsonaro i 2018. Undertegnede kritiserte Jahrs anklager mot Leira som urimelige, særlig fordi Leira har gjort en prisverdig innsats med å formidle bakgrunnen for den problematiske støtte til Bolsonaro fra Brasils raskt voksende gruppe av protestanter, hvorav mange er pinsevenner.

Torkjell Leira har de siste ukene bidratt til å løfte det offentlige ordskiftet i Norge med grundige analyser omkring Brasils presidentvalg – et valg vi vanskelig kan overvurdere betydningen av: Både Brasils demokrati og verdens største regnskog står på spill i et valg med uoverskuelige konsekvenser. I dette valget fortsetter mange av Brasils karismatiske kristne å støtte en president som på lignende vis som Donald Trump har gått til åpent angrep på landets demokratiske institusjoner og forårsaket en katastrofal avskoging av Amazonas.

Da Jair Bolsonaros evangelikale kone hevdet at regjeringsbygget hadde vært besatt av demoner under Lulas regjeringsperiode var dette et effektivt angrep

Grupper vi ikke skal like

Jahr viser til at Brasil-eksperten peker på tre grupper som forsårsaket Bolsonaros valgseier i 2018: «godseierne, våpenlobbyen og selvfølgelig evangeliske kristne.» Jahr fortsetter: «Denne onde lederen støttes selvfølgelig av tre grupper vi ikke skal like.» Utgavesjefen i Korsets seier skriver som om det er en selvfølgelighet at vi ikke skal like evangeliske kristne. Dette er tendensiøst. I stedet for å ta Leiras analyser på ordet, insinuerer Jahr at Leira er drevet av å ikke «like» gruppen av kristne som har støttet Bolsonaro. Å så tvil om andres motiver fremfor å diskutere saken er ikke en god vei for å skape forståelse, særlig i dette spørsmålet. På toppen av dette hevder Jahr at mitt svarinnlegg i Dagen 9. oktober består av «misforståelser» som er «ganske grove», uten å konkretisere anklagen om grovhet.

For støtten fra brasilianske kristne til en radikal høyrepopulist som Jair Bolsonaro og tilsvarende motvilje mot en sentrum-venstre-kandidat, som bidro til å løfte den brasilianske underklassen ut av fattigdom gjennom sin presidentperiode, burde være en tankevekker i en kristen dagsavis i Norge.

Hvorfor omfavne Bolsonaro?

I stedet for å beskylde Leira, en Brasil-kjenner som har vært nærmere på realitetene i Latin-Amerikas største økonomi enn de fleste norske journalister, for å være «ideologisk styrt» og avfeie synspunktene hans som «fjerndiagnose» så burde en Korsets Seier-journalist engasjere seg i saken: Hva er det ved brasiliansk pinsekristendom som gjør at så mange flere pinsevenner enn gjennomsnittlige brasilianere omfavner en kontroversiell figur som Bolsonaro? Er det noe av fortolkningen av kristen tro som leder dem i denne retningen?

Leira peker i Morgenbladet 14. oktober på korrupsjonsskandalene rundt Lulas arbeiderparti som årsak til at mange valgte Bolsonaro i 2018 og fremdeles støtter ham. Det er åpenbart en viktig forklaring.

Flere velger side

Selv mener jeg det også er aspekter ved pinsekristendommen i Brasil som ligger bak: For det første har flere mektige pinseledere valgt politisk side enn tidligere. Enkelte av dem demoniserer og sprer usannheter om venstresiden. For det andre har pinsekristendommen bidratt til å polarisere brasiliansk politikk ved å angripe det de mener er en gudløs, liberal elite som truer den ekte kristendommen i Brasil på konspirativt vis. Dermed gir de populister som Bolsonaro en anledning til å konstruere ideen om at «det kristne Brasil» er truet av alle de andre, inkludert afrobrasilianske religiøse minoriteter. I denne valgkampen lå dette under for førstedame Michelle Bolsonaroas angrep på Lula for at sistnevnte deltok i en afrobrasiliansk Candomblé-seremoni.

En del brasilianske pinsevenner har vendt seg vekk fra Bolsonaro etter de siste fire årenes politiske styre og i stedet stemt på Lula. Mange angrer

For det tredje, gir pinsebevegelsens vektlegging av eksorsismer et språk og politisk kraft til demonisering av politiske motstandere på en måte som Brasil ikke har sett tidligere. Da Jair Bolsonaros evangelikale kone hevdet at regjeringsbygget hadde vært besatt av demoner under Lulas regjeringsperiode var dette et effektivt angrep blant annet på bakgrunn av sterke forestillinger om åndelig krigføring som spres gjennom pinsekirkenes forkynnelse og demonutdrivelser. Dette gjør en saklig politisk debatt vanskeligere, samtidig som det gir vann på mølla til noe av logikken som driver sosiale medier.

Utvalgt av Gud

For det fjerde, brukes den utbredte ideen i brasiliansk pinsekristendom om utvelgelse som et effektivt argument for at man bør stemme på enkeltpersoner i politikk. I denne presidentvalgkampen har denne ideen kommet helt til overflaten: I 2018 fremstilte Jair Bolsonaro seg implisitt som utvalgt av Gud. Nå sier førstedamen det rett ut: Denne mannen er utvalgt av Gud selv. Tydeligere kan det ikke sies – stem på Guds utvalgte!

En del brasilianske pinsevenner har vendt seg vekk fra Bolsonaro etter de siste fire årenes politiske styre og i stedet stemt på Lula. Mange angrer. Men en stor andel av dem holder fast ved Bolsonaro, selv etter presidentens håndtering av covid19-pandemien, som trolig har kostet mange mennesker livet.

I Bibelen står det «Du skal ikke drepe». Bolsonaros uvilje mot nedstengning og vaksiner har i realiteten drept mange. Det bør være en tankevekker for evangelikale kristne som går til stemmeurnene i Brasil i andre valgomgang 30. oktober.

[ Livsfarleg å vere miljøaktivist – 1.733 drepne på ti år ]