Kirkeutmeldinger gir utfordringer

Etter vedtaket om likekjønnet vigsel har 1.139 personer meldt seg ut av Den norske kirke, deriblant medarbeidere ansatt i kirken. I henhold til Kirkeloven må de nå se seg om etter ny jobb.

– Jeg kommer til å savne arbeidsmiljøet, fellesskapet og arbeidsoppgavene. Men jeg vil ikke savne Den norske kirke som sådan, sier Svein Anton Hansen, som slutter i jobben som kontorsekretær i Eigersund kirkekontor i slutten av februar.

LES OGSÅ: Brev fra Jerusalem utfordrer Trump

Hansen meldte seg ut av den lutherske folkekirken allerede i 2009, fordi han var sterkt uenig i utnevnelsen av Erling Pettersen til Stavanger-biskop. Hansen mente Pettersen var for liberal. Men han fortsatte likevel i deltidsstillingen, etter en overenskomst med kirkevergen i Eigersund. Samtidig har han hatt halv stilling som forsamlingsleder for Misjonssambandet i Sandnes.

Han forteller at grunnen til at han nå slutter i stillingen i Den norske kirke, først og fremst er at han har fått en annen deltidsstilling i Norea mediemisjon.

– Men ville samvittigheten din tillatt deg å fortsette i Den norske kirke, også etter vedtaket om likekjønnet vigsel?

– Vedtaket har ikke gitt meg mer lyst til å jobbe i Den norske kirke, for å si det på en litt trøndersk måte.

Til frikirke

Bente Pladsen var en av de sentrale aktørene i Levende folkekirke, som jobbet mot at Kirkemøtet skulle vedta en kjønnsnøytral vigselsliturgi. De siste tolv årene har hun vært diakon i Tønsberg domkirke.

– Jeg meldte meg ut av kirken tirsdag og sa opp jobben dagen etter, sier hun.

Pladsen forteller at hun har sett på jobben som et kall. Nå føler hun seg fremmedgjort av den teologiske utviklingen i sin egen kirke. Derfor har hun heller ikke ønsket å be biskopen om en dispensasjon som kunne latt henne fortsette i jobben etter å ha meldt seg ut.

– Jeg kunne nok fått dispensasjon. Men jeg vil definitivt ikke jobbe i en kirke som har en slik teologi, sier Pladsen til Vårt Land. Nå har hun meldt seg inn i Tønsberg Frikirke.

Venter avklaring

Bispemøtet ba i september Kirkerådet om å avklare de juridiske og arbeidsrettslige forhold som dette temaet reiser. Kirkerådets utredning er ennå ikke klar. Men Bispemøtets preses ga i høst signaler om at det ikke vil bli lagt opp til noen myk linje ovenfor ansatte som melder seg ut:

– En kirkelig ansatt som melder seg ut av Den norske kirke skal ikke kunne forvente å få dispensasjon fra medlemskapskravet. Når det gjelder vigslede medarbeidere er det uaktuelt med dispensasjon, sa preses Helga Haugland Byfuglien til Vårt Land, etter at Bispemøtet hadde drøftet saken i høst.

LES OGSÅ: Pinsebevegelsen vurderer å få sin egen generalsekretær

Flinke folk

Da Svein Anton Hansen meldte seg ut i 2009, drøftet han sitt ansettelsesforhold med den lokale kirkevergen og prosten, men unnlot ellers å snakke offentlig om saken. Nå frykter han at en hard håndheving av Kirkelovens krav (se faktaboks), vil medføre en stor utfordring for rekrutteringen til og bemanningen i Den norske kirke.

– Jeg kan forstå hvordan biskopen tenker. Men på den annen side må det viktigste være at kirken har arbeidstakere som er dyktige på sitt fagområde. Da kan det ikke være avgjørende med kirkemedlemskap, mener Hansen. Han har full forståelse for at medlemskap er nødvendig for vigslede stillinger og andre stillinger som tydelig innebærer å «fremme kirkens interesser».

– Men Den norske kirke bør ikke lage en ordning som avskjærer dyktige medarbeidere fra å gjøre en jobb for kirken. Her bør de vise større fleksibilitet, sier han.

Med unntak av prestene har de aller fleste tilsatte i Den norske kirke lokalt kirkelig fellesråd i de enkelte kommuner som arbeidsgiver.

– Jeg er ansatt av fellesrådet i Eigersund, og der har ikke biskopen noe de skulle sagt. Så det er strengt tatt pussig at en fellesrådsansatt skal søke biskopen om dispensasjon, når biskopen formelt sett ikke skal ha noe med ansettelsen å gjøre, sier Hansen.

LES OGSÅ: – Sekulære kan ikke kjempe for muslimer