Kultur

Forlagene tar selvkritikk for manglende jødisk historiefremstilling

SKOLE: Norske jøder er skuffet over å se hva læreverk i historiefaget forteller om den jødiske minoriteten. Forlagene sier seg enig i kritikken, men viser til plassmangel. To av dem varsler likevel nye digitale læringsressurser om jødisk historie.

– Det bøkene ikke formidler, er at jødene har vært en minoritet i Europa i 2.000 år, konstaterer Michael Gritzman.

Vårt Land fortalte onsdag at historien til den jødiske minoriteten er nærmest fraværende i norsk historieundervisning. Avisen har gjennomgått de nye læreverkene i historiefaget i videregående. Og her nevnes jødene knapt i andre sammenhenger enn holocaust, forfølgelse og staten Israel. Undervisningsledere ved HL-senteret og de jødiske museene forteller samtidig at de har inntrykk av at norske skoleelever forbinder jøder med nettopp dette. De etterlyser nå at flere perspektiver får plass i undervisningen.

– En tynn kopp te

Michael Gritzman og Rachel Mizrachi ved det Det Mosaiske Trossamfund i Oslo er skuffet over hvor mangelfulle læreverkene er.

– Hva er det dette skal forklare? spør Mizrachi og rister oppgitt på hodet, mens Gritzman utbryter «en tynn kopp te» når han får se en av få omtaler av jøder i læreverket Grunnbok i historie.

Her nevnes jøder først i et kapittel som omtaler islam, fulgt av en illustrasjon som trekker linjen fra «Kristendommen utvikles fra jødedommen» til «Konflikt mellom jøder og muslimer i Israel og Palestina».

– Dette er veldig uheldig, synes Mizrachi, og reagerer på at bare de tragiske sidene ved jødisk historie får plass i historieverkene.

Portretter av Rachel Mizravi og Michael Griesman ved Bergstein (Synagoge) i Oslo.

Hun har tidligere jobbet som såkalt jødisk veiviser, og er i dag skoleansvarlig for prosjektet «informasjonstiltak mot antisemittisme», som er støttet av departementet. Her tar hun imot skoleklasser til omvisning i synagogen.

– Vi prøver å vise at vi er mennesker, vi også. Mennesker som bidrar i samfunnet, sier Mizrachi, og sier mange elever ikke er klar over at jøder er en nasjonal minoritet.

– Elevene blir ofte overrasket når de møter meg, og ser at jeg ser norsk ut. Jeg føler at vi ofte blir sett på som noe fremmed og gammeldags.

Jeg føler at vi ofte blir sett på som noe fremmed og gammeldags.

—  Rachel Mizrachi

Varsler undervisningsopplegg

Forlagene som står bak læreverkene svarer at mangelen på jødisk historie handler om harde prioriteringer i historiefaget. Men to av dem varsler nå en gjennomgang:

– Dette er en helt legitim kritikk, sier historieredaktør Martin Austnes i Cappelen Damm, som står bak Alle tiders historie.

Forlaget sier de nå vil invitere HL-senteret til å lage et eget fordypningsopplegg om jødisk historie som del av nettressursene som følger læreverket.

Over 500 norske lærere har kjøpt lisens som gir tilgang til disse ressursene.

Austnes forteller at han også har hatt en samtale med forfatteren av det nye læreverket i historie og filosofi, som er programfag på VGS.

– Der kommer vi til å ta med mye jødisk filosofi og kulturhistorie, forteller han.

Dette er en helt legitim kritikk

—  Martin Austnes, historieredaktør i Cappelen Damm.

Forstår kritikken

Også Gyldendal åpner for at jødisk historie kan få større plass i de digitale læringsressursene som ledsager læreverket Perspektiver.

– Vi må langt på vei si at vi forstår kritikken og til dels kan være enig i den. Omtalen av jødisk kultur og historie er mindre grundig og omfangsrik enn vi skulle ønske, dette gjelder også andre grupper, minoriteter og hendelser, sier redaktør for historieverket Perspektiver fra Gyldendal, Anders Halvor Nes.

Han bemerker at historiefaget har et begrenset antall timer – færre nå enn tidligere – og bøkene kan ikke bli for omfangsrike med tanke på at de skal være overkommelige for elever og lærere.

