Byene Speyer, Worms og Mainz ligger som perler på en snor langs Rhinen rett sør for Frankfurt. I middelalderen var dette et sted hvor jødisk liv blomstret. Her oppsto den askenasiske jødiske grenen.
På sensommeren ble det klart at byene er kommet inn på UNESCOs liste over verdens fremste kulturminner og naturområder sammen med både Akropolis, Pyramidene og Geirangerfjorden – som et av få steder som er knyttet til det jødiske på den forjettede listen.
---
Askenaser
- Kommer fra det hebraiske ordet for ‘Tyskland’ (ashkenaz).
- Dette var først betegnelsen på den jødiske befolkningen i de tysktalende områdene ved Rhinen, samfunn som hadde røtter tilbake til romertiden. Utover i middelalderen, da stadig flere jøder flyttet både vestover til Frankrike og England og østover til Østerrike, Bøhmen, Polen og Russland, ble betegnelsen også brukt på disse.
- På grunn av jødeforforfølgelser i Polen og Russland på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, emigrerte mange askenasiske jøder til Storbritannia, Frankrike, USA og Canada.
- I dag utgjør askenasene cirka 75 prosent av verdens jøder, mot 90 prosent i 1931. (snl.no)
---

Hellige menigheter
Byene kalles bare SchUM, og de dannet i middelalderen et forbund som jøder i hele verden etterhvert kjente til.
– Akronymet SchUM kommer av forbokstavene til byenes hebraiske navn: Schpira, Warmaisa und Magenza, forklarer Susanne Urban, som forsker på den jødiske historien i Rhinområdet. Hun leder også stiftelsen Schum-Städte, et samarbeid mellom de lokale jødiske menighetene, og lokale og regionale myndigheter, som i flere år har ivret for at SchUM blir oppført på verdensarvlisten.
Urban forklarer at SchUM har vært et sentralt begrep, som et hovedsete for grenen av vest, midt- og østeuropeisk jødedom, askenasiske jøder.
– Her var det et åndelig og religiøst jødisk sentrum, og de tre menighetene ble kjent som ‘de hellige menigheter’, som SchUM, og også som ‘Jerusalem ved Rhinen’, sier Urban til Vårt Land.
[ Forlagene tar selvkritikk for manglende jødisk historiefremstilling ]
De vise menn fra Speyer
I dag jobber både lokale myndigheter og de jødiske menighetene her med å løfte fram en historie som mange har glemt. En som fronter prosjektet, er den tyske rapperen Ben Solomo. Han heter egentlig Jonathan Kalmanovich, et etternavn som er avledet fra Kalonymos. Dette var en betydningsfull jødisk slekt som utvandret fra Lucca i Italia på 1000-tallet til Rhinområdet.
Blant dem var rabbinere, filosofer og vitenskapsmenn, hvorav flere hørte til en gruppe lærde som ble «De vise menn fra Speyer».
Kalonymos-familien er også opphavet til bevegelsen hasidei ashkenaz, jødiske mystikere som virket i siste halvdel av 1100-tallet og på 1200-tallet.
Hasidei betyr «de fromme», og nettopp dette er hva mange forbinder med den askenasiske grenen av jødene, ifølge Urban.
Ny epoke
Innen arkitektur har SchUM-byene satt tydelige spor, og det er her vinner opphavet til uttrykket ‘Jerusalem ved Rhinen’, forklarer Urban.
Synagogen i Worm drar nemlig veksler på Salomos tempel i Jerusalem.
– Slik ble det ødelagte Jerusalem tatt til Worms, sier hun.
Denne synagogen etterfulgte en eldre synagoge, som hadde blitt ødelagt under jødeforfølgelsene som fulgte de to første korstogene.
Den nye synagogen ble reist i 1174/1175, i tett samarbeid med bygghytten ved domkirken i Worms. Og med sin romanske stil ble dette en nyskapning, som innledet en ny epoke innen europeisk synagogearkitektur. Den fikk to takhvelv og to utsmykkede søyler som viser til Salomos templet. Lesepulten ble plassert midt mellom søylene.
Lignende synagoger ble senere bygget i byer som Regensburg, Praha, Wien og Krakow.

Herjinger
Synagogen fikk imidlertid ikke stå urørt. Under jødeforfølgelsene som fulgte pesten på midten av 1300-tallet, kjent som svartedauden, fikk den store skader. Den ble bygget opp igjen, men nå i gotisk stil. Også forfølgelsene i 1615 førte til store skader, og under krystallnatten i 1938 ble den påtent, og brant fullstendig ut. De neste årene ble murene revet. Enkelte bygningsdeler ble imidlertid skjult, og benyttet til å bygge opp igjen synagogen etter krigen. Men i 2010 ble også denne synagogen forsøkt påtent.
I byene vitner også mye annet om det jødisk livet i middelalderen. I Speyer kan man fortsatt se ruinene etter mellomeuropas eldste mikvé, altså en type basseng som brukes for ritalbad. Byene har alle jødiske gravlunder, der ‘Hellig sand’ i Worms, er den eldste bevarte jødiske gravplassen i Europa. Steinene har inskripsjoner tilbake til 1000-tallet. Men også her har forfølgelsene satt spor, og kirkegården har vært vandalisert flere ganger gjennom årene.
Shoah
Fortellingen om SchUM er derfor også en mørk historie, og gjennom 2. verdenskrig og shoah ble det jødiske samfunnet nesten komplett utslettet, forklarer Urban.
– Bare en eneste jøde overlevde i Speyer. Det er først siden 90-tallet og den tyske gjenforeningen, som førte til innvandring fra tidligere Sovjetunionen og andre østblokkland, at en ny jødisk menighet ble grunnlagt, sier hun.

Historien i Worms ligner, og siden 2. verdenskrig har jødene i byen vært medlemmer av menigheten i Mainz. Men det lille jødiske samfunnet var preget av stor fattigdom etter krigen.
– Først med innvandringen ble det igjen feiret bryllup og barnefødsler, og i 2010 ble det innviet en ny spektakulær synagoge i Mainz, som trekker på SchUM menighetene og knytter an til de 1.000 år gamle røttene, sier Urban, som oppfordrer besøkende også til å ta en tur innom, for å se at det igjen er et levende jødisk liv i SchUM:
– Det gjør det mulig å erfare SchUM også som moderne arkitektur – selv om denne bygningen ikke tilhører UNESCO-arven, sier hun.
Mainz, som i middelalderen var hovedsetet for byforbundet, vil snart få en egen besøkspaviljong. Og allerede finnes mange tilbud. Det holdes foredragsrekker og filmvisninger, og det har vokst fram jødiske kulturdager. Årets festival pågår for øyeblikket, og i det jødiske museet i Worms finnes en en egen utstilling om historien til SchUM.
[ Hva ville Europa mistet hvis holocaust hadde skjedd tidligere? ]
1.700 år med jødisk liv
Arbeidet med å komme inn på UNESCO-listen ble initiert i 2004. Det er ikke tilfeldig at beslutningen ble tatt i år. I år markeres nemlig 1.700 år med jødisk liv i Tyskland, til minne om at at keiser Konstantin i 321 sendte et dekret til den romerske ledelsen i Køln, som understreket at også jøder skulle kalles til å sitte i byens rådsforsamling. Dette er i dag en viktig historisk kilde, som vitner om at det i senantikken fantes et jødisk samfunn nord for Alpene. Dokumentet tilhører i dag Vatikanets samlinger, men befinner seg nå i Køln, der det skal vises gjennom noen uker som del av en ny utstilling om jødisk liv ved kunstmuseet Kolumba.