Skolebøkene fremstiller jøder primært som ofre

Vårt Land har gjennomgått tre av de viktigste nye læreverkene i historiefaget i videregående, og sett på hvordan jøder og jødisk historie omtales. Hovedfunnet er at jøder nærmest utelukkende omtales i forbindelse med forfølgelser og 2. verdenskrig.

Spor av andre bidrag i europeisk og norsk historie er knapt til stede.

– Hvis man lærer om en minoritet, men bare lærer at de er forfulgte, hva lærer du da egentlig om minoriteten? spør Vibeke Kieding Banik, som er undervisningsleder ved HL-senteret i Oslo, senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Sammen med kolleger ved de jødiske museene i Oslo og Trondheim etterlyser hun nå større bredde i undervisningen om jøder i norsk skole.

---

Bøkene

Bøkene Vårt Land har kartlagt er historieverk for VG2/VG3 som alle er gitt ut etter fagfornyelsen. De aktuelle titlene er:

Grunnbok i historie (Aschehoug Undervisning) av Faust, Gravem, Korsvold, Njålsson og Ødegård

Alle tiders historie (Cappelen Damm) av Heum, Martinsen, Moum og Teige

Perspektiver (Gyldendal) av Madsen, Roaldset, Hansen og Sæther

Vi har ikke gjennomgått tilhørende nettressurser, men kun sett på de nye trykte utgavene, som følger de nye læreplanene (LK2020).

---

Jesus var jøde

Læreverkene som Vårt Land har undersøkt gjelder historiefaget i videregående. Alle er alle gitt ut etter fagfornyelsen. De er lagt opp kronologisk, og starter alle med fyldig omtale av oldtidens og antikkens kulturer.

Jøder eller jødedom nevnes imidlertid ikke før kristendommen introduseres, da helt kort i forbindelse med Jesu jødiske bakgrunn, uten større utdyping.

Unntaket er Grunnbok i historie, som nevner jøder innledningsvis i en generell del om kildekritikk, i form av en notis om Sions vises protokoller. I dette verket nevnes ikke jødedom i forbindelse med kristendom, men dukker det opp i kapitlet som introduserer islam, i forbindelse med et utsagn om at islam praktiserte religiøs toleranse, der «verken jøder eller kristne ble omvendt med tvang».

Samme kapitlet drøfter forholdet mellom Abrahams barn, ledsaget av et skjema som tegner historien fra «Kristendommen utvikles fra jødedommen» til «Konflikt mellom jøder og muslimer i Israel og Palestina».

Neste gang jøder nevnes i dette verket, er først i forbindelse med 1814 og jødeparagrafen. Det jødiske er fraværende i århundrene i mellom.

[ Hva ville Europa mistet hvis holocaust hadde skjedd tidligere? ]

Drev pengelån

Perspektiver og Alle Tiders historie nevner jøder i forbindelse med middelalder og nytid, men i begrenset omfang:

• I Perspektiver nevnes jøder helt kort i en passasje om Nederlandene. Der det heter at «Jøder og andre forfulgte religiøse minoriteter søkte tilflukt her. I rak motsetning til det som skjedde i Spania, trakk Nederland til seg store skarer høyt kvalifiserte immigranter som bidro til vekst og framgang».

• I Alle tiders historie nevnes jøder i en faktaramme med tittelen «Jødene som syndebukker i middelalderen». Her sies det at de var «en gruppe som skilte seg ut med sin egen religion og sine egne skikker, og som hadde vært utsatt for fordommer, diskriminering, forfølgelser og overgrep siden antikken. Mange steder fikk de ikke eie jord, og de var utestengt fra en rekke yrker i det kristne Europa. Derimot fikk de drive med pengeutlån mot renter, som kirken forbød kristne mennesker å gjøre. En del jøder klarte på denne måten å skaffe seg mye kapital, noe som gjorde at de ble lagt for hat (...)».

Israel-Palestina

Når det gjelder moderne tid, nevner alle bøkene 2. verdenskrig og jødeutryddelsene, med ulik vektlegging av bakteppet for nazistenes jødeforfølgelse. Kapitlene er koblet til det eneste kompetansemålet i læreplanen som spesifikt berører jødedom, nemlig et punkt som sier at elevene skal kunne «reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust».

Også Israel-Palestina-konflikten nevnes i alle bøker og behandles spesielt utførlig i Perspektiver.

Jødenes historie som minoritet i Norge og Europa behandles ikke. Samtidig er det flere andre folkegrupper og kulturer som er tilegnet egne kapitler. Perspektiver har eksempelvis underkapittel om nomadefolk i Afrika og dynastier i Midtens rike, mens Alle tiders historie har eget underkapittel om samisk kultur i middelalderen.

[ Lærebok droppet jødedom ]

Opp til læreren

– Den nye læreplanen er riktignok veldig åpen, men du skal ha en veldig interessert lærer for at det blir undervist om jødiske bidrag i forbindelse med norsk og europeiske historie, konstaterer Vibeke Banik ved HL-senteret.

Hun har ikke selv analysert lærebøkene etter fagfornyelsen, men bemerker at ingen av de gamle lærebøkene ga noen systematisk plass til jødisk historie.

– Jødisk historie er vond, men det er også en ekstremt rik historie. Men dette speiler lærebøkene i liten grad. Jødene er interessante fordi de har vært ofre, det er mitt inntrykk, sier Banik, og mener det ikke er tvil om at vekten i undervisningen ligger på holocaust.

