De oversette Nobel-favorittene

Torsdag kl. 13:00 annonserer Mats Malm og Svenska Akademien hvem som tildeles årets nobelpris i litteratur. Mens Samlaget håper å børste støv av pressemeldingen som forteller at Jon Fosse vinner prisen, har bookmakerne mest tro på Michel Houellebecq, Salman Rushdie, Anne Carson og Ngũgĩ wa Thiong’o.

Men langt ifra alle av forhåndsfavorittene er velkjente navn. Litteratur-nettstedet Literary Hub har samlet det som var bookmakernes drøye 40 forhåndsfavoritter den 26. september, og en gjennomgang viser at en fjerdedel av dem ikke er oversatt til norsk.

– Svært ofte er dette forfattere som har titler langt tilbake. Oftest vurderer vi titler som er kommet ut de siste årene. Derfor er ikke nobelpriskandidater øverst på vår agenda når vi vurderer nye utgivelser, sier Dagfinn Møller, redaksjonssjef for oversatt litteratur i Cappelen Damm.

[ Samlaget rigger seg for nobelpris til Jon Fosse ]

Ser ikke på bettinglister

Med serien «Oversette mesterverk» forsøker Cappelen Damm å rette søkelyset mot det forlaget beskriver som gjenoppdagede klassikere som aldri tidligere har blitt utgitt på norsk.

– Den serien inneholder gamle perler, men det er ikke hovedlinja vår. Når Gyldendal har flest nobelprisvinnere, er det fordi de har holdt på lengst. Vi jakter ikke dagens nobelprisvinnere, men de som kanskje kan vinne prisen om 20, 30 eller 40 år, forteller redaksjonssjef Dagfinn Møller.

Vi jakter ikke dagens nobelprisvinnere, men de som kanskje kan vinne prisen om 20, 30 eller 40 år

—  Dagfinn Møller, redaksjonssjef i Cappelen Damm

– Er vi gode nok til å lese og oversette bredt nok i Norge?

– Vi har rundt 20 oversettelser hvert år. Det betyr at vi bare tar toppen av det som utgis. Vi skulle ønske folk i større grad valgte å lese også utenlandsk litteratur. Houellebecq er et eksempel på en forfatter som ikke bare får gode kritikker, men som også får stadig flere lesere.

– Hvorfor hopper ikke forlagene på nobel-kandidatene som er «ledige»?

– Jeg tror det handler litt om hva vi sikter oss mest inn på. Disse kandidatene kan fortsatt være aktive forfattere, men representerer kanskje ikke det vi ser etter i dag. Jeg tror ikke det er mange i forlagene som ser på bettinglister når de jakter på bøker som skal oversettes. Det er ikke Nobelkomiteen som styrer våre utgivelser, sier Møller.

---

Disse nobelfavorittene er ikke oversatt til norsk

• Garielle Lutz (f. 1955), USA
• Robert Coover (f. 1932), USA (PS! Én novelle er å finne i Pax-antologien Moderne amerikanske fortellere fra 1969)
• Ryszard Krynicki (f. 1943), Polen
• Can Xue (f. 1953), Kina
• Gerald Murnane (f. 1939), Australia
• Scholastique Mukasonga (f. 1956), Rwanda
• Linton Kwesi Johnson (f. 1952), Jamaica/Storbritannia
• Xi Xi (f. 1938), Kina
• Martin Amis (f. 1949), Storbritannia
• Homero Aridjis (f. 1940), Mexico

---

Vil finne fremtidens nobelvinnere

Maria Horvei, nybakt redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug, er for første gang i en posisjon hvor hun «faktisk heier på noen». Hun krysser dermed fingrene for Margaret Atwood og Salman Rushdie, selv om hun ser for seg at Svenska Akademien kan ønske å gi prisen til et mer «otippad» navn.

– Men akademiet er kjent for å være uforutsigbart, og det mest uforutsigbare de kan gjøre nå er kanskje å gi den til en person høyt på lista.

Blant navnene som ikke er oversatt til norsk, er det ett navn Horvei trekker frem.