Imidlertid sier han at oppgaver, nettressurser og mer generelle undervisningsopplegg er viktige supplement til læreverket.

Gyldendal vil nå vurdere om de skal lage nye ressurser som kan publiseres i læreverkets digitale del, opplyser Nes.

Illustrasjonsbilder til saken om Jøder og mangel på fokus om jødiske bidraget i norsk og europeisk historie i skolens undervisning og bøker.

– Ment som et tankekart

Aschehoug Undervisning er forlaget som står bak den nevnte Grunnbok i historie, med illustrasjonen som Gritzman og Mizrachi reagerer på. De har ikke slike planer, og redaksjonssjef Arne Fredrik Nilsen forsvarer illustrasjonen, og det at jøder ikke nevnes før islam introduseres i kapitlet Abrahams barn.

– Grepet vi har valgt, er å se på de felles trekkene som er mellom både islam, kristendom og jødedom, og hvor viktige disse er for europeisk kultur, sier Nilsen, og sier stoffet ikke «er ikke så strengt kronologisk som man gjerne er vant til, men forsøker å trekke linjer både framover og bakover.»

– Hvilke linjer trekkes bakover når det gjelder jødedommen spesifikt?

– Det vi tar opp her, er først og fremst knyttet til de felles røttene som de tre religionene har.

Nilsen sier Illustrasjonen ikke er ment «som en kausal linje, men som et tankekart over kapitlet som elevene kan jobbe videre med for å diskutere mulige sammenhenger mellom hendelser og prosesser over tid».

– Hvilke forsøk er det i denne boken på å se det jødiske som noe mer enn religion?

– Jeg skal være forsiktig med å si at jeg har den fulle oversikten. Men på generell basis kan jeg si at religion er tatt med for å kunne forklare dens betydning for viktige samfunns- og maktforhold. Vi har i så måte ikke viet noe særlig plass til å beskrive religionene i seg selv, og heller ikke de de mange ulike kulturene og folkegruppene som vårt samfunn består av. Det hører mer naturlig til andre fag.

Ikke minst i lys av vår tids rasismedebatt og det som kan se ut til å være økt antisemittisme, er det viktig at elevene får et bredt bilde av kulturer, religioner og minoriteter.

—  Arne Fredrik Nilsen, redaksjonssjef i Aschehoug Undervisning

Forsvarer prioriteringer

Nilsen sier det prioriteres hardt i historiefaget, og mener det er helheten i utdanningsløpet som teller.

– Vi har eksempelvis et KRLE-verk for ungdomstrinnet som heter Store spørsmål, der det er satt av mer plass til jødisk historie og kultur. Det vil også være naturlig å ta med i et verk for VG3 som kommer ut neste år.

– Undervisningslederne uttaler seg om hvilket inntrykk de har av elevenes kunnskapsnivå generelt. Inntrykket deres er at elevene forbinder jøder med holocaust og Israel/Palestina-konflikten. Lykkes man da i å bruke fagene til samlet å gi et bredere bilde av det jødiske er?

– Ikke nødvendigvis, hvis det er en riktig virkelighetsbeskrivelse. Jeg er enig i at det er sterkt problematisk for oss som samfunn hvis dette er hva elevene sitter igjen med. Ikke minst i lys av vår tids rasismedebatt og det som kan se ut til å være økt antisemittisme, er det viktig at elevene får et bredt bilde av kulturer, religioner og minoriteter. Vi skal gjøre vårt for å få fram dette i våre læremidler. Også er det viktig å si at dette er grunnbøker, og derfor et utgangspunkt som elever og skoler skal jobbe videre ut fra. Det er ikke slik at alt elevene skal lære, står i bøkene.

Vibeke Kieding Banik ved HL-senteret sier hun har fått en telefon fra Cappelen Damm etter at Vårt Land tok fatt i saken:

– Vi er enige om at jødisk historie vil være naturlig å ta opp i lys av læreplanen, som sier at elevene skal lære om nasjonale minoriteter, sier hun.

Portrett av Vibeke Kieding Banik ved HL-senteret // Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (Bygdøy, Oslo)

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur