Dette bør elever vite om jødenes historie

Einhart Lorenz er nestor i historiefaget, og en markert forsker og forfatter innen europeisk historie. For to år siden ga han ut sitt livsverk, den monumentale Jødenes historie i Europa.

Vårt Land skrev nylig om hvor lite norske elever lærer om historien til den jødiske minoritet. I historiefaget handlet det nesten utelukkende om forfølgelse og holocaust, noe som fikk undervisningslederne ved HL-senteret og de jødiske museene til å reagere:

– Hvis man lærer om en minoritet, men bare lærer at de er forfulgte, hva lærer du da egentlig om minoriteten? spurte Vibeke Kieding Banik, undervisningsleder ved HL-senteret, senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

[ Skolebøkene fremstiller jøder primært som ofre ]

Tydelige bidrag

Einhart Lorentz sier han skrev Jødenes historie i Europa nettopp for å få fram jødenes bidrag i den europeiske historien.

– Slik at deres historie ikke skal reduseres til holocaust og antisemittisme, understreker han.

Vårt Land har bedt ham om å skissere hva elever burde lære om dette, og Lorenz understreker at det finnes formidlingsmuligheter også langt utover fagene historie og KRLE/Religion og etikk:

– Jødenes bidrag er tydelig i vitenskapene, i fysikk, kjemi, medisin, men også innen filosofi, juss, psykologi, politikk, litteratur og kunst. Karl Marx var jøde, Sigmund Freud var jøde, Albert Einstein var jøde, det var også kunstnernavn som Gustav Mahler, Arnold Schönberg og Marc Chagall. Å trekke inn det jødiske i forbindelse med slike historiske skikkelser, tror jeg kan være viktig for å komplettere det bildet som gis av jødene, sier Lorenz og legger til:

– Også innen idrett, fra fotball til boksing, finnes det jøder som var foregangsmenn og -kvinner.

Minoritetserfaringer

Når det gjelder historiefaget spesielt, mener Lorenz at jødenes historie er et godt utgangspunkt for å formidle lange linjer. Det er en fortelling om hva flukt, eksil og immigrasjon har betydd både for storsamfunn og minoritet:

– I den sammenheng ser man hvordan flyktninger ikke bare er en belastning, men at de kommer med kunnskap og viten. Hvis du ser til Østerrike-Ungarn, som lenge var en verdensmakt, oppdaget Habsburgerne, at samfunnet ikke fungerte da de utviste jødene, fordi svært mange innen legestanden var jøder. Dermed ble de hentet tilbake. Det finnes også flere eksempler på samfunn der integrasjonen har gått veldig bra, slik som i Nederland, påpeker Lorenz.

[ Forlagene tar selvkritikk for manglende jødisk historiefremstilling ]

Gullaldre

Vårt Land skrev sist lørdag om at den jødiske kulturen i Rhinområdet nå er havnet på UNESCOs verdensarvliste. Dette er vuggen til de askenasiske jødene.

Lorenz sier det jødiske samfunnet her vitner om at det jødiske familiære nettverket spilte en viktig rolle for samhandling på tvers av fyrstedømmer og småstater i Europa:

– Jødene var de som hadde språkkunnskaper og familiære kontakter, og de betød derfor mye for handel og kunnskapsutveksling, sier han, og argumenterer for at det jødiske kontaktnettet også fikk stor betydning for den nederlandske gullalderen på 1600-tallet.

[ 'Jerusalem ved Rhinen' er blitt verdensarv ]

Ordet gullalder har vært brukt om mange epoker i europeisk historie. Lorenz sier at det for jødenes del har betegnet de periodene da man ikke ble forfulgt, og ikke ble forstyrret i hverdagen. Det gjelder ikke minst den iberiske halvøya fra 900-tallet til midten av 1100-tallet. Men denne perioden ble etterfulgt av tøffere tider, og i 1492, da Spanias siste muslimske kongerike falt, ble 150.000 jøder fordrevet.

– Mange flyktet til det osmanske riket og Italia, eller til «den nye verden» Amerika. Andre kom til Nederlandene, og dette ble en av nøklene til den oversjøiske handelen og blomstringstiden som Amsterdam opplevde, forklarer Lorenz.

Fra Mellom-Europa flyktet jødene både under korstogene og senere århundrer til Polen og Litauen, der en annen «gyllen tid» begynte: Her oppsto både fromhetsretningen hasidisme og den intellektuelle mitnagdim-bevegelsen på 1600- og 1700-tallet.

Ikke bare Midtøstens folk

Lorenz tror manglende bevisstheten om jødisk historie i norsk skole handler om flere ting: Det skyldes at den jødiske minoriteten i Norge er liten, men også at de mest kreative periodene faller inn under en epoke som vi ikke har vært så opptatt av, nemlig den «mørke middelalderen».

Men både den iberiske gullalderen og fortellingen om jødene i Rhinregionen er eksempler på lyse punkter i middelalderen.

– Og ikke minst forteller dette at jødene ikke bare er Midtøstens folk, men at de har hatt en bosetting i Europa som går mye lengre tilbake i tid enn mange andre «innvandrere» fra folkevandringstiden.

Først da aner man dimensjonene, ja, hvor fattig Europa egentlig er blitt.

—  Einart Lorenz

Hva har gått tapt?

Fraværet av dette i historiebøkene handler om ikke minst om følgene av 2. verdenskrig, mener Lorenz. Han poengterer at det var et viktig mål for nazistene å utslette jødene totalt – inkludert deres historie:

– Veldig mye gikk tapt. Millioner av mennesker – med et stort potensial – ble drept og utryddet. Men også det materielle ble tilintetgjort, slik som arbeidene til jødiske kunstnere, eller synagogene – som hadde en variert og interessant arkitektur. Tenk deg omvendt: Hva hadde gått tapt hvis noen hadde revet ned det meste av kirkebyggene i Norge og Europa?

[ Når språk og verdighet forsvinner, er det fortsatt masse gud igjen, sier Ida Jackson. ]

Selv tok Lorenz artium i Berlin i 1960, og han beskriver at mye har skjedd siden da:

– På det tidspunktet hadde man så vidt begynt å interessere seg litt for jødene, en historie som man hadde fortrengt lenge på grunn av holocaust. Siden har man dykket dypere inn i historien, fordi man er blitt bevisst på at holocaust ikke oppsto i et intet, og det samme har skjedd i andre europeiske land, som i Frankrike og Polen, der borgerlige og religiøse partier spilte en stor rolle i jødeforfølgelsene. Jeg vil si at det har vært nødvendig at fokus har ligget på antisemittisme og forfølgelseshistorien, men i dag har mange begynt å spørre seg: Hva har egentlig gått tapt? Hva ble tilintetgjort av muligheter og historie? Og først når man går tilbake i tid, og se hvilke rikholdige bidrag som kom fra jødene innen de store frigjøringsbevegelsene, musikk, litteratur, arkitektur, naturvitenskap, medisin og hygiene. Først da aner man dimensjonene, ja, hvor fattig Europa egentlig er blitt. Og å formidle dette ville være viktig oppgave i dagens skole, sier Lorenz.