– Jeg er liker Linton Kwesi Johnsons poesi veldig godt, og var glad for å trykke et større essay om ham da jeg var redaktør i Vinduet. Han skriver på jamaicansk patois, og har sånn sett en spesifikk utfordring med tanke på oversettelse. Selv om det selvsagt ikke er umulig.

På spørsmål om hvorfor ikke forlag hopper på «ledige» nobelkandidater, bemerker hun at det å oversette en bok er en lang prosess.

– For hver bok ønsker forlaget å gjøre sitt ytterste for at de skal nå flest mulige lesere. Det å tråle bunnen blant mulige nobelkandidater, er rett og slett ikke mulig. Med tanke på den enorme mengden fantastiske forfattere, er det uunngåelig at noen ikke kommer gjennom til det norske markedet. Dessuten ønsker man jo ikke å overse fremtidens nobelprisvinnere heller. Det er ønskelig å gå inn i et forfatterskap på et tidlig tidspunkt og jobbe med det over tid.

– Er vi gode nok til å lese og oversette bredt nok i Norge?

– Ting har glippet, og det har vært strukturelle blindsoner, men jevnt over blir norske lesere representert for en enorm spennvidde av internasjonal litteratur. Oversatt-feltet har dessuten mindre økonomiske marginer enn norsk litteratur, som gjør noe med hva det er mulig å få ut. Vi kan ikke bare utgi masse bøker uten å ha ressurser til nå leserne.

[ Fosse-ferd i Hardanger: Kritiker mener lukket Jon Fosse-seminaret fremstår som en smøretur ]

Overtok vinneren på dagen

At tanzanianske Abdulrazak Gurnah skulle få Nobelprisen i 2021, var det ingen som forutså. Selv satt Cathrine Bakke Bolin, forlagssjef for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal, i et NRK-studio og kommenterte utdelingen.

– Mens jeg satt der fikk jeg en tekstmelding fra agenten hans som skrev at de ønsket å jobbe med Gyldendal. Aschehoug hadde gitt ut Gurnah på 1990-tallet, men rettighetene hadde ikke blitt fornyet. Så vi fikk et tilbud, og det takket vi ikke nei til.

I alt har Gyldendal utgitt 61 nobelprisvinnere, og er med det forlaget i verden med flest nobelprisvinnere i katalogen.

– Hvor viktig er en nobelpris?

– Nobelprisen er verdens viktigste litterære pris, så det sier seg selv at den er viktig. Det er gjevt når den går til et etablert forfatterskap, og så er det enda gjevere når prisen løfter frem et mer ukjent forfatterskap. Vårt oppdrag som forlag er å gi ut toneangivende litteratur som speiler verden vi lever i, og løfte frem de stemmene som best kan skildre den. Der har Nobelprisen en viktig oppgave og vi lener oss tungt på deres beslutninger.

[ NRK betaler stadig større summer for eksterne podkaster ]

«Langsiktige perspektiv»

Også Solum Bokvennen kan skilte med en del nobelprisvinnere i backlisten. Forlaget har utgitt 23 nobelprisvinnende forfattere. Syv av forfatterne på lista over dem bookmakerne har mest tro på i år, er utgitt på forlaget Solum Bokvennen.

– Ngũgĩ wa Thiong’o står høyt på lista, men jeg regner ikke med at det blir et afrikansk navn i år siden Gurnah fikk prisen i fjor. Vi har også håpet på den sørkoreanske poeten Ko Un. Selv har jeg veldig tro på rumenske Mircea Cartarescu, sier forlagssjef Gunnar Totland.

Allerede i 1999 utga forlaget hans roman Travesti, og fulgte seinere opp med blant annet Orbitor-trilogien. Forlagssjefen lover en ny stor Cartarescu-oversettelse til neste år.

– Hva tenker du om at dere har syv av årets forhåndsfavoritter?

– Det er i hvert fall et uttrykk for at vi har hatt et langsiktig perspektiv på vårt forleggeri, og at vi har jobbet med kvalitetslitteratur i mange år. Skal vi tro de som sitter i Nobelkomiteen, er det et tegn på kvalitet.

[ Litteraturkritikerne holder seg unna bestselger ]