Kirkevergen i Oslo: «Alle som spør, vil få søkerlister hos oss»

– Vi praktiserer størst mulig grad av åpenhet i alle saker. Så alle som spør, vil få søkerlister hos oss. Selv om vi ikke er forpliktet til å gjøre det, har vi valgt å følge dette prinsippet, sier Kjetil Haga, Kirkeverge i Oslo.

Vårt Land har de siste ukene omtalt kirkemusikk-ansettelser. Creo, som organiserer kirkemusikerne, har ropt varsku på vegne av kirkemusikken, og vært kritiske til at fellesråd ansetter ufaglærte fremfor kirkemusikere med utdanning. Da Vårt Land omtalte dette, og begynte å søke om innsyn i ansettelsessaker, endret KA sitt råd om offentleglovas stilling i Den norske kirke.

Det skjedde samtidig som Vårt Land ble nektet innsyn i søkerlisten til en stilling i Sandnes. Argumentet er at offentleglova må vike for personvernhensyn for Den norske kirkes del.

Vil følge loven

En rundspørring Vårt Land har gjort, viser at det nå råder usikkerhet i fellesråd og bispedømmeråd om veien videre:

– Fram til nå har vi praktisert åpenhet, som om vi er forpliktet til å følge offentlighetsloven. Men de siste dagene synes jeg dette er blitt mye mer komplisert, sier Asbjørn Paulsen, kirkeverge i Fredrikstad.

– Nå ser vi at det har kommet en ny tolkning og forståelse av rettssituasjonen, og en anbefaling fra KA om at vi må be om samtykke fra søkerne til å offentliggjøre navnene. Dette blir i så fall å snu vår praksis opp ned, sier Steinar Skomdal, stiftsdirektør i Nidaros.

Organene som Vårt Land har snakket med, har til nå pleid å opplyse om offentleglova i utlysningene, og gitt søkere anledning til å be om å bli unntatt offentlighet. I vurderingen om ønsket skal tas til følge, forteller Skomdal i Nidaros at de har lagt offentleglova til grunn. Han sier bispedømmet heretter vil vurdere sin praksis, og at dette blir viktig når de snart skal lyse ut jobben som domprost i Nidarosdomen, etter Ragnhild Jepsen som er blitt ny biskop i Bjørgvin.

[ Anklager norsk barnefilm for blackface ]

Lyser ut domprost-jobb

– Denne ansettelsen blir en av de første anledningene til å vurdere vår praksis. Før vi setter annonsen på trykk, må vi få en avklaring fra Kirkerådet. Men dette er en stilling som jeg mener har offentlig interesse, og der offentligheten bør ha innsyn i søkerlisten. Spørsmålet er hvordan vi heretter skal håndtere det, sier Skomdal.

– Vil dere gjøre noen selvstendig vurdering av om bestemmelser i personvernforskriften kan åpne for å følge offentleglova?

– Vi sitter ikke selv med mye juridisk kompetanse, og må i denne saken lene oss på rådene fra Kirkerådet og KA.

Freddy Knutsen, stiftsdirektør i Hamar, mener det er viktig at de mange kirkelige organene har lik praksis. Han sier Hamar ønsker å fortsette med å offentliggjøre søkerlister, og har lagt til grunn at de har hatt tilstrekkelig behandlingsgrunnlag etter personvernforskriften til å gjøre dette. Nå avventer de nærmere veiledning fra Kirkerådet og KA.

Også Kirkevergen i Bergen er avventende. Mette Svanes sier de vil gjennomgå opplysningene som de gir om offentleglova i utlysningstekstene, og vurdere behovet for samtykke.

[ Creo: – Dette er et hemmelighold som ikke kler kirken ]

Kandidatene kan trekke seg

Oslo kirkelige fellesråd, som er det største fellesrådet, ser på sin side ingen grunn til å endre praksis.

Kirkeverge Kjetil Haga sier de til nå har praktisert full åpenhet, og også i fremtiden vil gi ut søkerlister til både andre søkere og presse. Han synes ikke at det er kommet fram tilstrekkelige grunner til å gjøre ting annerledes.

– Dere tenker ikke at personvernforskriften setter en skranke for muligheten til å følge offentleglova?