– Det nevnes i forbindelse med 2. verdenskrig, noe som er bra isolert sett. Men jøder er også nevnt i de nye læreplanene i forbindelse med nasjonale minoriteter, og her er jeg ikke så sikker på om undervisningen blir så systematisk. Jeg tror jødene kan bli litt forbigått, og jeg tror at en del tenker at hvis man har undervist om holocaust, har man også undervist om jødene som en nasjonal minoritet, sier Banik.

Jeg tror at endel tenker at hvis man har undervist om holocaust, har man også undervist om jødene som en nasjonal minoritet.

—  Vibeke Banik, undervisningsleder HL-senteret

– Nesten fraværende

Det er tre fag som potensielt har rom for jødisk historie og kultur: KRLE/religion og etikk, samfunnskunnskap/samfunnsfag, i t+illegg til historie.

Vidar Paulsen ved Jødisk museum i Oslo sitter med inntrykket av at undervisningsløpet gir elevene et magert bilde av det jødiske. Ved museet møter han jevnlig elevgrupper, og opplever forskjell på de yngste og de eldre.

– De yngste er lite forutinntatte. Men når man kommer opp i trinnene, i ungdomsskole og videregående, ser vi at det jødiske knyttes enten til 2. verdenskrig eller diskusjonen om staten Israel. Den bredere forståelsen om jødenes plass i europeisk historie er derimot nesten fraværende, sier Paulsen.

Han peker på den store jiddiske sivilisasjonen i østeuropa, jødiske musikere, forfattere, filosofer og andre kulturpersonligheter, som noe det kunne vært naturlig å ta opp i undervisningen.

– Jeg vil si det er nødvendig å snakke om dette. Gjennom århundrer var jødene den eneste religiøse minoriteten i Vest-Europa, og disse erfaringene er overførbare til mange av de diskusjonene vi har om å være en minoritet i dag.

– Hva skal til for at det skjer?

– Lærere jobber under stort tidspress, derfor må dette ligge på et overordnet nivå. Det ville hatt mye å si hvis det ble betont i læreverkene, sier Paulsen.

Jeg vil si det er nødvendig å snakke om dette. Gjennom århundrer var jødene den eneste religiøse minoriteten i Vest-Europa

—  Vidar Paulsen, undervisningsleder Jødisk museum i Oslo

Minoritetshistorie

Karsten Korbøl ved Institutt for lærerutdanning og skoleforsking ved Universitetet i Oslo deltok i arbeidet med Perspektiver, og ledet faggruppen som laget utkastet til læreplanene i historie for videregående.

– Jeg tror problematikken kanskje gjelder minoriteter generelt. At det lett blir en offerfortelling, sier Korbøl.

– Har historiefaget beveget seg bort fra å være en majoritetshistorie?

– Det var et ønske da vi jobbet med læreplanen, at vi skulle få fram andre stemmer. Jeg skal ikke uttale meg for mye om lærebøkene, men jeg tror at de nye læreplanenes vekt på empati og å forstå mennesker i en kontekst, kan bidra til å utvide måten vi forholder oss til minoriteter på. Også de tverrfaglige temaene som ‘folkehelse og livsmestring’ og ‘demokrati og medborgerskap’ byr på åpninger for å prøve å forstå hvordan mennesker i ulike situasjoner har forsøkt å gjøre seg gjeldende i samfunnet, finne sin plass, og skape en identitet. Slik kan vi gå være lysere tider i møte, der vi beveger oss bort fra offerfortellingene, mener han.

Problematikken gjelder kanskje minoriteter generelt.

—  Karsten Korbøl, ledet faggruppen som laget utkastet til læreplanene

[ Etter krigen var det norske samfunnet taust om holocaust ]

– Utilsiktet effekt

Rune Frøhaug ved Jødisk museum Trondheim peker på at fagfornyelsen kan få en utilsiktet effekt ved at den på den ene side er blitt mindre spesifikk, men samtidig at den har blitt tydeligere når det gjelder holocaust, som trekkes fram som eksempel på folkemord.

– Dette kan ha et litt uheldig utslag med tanke på hva elevene lærer om jødene som en nasjonal minoritet, sier han, og legger til:

– Vi vil ikke at jødene skal forbindes bare med folkemord. Vi vil at de skal forbindes med at de er en nasjonal minoritet med et liv og en hverdag i Norge, sier han.

– Korbøl mener de nye læreplanene legger til rette for at andre sider av jødisk historie kan få plass. Er du enig?

– At det er mer åpent, og at man står friere som lærer til å velge, er riktig. På den annen side byr dette også på en mulighet til å velge bort. Det kan derfor være mange fordeler, men også muligheter for å unngå det. Som for eksempel om man føler men ikke kan nok om temaet eller har tid til å sette seg inn i det, ikke har personlig interesse eller av andre årsaker velger å nedprioritere denne tematikken, sier Frøhaug, og legger til at problematikken med manglende kunnskap om det jødiske neppe bare gjelder elevene:

– Dette er noe som hele samfunnet må se på.

Det kan derfor være mange fordeler, men også muligheter for å unngå det.

—  Rune Frøhaug, formidler Jødisk Museum Trondheim

[ – Gunvor Hofmo brukte hele livet til å fortelle hva krigen var ]