– Nei, vi har ikke oppfattet det sånn. Vi oppfatter det sånn at det å gi ut søkerlister er noe vi har anledning til å gjøre, og at dette er forsvarlig ut fra et offentlighets- og åpenhetsprinsipp. Men vi gir alltid kandidater en mulighet til å trekke seg før vi offentliggjør søkerlisten, sier han.

Offentlige anskaffelser

Kirkevergen i Fredrikstad, Asbjørn Paulsen, mener spørsmålet om offentleglovas stilling, må få følger på flere felt. Han spør om Fellesrådene kan pålegges å følge også annet lovverk, herunder Lov om offentlig anskaffelser.

– Kirkerådet har signalisert at inntil videre, så opptrer vi i kirken som at vi er offentlige. Men når det gjelder prosjekter om kirkebygg og forvaltningen av dem, så oppleves det fordyrende og kompliserende at vi følger lov om offentlige anskaffelser, og må lyse ut på Doffin. Det ville vært viktig, at man nå vurderte hvorvidt vi faktisk er nødt til å følge dette lovverket. Jeg har forventninger til at vi kan komme ut på en annen side i dette spørsmålet, sier Paulsen.

[ Marie Aubert: – Håpet lyser i Svein Ellingsens salmer ]

Frykter skråplan

Spørsmålet om personvernhensyn kan hindre kirken i å praktisere åpenhet rundt søkerlister, blir nå en kirkepolitisk sak.

Åpen Folkekirke samles til landsmøte andre helg i mars. I forbindelse med at organisasjonen skal vedta nytt valgprogram, legges det nå fram et forslag om at Kirkemøtet skal be lovgiver om å endre Lov om trossamfunn, dersom det viser seg at forvaltningsloven, offentleglova og regler om offentlige organer i arkivlova ikke har sterkt nok vern i Den norske kirke.

Forslaget kommer fra Gunnar Winther, tidligere kirkeverge, i dag leder for Åpen Folkekirkes regionlag i Nidaros, og medlem av programkomiteen som står bak valgprogrammet:

– Sett i lys av de siste ukers utvikling har jeg funnet det nødvendig å foreslå et tillegg, sier Winther, som mener åpenhet ligger i hjertet av Åpen Folkekirkes mandat.

Han mener den siste tidens diskusjon rundt kirkemusikeransettelser viser nødvendigheten av å følge det nevnte lovverket og praktisere åpenhet:

– Jeg frykter at vi nå kan havne på et skråplan, der vi også lukker oss på andre måter, sier Winther.

[ Orgelnestor kritisk til ansettelsesprosess i Nidarosdomen ]

Vil endre offentleglova

Presseorganisasjonene ser en annen mulighet til å styrke offentleglovas stilling i Den norske kirke.

Sindre Granly Meldalen, jurist i Norges Presseforbund, og en av Norges fremste eksperter på innsyn, mener offentleglova er moden for revisjon, i lys av Europarådets konvensjon om innsyn i offentlige dokumenter, Tromsø-konvensjonen.

Den trådte i kraft i 2020, og er den første bindende internasjonale konvensjonen som anerkjenner allmenn rett til innsyn i offentlig virksomhet. Den slår fast at landene som har ratifisert avtalen, også kan beslutte at reglene om offentlighet omfatter «fysiske eller juridiske personer i den grad de utfører offentlige oppgaver eller driver virksomhet med offentlige midler, i samsvar med nasjonal lovgivning».

Presseorganisasjonene jobber i dag for at dette punktet skal tas inn norsk lovverk, og Meldalen mener kirken vil falle inn under en slik bestemmelse:

– Kirken er i hovedsak finansiert av det offentlige, og hvis man innfører denne bestemmelsen i offentleglova, hadde man løst dette for kirkens del, sier Meldalen, som mener spørsmålet om offentleglovas stilling i Den norske kirke, er en prinsipielt interessant sak:

– For intensjonen har aldri vært at kirken skulle organisere seg bort fra offentlighetsloven, påpeker han.

Kirkerådet opplyser at overføringene til kirken fra stat og kommune i 2021 utgjorde 6,16 milliarder kroner.